FLOGVIT
.bible

JohannesKapittel 13

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Det siste måltidMMLJ

Innstiftelsen av nattverden. Johannes har fotvaskingen.

MatteusMatt 26:20-30

20Da kvelden kom, lå han til bords med de tolv.

21Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»

22Da ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: «Det er vel ikke jeg, Herre?»

23Han svarte: «Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg.»

24Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for ham om han aldri var født.»

25Judas, han som forrådte ham, tok til orde og sa: «Det er vel ikke jeg, rabbi?» Jesus svarte ham: «Du har sagt det.»

26Mens de spiste, tok Jesus et brød, velsignet det, brøt det og ga det til disiplene og sa: «Ta og spis! Dette er mitt legeme.»

27Og han tok et beger, takket, ga dem det og sa: «Drikk alle av det!

28For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse.

29Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen da jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.»

30Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

MarkusMark 14:17-26

17Da kvelden kom, kom han med de tolv.

18Mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg, en som spiser med meg.»

19De ble bedrøvet og begynte å si til ham, én etter én: «Det er vel ikke meg?»

20Han sa til dem: «Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg.

21For Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.»

22Mens de spiste, tok han et brød, velsignet og brøt det, og ga dem det. Og han sa: «Ta imot. Dette er min kropp.»

23Så tok han et beger, takket og ga dem det, og de drakk alle av det.

24Og han sa til dem: «Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange.»

25Sannelig, jeg sier dere: Jeg skal ikke lenger drikke av vintreets frukt før den dagen da jeg drikker den ny i Guds rike.»

26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

LukasLuk 22:14-23

14Da timen kom, inntok han sin plass ved bordet sammen med apostlene.

15Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet sammen med dere før jeg skal lide.

16For jeg sier dere: Jeg skal ikke spise det igjen før det er fullkommet i Guds rike.»

17Så tok han et beger, takket og sa: «Ta dette og del det mellom dere.

18For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.»

19Så tok han et brød, takket, brøt det og ga det til dem og sa: «Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»

20Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere.

21Men se, hånden til ham som forråder meg, er med meg her på bordet.

22For Menneskesønnen går bort slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!»

23Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Johannes(du leser)

1Det var like før påskehøytiden. Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.

2Under måltidet – djevelen hadde allerede lagt det i hjertet på Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham –

3og Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk tilbake til Gud,

4reiste han seg fra måltidet, la av seg kappen, tok et linklede og bandt det om seg.

5Deretter helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkleet han hadde rundt seg.

6Han kom da til Simon Peter. Peter sa til ham: «Herre, er det du som vasker mine føtter?»

7Jesus svarte og sa til ham: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.»

8Peter sa til ham: «Aldri i evighet skal du vaske mine føtter!» Jesus svarte ham: «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg.»

9Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!»

10Jesus sa til ham: «Den som er badet, trenger bare å vaske føttene, for han er ellers helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.»

11For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»

12Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen og satt seg til bords igjen, sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort med dere?

13Dere kaller meg Mester og Herre, og dere sier rett, for det er jeg.

14Når da jeg, Herren og Mesteren, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter.

15For jeg har gitt dere et forbilde, for at dere skal gjøre slik jeg har gjort mot dere.

16Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En tjener er ikke større enn sin herre, og en utsending er ikke større enn den som har sendt ham.

17Hvis dere vet dette, er dere salige dersom dere gjør det.

18Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men det skjer for at Skriften skal bli oppfylt: 'Den som spiser mitt brød, har løftet sin hæl mot meg.'

19Jeg sier dere dette nå, før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at JEG ER.

20Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot en jeg sender, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»

21Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i ånden, og han vitnet og sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»

22Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.

23En av disiplene, han som Jesus elsket, lå til bords ved Jesu bryst.

24Simon Peter ga ham et tegn for at han skulle spørre hvem det var han talte om.

25Han lente seg da mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»

26Jesus svarte: «Det er han jeg gir brødstykket til etter at jeg har dyppet det.» Så dyppet han brødstykket og ga det til Judas, sønn av Simon Iskariot.

27Og etter brødstykket fór Satan inn i ham. Da sa Jesus til ham: «Det du gjør, gjør det snart.»

28Men ingen av dem som lå til bords, forsto hvorfor han sa dette til ham.

29Siden Judas hadde pengekassen, trodde noen at Jesus sa til ham: «Kjøp det vi trenger til høytiden,» eller at han skulle gi noe til de fattige.

