FLOGVIT
.bible

JohannesKapittel 17

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis Jesu bønnJesus ber for sine

Johannes 17 kalles Jesu «yppersteprestlige bønn» - hans bønn til Faderen like før arrestasjonen. Jesus ber for seg selv, for disiplene, og for alle som skal komme til tro gjennom deres ord. Det er den lengste av Jesu bønner i evangeliene.

1

Timen er kommet

Dette talte Jesus. Så løftet han blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg.

v.1
2

Det evige liv

Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.

v.3
3

Fullført gjerningen

Jeg har herliggjort deg på jorden ved å fullføre det verket du ga meg å gjøre.

v.4
4

Herligheten fra før verden ble til

Og nå, Far, herliggjør du meg hos deg selv med den herligheten jeg hadde hos deg før verden ble til.

v.5
5

Bønn for disiplene

Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem du har gitt meg, for de er dine.

v.9
6

Bevar dem i ditt navn

Jeg er ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det du har gitt meg, så de kan være ett, slik vi er ett.

v.11
7

Ikke ta dem ut av verden

Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra den onde.

v.15
8

Hellige dem i sannheten

Hellige dem i sannheten. Ditt ord er sannhet.

v.17
9

Som du sendte meg

Slik du har sendt meg til verden, har også jeg sendt dem til verden.

v.18
10

Bønn for alle troende

Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som kommer til tro på meg gjennom deres ord.

v.20
11

At de alle må være ett

Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Må også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.

v.21
12

Jeg vil at de skal være der jeg er

Far, det du har gitt meg – jeg vil at der jeg er, skal også de være hos meg, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.

