FLOGVIT
Tema
.bible

JohannesKapittel 15

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis Jesu bildeBli i meg, så blir jeg i dere

Johannes 15 inneholder Jesu siste «Jeg er»-ord: Jeg er det sanne vintreet. Dette er intimt fellesskapsspråk - Jesus som stammen, vi som grenene, i livgivende forbindelse. Kapitlet handler om å bli i Kristus og bære frukt.

1

Jeg er det sanne vintreet

Jeg er det sanne vintreet, og min Far er vinbonden.

v.1
2

Beskjæring

Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver gren som bærer frukt, beskjærer han så den skal bære mer frukt.

v.2
3

Dere er alt rene

Dere er allerede rene på grunn av ordet jeg har talt til dere.

v.3
4

Bli i meg

Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik grenen ikke kan bære frukt av seg selv hvis den ikke blir på vintreet, kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.

v.4
5

Uten meg kan dere ingenting

Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ikke gjøre noe.

v.5
6

Kastet ut og visner

Den som ikke blir i meg, blir kastet ut som en gren og visner. De samles sammen og kastes på ilden og brenner opp.

v.6
7

Be om hva dere vil

Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gitt dere.

v.7
8

Faderen æres

Ved dette blir min Far herliggjort: at dere bærer mye frukt og viser dere å være mine disipler.

v.8
9

Bli i min kjærlighet

Slik som Faderen har elsket meg, har også jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.

v.9
10

Fullkommen glede

Dette har jeg sagt til dere for at min glede skal være i dere, og for at deres glede skal bli fullkommen.

v.11
11

Elsk hverandre

Dette er mitt bud: at dere skal elske hverandre, slik jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn denne: at noen gir sitt liv for sine venner.

v.12, 13
12

Venner, ikke tjenere

Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.