30Da han hadde tatt brødstykket, gikk han straks ut. Og det var natt.

Det var like før påskehøytiden. Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
Πρὸ δὲ τῆς ἑορτῆς τοῦ πάσχα εἰδὼς ὁ Ἰησοῦς ὅτι ⸀ἦλθεν αὐτοῦ ἡ ὥρα ἵνα μεταβῇ ἐκ τοῦ κόσμου τούτου πρὸς τὸν πατέρα ἀγαπήσας τοὺς ἰδίους τοὺς ἐν τῷ κόσμῳ εἰς τέλος ἠγάπησεν αὐτούς.
Under måltidet – djevelen hadde allerede lagt det i hjertet på Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham –
καὶ δείπνου ⸀γινομένου, τοῦ διαβόλου ἤδη βεβληκότος εἰς τὴν καρδίαν ⸂ἵνα παραδοῖ αὐτὸν Ἰούδας Σίμωνος ⸀Ἰσκαριώτου⸃,
og Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk tilbake til Gud,
⸀εἰδὼς ὅτι πάντα ⸀ἔδωκεν αὐτῷ ὁ πατὴρ εἰς τὰς χεῖρας, καὶ ὅτι ἀπὸ θεοῦ ἐξῆλθεν καὶ πρὸς τὸν θεὸν ὑπάγει,
reiste han seg fra måltidet, la av seg kappen, tok et linklede og bandt det om seg.
ἐγείρεται ἐκ τοῦ δείπνου καὶ τίθησιν τὰ ἱμάτια καὶ λαβὼν λέντιον διέζωσεν ἑαυτόν·
Deretter helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkleet han hadde rundt seg.
εἶτα βάλλει ὕδωρ εἰς τὸν νιπτῆρα, καὶ ἤρξατο νίπτειν τοὺς πόδας τῶν μαθητῶν καὶ ἐκμάσσειν τῷ λεντίῳ ᾧ ἦν διεζωσμένος.
Han kom da til Simon Peter. Peter sa til ham: «Herre, er det du som vasker mine føtter?»
ἔρχεται οὖν πρὸς Σίμωνα Πέτρον. ⸀λέγει ⸀αὐτῷ· Κύριε, σύ μου νίπτεις τοὺς πόδας;
Jesus svarte og sa til ham: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.»
ἀπεκρίθη Ἰησοῦς καὶ εἶπεν αὐτῷ· Ὃ ἐγὼ ποιῶ σὺ οὐκ οἶδας ἄρτι, γνώσῃ δὲ μετὰ ταῦτα.
Peter sa til ham: «Aldri i evighet skal du vaske mine føtter!» Jesus svarte ham: «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg.»
λέγει αὐτῷ Πέτρος· Οὐ μὴ νίψῃς ⸂μου τοὺς πόδας⸃ εἰς τὸν αἰῶνα. ἀπεκρίθη ⸂Ἰησοῦς αὐτῷ⸃· Ἐὰν μὴ νίψω σε, οὐκ ἔχεις μέρος μετʼ ἐμοῦ.
Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!»
λέγει αὐτῷ Σίμων Πέτρος· Κύριε, μὴ τοὺς πόδας μου μόνον ἀλλὰ καὶ τὰς χεῖρας καὶ τὴν κεφαλήν.
Jesus sa til ham: «Den som er badet, trenger bare å vaske føttene, for han er ellers helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.»
λέγει αὐτῷ ⸀ὁ Ἰησοῦς· Ὁ λελουμένος ⸂οὐκ ἔχει χρείαν⸃ ⸂εἰ μὴ⸃ τοὺς πόδας νίψασθαι, ἀλλʼ ἔστιν καθαρὸς ὅλος· καὶ ὑμεῖς καθαροί ἐστε, ἀλλʼ οὐχὶ πάντες.
For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
ᾔδει γὰρ τὸν παραδιδόντα αὐτόν· διὰ τοῦτο εἶπεν ⸀ὅτι Οὐχὶ πάντες καθαροί ἐστε.
Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen og satt seg til bords igjen, sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort med dere?