v.24
Dette talte Jesus. Så løftet han blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg.
Ταῦτα ⸀ἐλάλησεν Ἰησοῦς, καὶ ⸂ἐπάρας τοὺς ὀφθαλμοὺς αὐτοῦ εἰς τὸν οὐρανὸν εἶπεν⸃· Πάτερ, ἐλήλυθεν ἡ ὥρα· δόξασόν σου τὸν υἱόν, ⸀ἵνα ὁ ⸀υἱὸς δοξάσῃ σέ,
For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle dem du har gitt ham.
καθὼς ἔδωκας αὐτῷ ἐξουσίαν πάσης σαρκός, ἵνα πᾶν ὃ δέδωκας αὐτῷ ⸀δώσῃ αὐτοῖς ζωὴν αἰώνιον.
Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.
αὕτη δέ ἐστιν ἡ αἰώνιος ζωὴ ἵνα γινώσκωσι σὲ τὸν μόνον ἀληθινὸν θεὸν καὶ ὃν ἀπέστειλας Ἰησοῦν Χριστόν.
Jeg har herliggjort deg på jorden ved å fullføre det verket du ga meg å gjøre.
ἐγώ σε ἐδόξασα ἐπὶ τῆς γῆς, τὸ ἔργον ⸀τελειώσας ὃ δέδωκάς μοι ἵνα ποιήσω·
Og nå, Far, herliggjør du meg hos deg selv med den herligheten jeg hadde hos deg før verden ble til.
καὶ νῦν δόξασόν με σύ, πάτερ, παρὰ σεαυτῷ τῇ δόξῃ ᾗ εἶχον πρὸ τοῦ τὸν κόσμον εἶναι παρὰ σοί.
Jeg har åpenbart ditt navn for de menneskene du ga meg fra verden. De var dine, og du ga dem til meg, og de har holdt ditt ord.
Ἐφανέρωσά σου τὸ ὄνομα τοῖς ἀνθρώποις οὓς ⸀ἔδωκάς μοι ἐκ τοῦ κόσμου. σοὶ ἦσαν κἀμοὶ αὐτοὺς ⸁ἔδωκας, καὶ τὸν λόγον σου τετήρηκαν.
Nå vet de at alt du har gitt meg, er fra deg.
νῦν ἔγνωκαν ὅτι πάντα ὅσα ⸀δέδωκάς μοι παρὰ σοῦ ⸀εἰσιν·
For de ordene du ga meg, har jeg gitt dem. De har tatt imot dem og virkelig forstått at jeg utgikk fra deg, og de har trodd at du har sendt meg.
ὅτι τὰ ῥήματα ἃ ⸀ἔδωκάς μοι δέδωκα αὐτοῖς, καὶ αὐτοὶ ἔλαβον καὶ ἔγνωσαν ἀληθῶς ὅτι παρὰ σοῦ ἐξῆλθον, καὶ ἐπίστευσαν ὅτι σύ με ἀπέστειλας.
Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem du har gitt meg, for de er dine.
ἐγὼ περὶ αὐτῶν ἐρωτῶ· οὐ περὶ τοῦ κόσμου ἐρωτῶ ἀλλὰ περὶ ὧν δέδωκάς μοι, ὅτι σοί εἰσιν,
Alt mitt er ditt, og alt ditt er mitt, og jeg er herliggjort i dem.
καὶ τὰ ἐμὰ πάντα σά ἐστιν καὶ τὰ σὰ ἐμά, καὶ δεδόξασμαι ἐν αὐτοῖς.
Jeg er ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det du har gitt meg, så de kan være ett, slik vi er ett.
καὶ οὐκέτι εἰμὶ ἐν τῷ κόσμῳ, καὶ ⸀αὐτοὶ ἐν τῷ κόσμῳ εἰσίν, κἀγὼ πρὸς σὲ ἔρχομαι. πάτερ ἅγιε, τήρησον αὐτοὺς ἐν τῷ ὀνόματί σου ᾧ δέδωκάς μοι, ἵνα ὦσιν ἓν ⸀καθὼς ἡμεῖς.
Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, unntatt fortapelsens sønn, for at Skriften skulle bli oppfylt.
ὅτε ἤμην μετʼ ⸀αὐτῶν ἐγὼ ἐτήρουν αὐτοὺς ἐν τῷ ὀνόματί σου ⸀ᾧ δέδωκάς μοι, ⸀καὶ ἐφύλαξα, καὶ οὐδεὶς ἐξ αὐτῶν ἀπώλετο εἰ μὴ ὁ υἱὸς τῆς ἀπωλείας, ἵνα ἡ γραφὴ πληρωθῇ.
Men nå kommer jeg til deg, og dette sier jeg mens jeg ennå er i verden, for at de skal ha min glede fullkommen i seg.
νῦν δὲ πρὸς σὲ ἔρχομαι, καὶ ταῦτα λαλῶ ἐν τῷ κόσμῳ ἵνα ἔχωσιν τὴν χαρὰν τὴν ἐμὴν πεπληρωμένην ἐν ⸀ἑαυτοῖς.
Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, slik jeg ikke er av verden.
ἐγὼ δέδωκα αὐτοῖς τὸν λόγον σου, καὶ ὁ κόσμος ἐμίσησεν αὐτούς, ὅτι οὐκ εἰσὶν ἐκ τοῦ κόσμου καθὼς ἐγὼ οὐκ εἰμὶ ἐκ τοῦ κόσμου.
Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra den onde.
οὐκ ἐρωτῶ ἵνα ἄρῃς αὐτοὺς ἐκ τοῦ κόσμου ἀλλʼ ἵνα τηρήσῃς αὐτοὺς ἐκ τοῦ πονηροῦ.
De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden.
ἐκ τοῦ κόσμου οὐκ εἰσὶν καθὼς ἐγὼ ⸂οὐκ εἰμὶ ἐκ τοῦ κόσμου⸃.
Hellige dem i sannheten. Ditt ord er sannhet.
ἁγίασον αὐτοὺς ἐν τῇ ⸀ἀληθείᾳ· ὁ λόγος ὁ σὸς ἀλήθειά ἐστιν.
Slik du har sendt meg til verden, har også jeg sendt dem til verden.
καθὼς ἐμὲ ἀπέστειλας εἰς τὸν κόσμον, κἀγὼ ἀπέστειλα αὐτοὺς εἰς τὸν κόσμον·
Og jeg helliger meg selv for dem, for at også de skal være helliget i sannhet.
καὶ ὑπὲρ αὐτῶν ἐγὼ ἁγιάζω ἐμαυτόν, ἵνα ⸂ὦσιν καὶ αὐτοὶ⸃ ἡγιασμένοι ἐν ἀληθείᾳ.
Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som kommer til tro på meg gjennom deres ord.
Οὐ περὶ τούτων δὲ ἐρωτῶ μόνον, ἀλλὰ καὶ περὶ τῶν πιστευόντων διὰ τοῦ λόγου αὐτῶν εἰς ἐμέ,
Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Må også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.
ἵνα πάντες ἓν ὦσιν, καθὼς σύ, ⸀πάτερ, ἐν ἐμοὶ κἀγὼ ἐν σοί, ἵνα καὶ αὐτοὶ ἐν ⸀ἡμῖν ὦσιν, ἵνα ὁ κόσμος ⸀πιστεύῃ ὅτι σύ με ἀπέστειλας.
Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett slik vi er ett.
κἀγὼ τὴν δόξαν ἣν δέδωκάς μοι δέδωκα αὐτοῖς, ἵνα ὦσιν ἓν καθὼς ἡμεῖς ⸀ἕν,
Jeg i dem og du i meg, for at de skal være fullkomment ett, slik at verden skal kjenne at du har sendt meg og har elsket dem slik du har elsket meg.
ἐγὼ ἐν αὐτοῖς καὶ σὺ ἐν ἐμοί, ἵνα ὦσιν τετελειωμένοι εἰς ἕν, ⸀ἵνα γινώσκῃ ὁ κόσμος ὅτι σύ με ἀπέστειλας καὶ ἠγάπησας αὐτοὺς καθὼς ἐμὲ ἠγάπησας.
Far, det du har gitt meg – jeg vil at der jeg er, skal også de være hos meg, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.
⸀πάτερ, ⸀ὃ δέδωκάς μοι, θέλω ἵνα ὅπου εἰμὶ ἐγὼ κἀκεῖνοι ὦσιν μετʼ ἐμοῦ, ἵνα θεωρῶσιν τὴν δόξαν τὴν ἐμὴν ἣν ⸀δέδωκάς μοι, ὅτι ἠγάπησάς με πρὸ καταβολῆς κόσμου.
Rettferdige Far, verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg, og disse har erkjent at du har sendt meg.
⸀Πάτερ δίκαιε, καὶ ὁ κόσμος σε οὐκ ἔγνω, ἐγὼ δέ σε ἔγνων, καὶ οὗτοι ἔγνωσαν ὅτι σύ με ἀπέστειλας,
Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsette å gjøre det kjent, for at den kjærligheten du har elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem.»
καὶ ἐγνώρισα αὐτοῖς τὸ ὄνομά σου καὶ γνωρίσω, ἵνα ἡ ἀγάπη ἣν ἠγάπησάς με ἐν αὐτοῖς ᾖ κἀγὼ ἐν αὐτοῖς.
←→