v.15
Jeg er det sanne vintreet, og min Far er vinbonden.
Ἐγώ εἰμι ἡ ἄμπελος ἡ ἀληθινή, καὶ ὁ πατήρ μου ὁ γεωργός ἐστιν·
Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver gren som bærer frukt, beskjærer han så den skal bære mer frukt.
πᾶν κλῆμα ἐν ἐμοὶ μὴ φέρον καρπὸν αἴρει αὐτό, καὶ πᾶν τὸ καρπὸν φέρον καθαίρει αὐτὸ ἵνα ⸂καρπὸν πλείονα⸃ φέρῃ.
Dere er allerede rene på grunn av ordet jeg har talt til dere.
ἤδη ὑμεῖς καθαροί ἐστε διὰ τὸν λόγον ὃν λελάληκα ὑμῖν·
Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik grenen ikke kan bære frukt av seg selv hvis den ikke blir på vintreet, kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.
μείνατε ἐν ἐμοί, κἀγὼ ἐν ὑμῖν. καθὼς τὸ κλῆμα οὐ δύναται καρπὸν φέρειν ἀφʼ ἑαυτοῦ ἐὰν μὴ ⸀μένῃ ἐν τῇ ἀμπέλῳ, οὕτως οὐδὲ ὑμεῖς ἐὰν μὴ ἐν ἐμοὶ ⸀μένητε.
Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ikke gjøre noe.
ἐγώ εἰμι ἡ ἄμπελος, ὑμεῖς τὰ κλήματα. ὁ μένων ἐν ἐμοὶ κἀγὼ ἐν αὐτῷ οὗτος φέρει καρπὸν πολύν, ὅτι χωρὶς ἐμοῦ οὐ δύνασθε ποιεῖν οὐδέν.
Den som ikke blir i meg, blir kastet ut som en gren og visner. De samles sammen og kastes på ilden og brenner opp.
ἐὰν μή τις ⸀μένῃ ἐν ἐμοί, ἐβλήθη ἔξω ὡς τὸ κλῆμα καὶ ἐξηράνθη, καὶ συνάγουσιν αὐτὰ καὶ εἰς τὸ πῦρ βάλλουσιν καὶ καίεται.
Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gitt dere.
ἐὰν μείνητε ἐν ἐμοὶ καὶ τὰ ῥήματά μου ἐν ὑμῖν μείνῃ, ὃ ἐὰν θέλητε ⸀αἰτήσασθε καὶ γενήσεται ὑμῖν·
Ved dette blir min Far herliggjort: at dere bærer mye frukt og viser dere å være mine disipler.
ἐν τούτῳ ἐδοξάσθη ὁ πατήρ μου ἵνα καρπὸν πολὺν φέρητε καὶ ⸀γένησθε ἐμοὶ μαθηταί.
Slik som Faderen har elsket meg, har også jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.
καθὼς ἠγάπησέν με ὁ πατήρ, κἀγὼ ⸂ὑμᾶς ἠγάπησα⸃, μείνατε ἐν τῇ ἀγάπῃ τῇ ἐμῇ.
Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.
ἐὰν τὰς ἐντολάς μου τηρήσητε, μενεῖτε ἐν τῇ ἀγάπῃ μου, καθὼς ἐγὼ ⸂τὰς ἐντολὰς τοῦ πατρός μου⸃ τετήρηκα καὶ μένω αὐτοῦ ἐν τῇ ἀγάπῃ.
Dette har jeg sagt til dere for at min glede skal være i dere, og for at deres glede skal bli fullkommen.
ταῦτα λελάληκα ὑμῖν ἵνα ἡ χαρὰ ἡ ἐμὴ ἐν ὑμῖν ⸀ᾖ καὶ ἡ χαρὰ ὑμῶν πληρωθῇ.
Dette er mitt bud: at dere skal elske hverandre, slik jeg har elsket dere.
Αὕτη ἐστὶν ἡ ἐντολὴ ἡ ἐμὴ ἵνα ἀγαπᾶτε ἀλλήλους καθὼς ἠγάπησα ὑμᾶς·
Ingen har større kjærlighet enn denne: at noen gir sitt liv for sine venner.
μείζονα ταύτης ἀγάπην οὐδεὶς ἔχει, ἵνα τις τὴν ψυχὴν αὐτοῦ θῇ ὑπὲρ τῶν φίλων αὐτοῦ.
Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.
ὑμεῖς φίλοι μού ἐστε ἐὰν ποιῆτε ⸀ἃ ἐγὼ ἐντέλλομαι ὑμῖν.
Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.
οὐκέτι ⸂λέγω ὑμᾶς⸃ δούλους, ὅτι ὁ δοῦλος οὐκ οἶδεν τί ποιεῖ αὐτοῦ ὁ κύριος· ὑμᾶς δὲ εἴρηκα φίλους, ὅτι πάντα ἃ ἤκουσα παρὰ τοῦ πατρός μου ἐγνώρισα ὑμῖν.
Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer, slik at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn.
οὐχ ὑμεῖς με ἐξελέξασθε, ἀλλʼ ἐγὼ ἐξελεξάμην ὑμᾶς, καὶ ἔθηκα ὑμᾶς ἵνα ὑμεῖς ὑπάγητε καὶ καρπὸν φέρητε καὶ ὁ καρπὸς ὑμῶν μένῃ, ἵνα ὅ τι ἂν αἰτήσητε τὸν πατέρα ἐν τῷ ὀνόματί μου δῷ ὑμῖν.
Dette befaler jeg dere: at dere skal elske hverandre.
ταῦτα ἐντέλλομαι ὑμῖν ἵνα ἀγαπᾶτε ἀλλήλους.
Når verden hater dere, så vit at den har hatet meg før dere.
Εἰ ὁ κόσμος ὑμᾶς μισεῖ, γινώσκετε ὅτι ἐμὲ πρῶτον ⸀ὑμῶν μεμίσηκεν.
Hadde dere vært av verden, ville verden elsket sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere fra verden, derfor hater verden dere.
εἰ ἐκ τοῦ κόσμου ἦτε, ὁ κόσμος ἂν τὸ ἴδιον ἐφίλει· ὅτι δὲ ἐκ τοῦ κόσμου οὐκ ἐστέ, ἀλλʼ ἐγὼ ἐξελεξάμην ὑμᾶς ἐκ τοῦ κόσμου, διὰ τοῦτο μισεῖ ὑμᾶς ὁ κόσμος.
Husk det ordet jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt mitt ord, vil de også holde deres.
μνημονεύετε τοῦ λόγου οὗ ἐγὼ εἶπον ὑμῖν· Οὐκ ἔστιν δοῦλος μείζων τοῦ κυρίου αὐτοῦ· εἰ ἐμὲ ἐδίωξαν, καὶ ὑμᾶς διώξουσιν· εἰ τὸν λόγον μου ἐτήρησαν, καὶ τὸν ὑμέτερον τηρήσουσιν.
Men alt dette vil de gjøre mot dere på grunn av mitt navn, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg.
ἀλλὰ ταῦτα πάντα ποιήσουσιν ⸂εἰς ὑμᾶς⸃ διὰ τὸ ὄνομά μου, ὅτι οὐκ οἴδασιν τὸν πέμψαντά με.
Hvis jeg ikke hadde kommet og talt til dem, hadde de ikke hatt synd. Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd.
εἰ μὴ ἦλθον καὶ ἐλάλησα αὐτοῖς, ἁμαρτίαν οὐκ ⸀εἴχοσαν· νῦν δὲ πρόφασιν οὐκ ἔχουσιν περὶ τῆς ἁμαρτίας αὐτῶν.
Den som hater meg, hater også min Far.
ὁ ἐμὲ μισῶν καὶ τὸν πατέρα μου μισεῖ.
Hvis jeg ikke hadde gjort de gjerningene blant dem som ingen annen har gjort, hadde de ikke hatt synd. Men nå har de sett dem, og likevel hatet både meg og min Far.
εἰ τὰ ἔργα μὴ ἐποίησα ἐν αὐτοῖς ἃ οὐδεὶς ἄλλος ⸀ἐποίησεν, ἁμαρτίαν οὐκ ⸀εἴχοσαν· νῦν δὲ καὶ ἑωράκασιν καὶ μεμισήκασιν καὶ ἐμὲ καὶ τὸν πατέρα μου.
Men dette skjer for at ordet som står skrevet i deres lov, skal bli oppfylt: «De hatet meg uten grunn.»
ἀλλʼ ἵνα πληρωθῇ ὁ λόγος ὁ ⸂ἐν τῷ νόμῳ αὐτῶν γεγραμμένος⸃ ὅτι Ἐμίσησάν με δωρεάν.
Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg.
⸀Ὅταν ἔλθῃ ὁ παράκλητος ὃν ἐγὼ πέμψω ὑμῖν παρὰ τοῦ πατρός, τὸ πνεῦμα τῆς ἀληθείας ὃ παρὰ τοῦ πατρὸς ἐκπορεύεται, ἐκεῖνος μαρτυρήσει περὶ ἐμοῦ·
Og dere skal også vitne, for dere har vært med meg fra begynnelsen.
καὶ ὑμεῖς δὲ μαρτυρεῖτε, ὅτι ἀπʼ ἀρχῆς μετʼ ἐμοῦ ἐστε.
←→