Ὅτε οὖν ἔνιψεν τοὺς πόδας αὐτῶν ⸀καὶ ἔλαβεν τὰ ἱμάτια αὐτοῦ ⸂καὶ ἀνέπεσεν⸃, πάλιν εἶπεν αὐτοῖς· Γινώσκετε τί πεποίηκα ὑμῖν;
Dere kaller meg Mester og Herre, og dere sier rett, for det er jeg.
ὑμεῖς φωνεῖτέ με Ὁ διδάσκαλος καὶ Ὁ κύριος, καὶ καλῶς λέγετε, εἰμὶ γάρ.
Når da jeg, Herren og Mesteren, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter.
εἰ οὖν ἐγὼ ἔνιψα ὑμῶν τοὺς πόδας ὁ κύριος καὶ ὁ διδάσκαλος, καὶ ὑμεῖς ὀφείλετε ἀλλήλων νίπτειν τοὺς πόδας·
For jeg har gitt dere et forbilde, for at dere skal gjøre slik jeg har gjort mot dere.
ὑπόδειγμα γὰρ ἔδωκα ὑμῖν ἵνα καθὼς ἐγὼ ἐποίησα ὑμῖν καὶ ὑμεῖς ποιῆτε.
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En tjener er ikke større enn sin herre, og en utsending er ikke større enn den som har sendt ham.
ἀμὴν ἀμὴν λέγω ὑμῖν, οὐκ ἔστιν δοῦλος μείζων τοῦ κυρίου αὐτοῦ οὐδὲ ἀπόστολος μείζων τοῦ πέμψαντος αὐτόν.
Hvis dere vet dette, er dere salige dersom dere gjør det.
εἰ ταῦτα οἴδατε, μακάριοί ἐστε ἐὰν ποιῆτε αὐτά.
Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men det skjer for at Skriften skal bli oppfylt: 'Den som spiser mitt brød, har løftet sin hæl mot meg.'
οὐ περὶ πάντων ὑμῶν λέγω· ἐγὼ οἶδα ⸀τίνας ἐξελεξάμην· ἀλλʼ ἵνα ἡ γραφὴ πληρωθῇ· Ὁ τρώγων ⸀μου τὸν ἄρτον ἐπῆρεν ἐπʼ ἐμὲ τὴν πτέρναν αὐτοῦ.
Jeg sier dere dette nå, før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at JEG ER.
ἀπʼ ἄρτι λέγω ὑμῖν πρὸ τοῦ γενέσθαι, ἵνα ⸂πιστεύσητε ὅταν γένηται⸃ ὅτι ἐγώ εἰμι.
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot en jeg sender, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»
ἀμὴν ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ὁ λαμβάνων ⸀ἄν τινα πέμψω ἐμὲ λαμβάνει, ὁ δὲ ἐμὲ λαμβάνων λαμβάνει τὸν πέμψαντά με.
Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i ånden, og han vitnet og sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»
Ταῦτα εἰπὼν ⸀ὁ Ἰησοῦς ἐταράχθη τῷ πνεύματι καὶ ἐμαρτύρησεν καὶ εἶπεν· Ἀμὴν ἀμὴν λέγω ὑμῖν ὅτι εἷς ἐξ ὑμῶν παραδώσει με.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.
⸀ἔβλεπον εἰς ἀλλήλους οἱ μαθηταὶ ἀπορούμενοι περὶ τίνος λέγει.
En av disiplene, han som Jesus elsket, lå til bords ved Jesu bryst.
⸀ἦν ἀνακείμενος εἷς ⸀ἐκ τῶν μαθητῶν αὐτοῦ ἐν τῷ κόλπῳ τοῦ Ἰησοῦ, ὃν ἠγάπα ὁ Ἰησοῦς·
Simon Peter ga ham et tegn for at han skulle spørre hvem det var han talte om.
νεύει οὖν τούτῳ Σίμων Πέτρος ⸂πυθέσθαι τίς ἂν εἴη⸃ περὶ οὗ λέγει.
Han lente seg da mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»
⸀ἀναπεσὼν ἐκεῖνος οὕτως ἐπὶ τὸ στῆθος τοῦ Ἰησοῦ λέγει αὐτῷ· Κύριε, τίς ἐστιν;
