JakobKapittel 2

Mine søsken, hold ikke troen på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, samtidig som dere gjør forskjell på folk.
Brørne mine, de må ikkje ha trua på vår Herre Jesus Kristus, herlegdomens Herre, samstundes som de gjer forskjell på folk.
For om det kommer en mann inn i forsamlingen deres med gullring på fingeren og fine klær, og det også kommer inn en fattig mann i skitne klær,
For om det kjem ein mann inn i forsamlinga dykkar med gullring og fine klede, og det også kjem inn ein fattig mann i skitne klede,
og dere ser med velvilje på den som bærer de fine klærne og sier: «Vær så god, sett deg her på denne gode plassen», mens dere sier til den fattige: «Du kan stå der borte, eller sett deg ned her ved føttene mine»,
og de ser på han med dei fine kleda og seier: «Du kan setja deg her på den gode plassen», men til den fattige seier de: «Du kan stå der borte, eller setja deg ned ved føtene mine»,
har dere ikke da skapt splittelse blant dere selv og blitt dommere med onde tanker?
har de ikkje då vorte usikre i dykk sjølve og vorte dommarar med vonde tankar?
Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verdens øyne til å være rike i tro og arvinger til det riket han har lovet dem som elsker ham?
Høyr, mine kjære brør: Har ikkje Gud valt ut dei som er fattige i verda til å vera rike i tru og arvingar til det riket han har lova dei som elskar han?
Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere for domstolene?
Men de har vanæra den fattige. Er det ikkje dei rike som undertrykkjer dykk og dreg dykk for domstolane?
Er det ikke de som spotter det gode navnet som er påkalt over dere?
Er det ikkje dei som spottar det gode namnet som er nemnt over dykk?
Hvis dere derimot oppfyller den kongelige lov etter Skriften: «Du skal elske din neste som deg selv», da gjør dere rett.
Om de oppfyller den kongelege lova etter Skrifta: «Du skal elska nesten din som deg sjølv», då gjer de vel.
Men hvis dere gjør forskjell på folk, begår dere synd og blir av loven avslørt som lovbrytere.
Men om de gjer forskjell på folk, gjer de synd og vert avslørt av lova som lovbrytarar.
For den som holder hele loven, men snubler i én ting, er blitt skyldig i alle.
For den som held heile lova, men snublar i éin ting, har gjort seg skuldig i alt.
For han som sa: «Du skal ikke drive hor», sa også: «Du skal ikke slå i hjel.» Hvis du ikke driver hor, men slår i hjel, er du blitt en lovbryter.
For han som sa: «Du skal ikkje driva hor», sa også: «Du skal ikkje slå i hel.» Om du ikkje driv hor, men slår i hel, har du vorte ein lovbrytar.
Tal slik og handle slik som de som skal dømmes etter frihetens lov.
Tal og handle slik som dei som skal dømast etter fridomens lov.
For dommen er ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertigheten triumferer over dommen.
For domen er utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn sigrar over domen.
Hva gagner det, mine søsken, om noen sier at han har tro, men ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?
Kva gagnar det, brørne mine, om nokon seier han har tru, men ikkje har gjerningar? Kan vel trua frelsa han?
Hvis en bror eller søster er uten klær og mangler mat for dagen,
Om ein bror eller ei syster er nakne og manglar mat for dagen,
og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette», men ikke gir dem det kroppen trenger, hva gagner det?
og ein av dykk seier til dei: «Gå i fred, varm dykk og et dykk mette», men ikkje gjev dei det kroppen treng, kva gagnar det?
Slik er det også med troen: Hvis den ikke har gjerninger, er den død i seg selv.
Slik er det også med trua: Har ho ikkje gjerningar, er ho død i seg sjølv.
Men noen vil si: «Du har tro, og jeg har gjerninger.» Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger.
Men nokon vil seia: «Du har tru, og eg har gjerningar.» Vis meg trua di utan gjerningar, så skal eg visa deg trua mi gjennom gjerningane mine.
Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også demonene tror det – og skjelver av frykt!
Du trur at Gud er éin? Det gjer du vel i. Også dei vonde åndene trur det – og skjelv.
Men vil du innse, du tomme menneske, at troen uten gjerninger er unyttig?
Men vil du innsjå, du tomme menneske, at trua utan gjerningar er uverksam?
Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger da han bar sin sønn Isak opp på alteret?
Vart ikkje Abraham, far vår, rettferdiggjort av gjerningar då han ofra Isak, son sin, på altaret?
Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og ved gjerningene ble troen fullkommen.
Du ser at trua verka saman med gjerningane hans, og gjennom gjerningane vart trua fullenda.
Og Skriften ble oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet», og han ble kalt Guds venn.
Slik vart Skrifta oppfylt som seier: «Abraham trudde Gud, og det vart rekna han til rettferd», og han vart kalla Guds ven.
Dere ser altså at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger og ikke av tro alene.
De ser at eit menneske vert rettferdiggjort av gjerningar og ikkje berre av tru.
Ble ikke også skjøgen Rahab rettferdiggjort av gjerninger da hun tok imot budbærerne og sendte dem bort en annen vei?
Vart ikkje også Rahab, skjøkja, rettferdiggjort av gjerningar då ho tok imot sendeboda og sende dei ut ein annan veg?
For likesom kroppen er død uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.
For liksom kroppen utan ånd er død, slik er også trua utan gjerningar død.