Jesus svarte: «Det er han jeg gir brødstykket til etter at jeg har dyppet det.» Så dyppet han brødstykket og ga det til Judas, sønn av Simon Iskariot.
⸀ἀποκρίνεται ὁ Ἰησοῦς· Ἐκεῖνός ἐστιν ᾧ ἐγὼ ⸀βάψω τὸ ψωμίον ⸂καὶ δώσω αὐτῷ⸃· ⸂βάψας οὖν⸃ τὸ ⸀ψωμίον δίδωσιν Ἰούδᾳ Σίμωνος ⸀Ἰσκαριώτου.
Og etter brødstykket fór Satan inn i ham. Da sa Jesus til ham: «Det du gjør, gjør det snart.»
καὶ μετὰ τὸ ψωμίον τότε εἰσῆλθεν εἰς ἐκεῖνον ὁ Σατανᾶς. λέγει οὖν αὐτῷ ⸀ὁ Ἰησοῦς· Ὃ ποιεῖς ποίησον τάχιον.
Men ingen av dem som lå til bords, forsto hvorfor han sa dette til ham.
τοῦτο δὲ οὐδεὶς ἔγνω τῶν ἀνακειμένων πρὸς τί εἶπεν αὐτῷ·
Siden Judas hadde pengekassen, trodde noen at Jesus sa til ham: «Kjøp det vi trenger til høytiden,» eller at han skulle gi noe til de fattige.
τινὲς γὰρ ἐδόκουν, ἐπεὶ τὸ γλωσσόκομον ⸀εἶχεν Ἰούδας, ὅτι λέγει αὐτῷ ⸀ὁ Ἰησοῦς· Ἀγόρασον ὧν χρείαν ἔχομεν εἰς τὴν ἑορτήν, ἢ τοῖς πτωχοῖς ἵνα τι δῷ.
Da han var gått ut, sa Jesus: «Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham.
Ὅτε ⸀οὖν ἐξῆλθεν ⸀λέγει Ἰησοῦς· Νῦν ἐδοξάσθη ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου, καὶ ὁ θεὸς ἐδοξάσθη ἐν αὐτῷ·
Hvis Gud er herliggjort i ham, skal også Gud herliggjøre ham i seg selv, og han skal snart herliggjøre ham.
⸂εἰ ὁ θεὸς ἐδοξάσθη ἐν αὐτῷ,⸃ καὶ ὁ θεὸς δοξάσει αὐτὸν ἐν ⸀αὑτῷ, καὶ εὐθὺς δοξάσει αὐτόν.
Mine barn, ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, og som jeg sa til jødene: 'Dit jeg går, kan dere ikke komme,' slik sier jeg nå også til dere.
τεκνία, ἔτι μικρὸν μεθʼ ὑμῶν εἰμι· ζητήσετέ με, καὶ καθὼς εἶπον τοῖς Ἰουδαίοις ὅτι Ὅπου ⸂ἐγὼ ὑπάγω⸃ ὑμεῖς οὐ δύνασθε ἐλθεῖν, καὶ ὑμῖν λέγω ἄρτι.
Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.
ἐντολὴν καινὴν δίδωμι ὑμῖν ἵνα ἀγαπᾶτε ἀλλήλους, καθὼς ἠγάπησα ὑμᾶς ἵνα καὶ ὑμεῖς ἀγαπᾶτε ἀλλήλους.
Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
ἐν τούτῳ γνώσονται πάντες ὅτι ἐμοὶ μαθηταί ἐστε, ἐὰν ἀγάπην ἔχητε ἐν ἀλλήλοις.
Simon Peter sa til ham: «Herre, hvor går du?» Jesus svarte: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere.»
Λέγει αὐτῷ Σίμων Πέτρος· Κύριε, ποῦ ὑπάγεις; ⸀ἀπεκρίθη Ἰησοῦς· Ὅπου ὑπάγω οὐ δύνασαί μοι νῦν ἀκολουθῆσαι, ⸂ἀκολουθήσεις δὲ ὕστερον⸃.
Peter sa til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg!»
λέγει αὐτῷ ⸀ὁ Πέτρος· Κύριε, διὰ τί οὐ δύναμαί σοι ⸀ἀκολουθῆσαι ἄρτι; τὴν ψυχήν μου ὑπὲρ σοῦ θήσω.
Jesus svarte: «Vil du gi ditt liv for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»
⸀ἀποκρίνεται Ἰησοῦς· Τὴν ψυχήν σου ὑπὲρ ἐμοῦ θήσεις; ἀμὴν ἀμὴν λέγω σοι, οὐ μὴ ἀλέκτωρ φωνήσῃ ἕως οὗ ⸀ἀρνήσῃ με τρίς.
←→