JohannesKapittel 6

Vis "Jeg er"-utsagnene7 utsagn i Johannesevangeliet
Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Bespisningen av de 5000MMLJ

Det eneste miraklet (foruten oppstandelsen) som er i alle fire evangeliene.

13Da Jesus hørte dette, dro han derfra med båt til et øde sted for å være alene. Men da folkemengdene fikk vite det, fulgte de etter ham til fots fra byene.

14Da han steg ut av båten, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem.

15Da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og tiden er allerede langt på vei. Send folkemengdene fra deg, så de kan gå til landsbyene og kjøpe seg mat.»

16Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke å gå bort. Gi dem mat, dere selv.»

17Men de sa til ham: «Vi har ikke annet her enn fem brød og to fisker.»

18Han sa: «Bring dem hit til meg.»

19Så befalte han folkemengdene å sette seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, ba velsignelsen og brøt brødene. Så ga han dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengdene.

20Alle spiste og ble mette. Og de samlet sammen det som var til overs av stykkene – tolv fulle kurver.

21De som spiste, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.

30Apostlene samlet seg hos Jesus og fortalte ham alt de hadde gjort og alt de hadde lært bort.

31Han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt.» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise.

32Så dro de med båten til et øde sted for å være alene.

33Men folk så dem dra av sted, og mange gjenkjente dem. De løp dit til fots fra alle byene og kom frem før dem.

34Da Jesus gikk i land, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han begynte å undervise dem om mange ting.

35Da det alt var blitt sent, kom disiplene til ham og sa: «Stedet her er øde, og det er allerede sent.

36Send dem fra deg, så de kan gå til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.»

37Men han svarte: «Dere skal gi dem mat.» De sa til ham: «Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?»

38Han sa til dem: «Hvor mange brød har dere? Gå og se etter.» Da de hadde undersøkt, sa de: «Fem brød og to fisker.»

39Han befalte dem å få alle til å sette seg ned gruppe for gruppe på det grønne gresset.

40Og de satte seg ned i rekker, hundre og hundre og femti og femti.

41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Han brøt brødene og ga dem til disiplene, så de kunne dele ut til folket. Også de to fiskene delte han ut til alle.

42Alle spiste og ble mette.

43Og de samlet opp tolv kurver fulle av brødstykker og av fisken.

44De som hadde spist av brødene, var fem tusen menn.

10Da apostlene kom tilbake, fortalte de ham alt de hadde gjort. Han tok dem med seg og trakk seg tilbake til et sted nær en by som heter Betsaida, for å være alene med dem.

11Men folkemengden fikk vite det og fulgte etter ham. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte helbredelse.

12Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: «Send folkemengden bort, så de kan dra til landsbyene og gårdene her omkring og finne husly og mat, for vi er på et øde sted.»

13Men han sa til dem: «Gi dere dem mat!» De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skal gå og kjøpe mat til hele dette folket.»

14For det var omkring fem tusen menn der. Da sa han til disiplene sine: «Få dem til å legge seg til bords i grupper på omtrent femti.»

15De gjorde det og fikk alle til å legge seg til bords.

16Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Han brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle dele ut til folkemengden.

17Alle spiste og ble mette. Og det ble samlet opp tolv kurver med stykkene som var til overs etter dem.

Johannes(du leser)

1Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen.

2En stor folkemengde fulgte ham, fordi de så tegnene han gjorde med de syke.

3Jesus gikk opp i fjellet og satte seg der med disiplene sine.

4Påsken, jødenes høytid, var nær.

5Da Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom mot ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så disse kan få spise?»

6Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han kom til å gjøre.

7Filip svarte ham: «Ikke engang brød for to hundre denarer ville være nok til at hver av dem kunne få et lite stykke.»

8En av disiplene hans, Andreas, Simon Peters bror, sa til ham:

9«Det er en gutt her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?»

10Jesus sa: «La folk sette seg ned.» Det var mye gress på stedet. Mennene satte seg ned, omkring fem tusen i tallet.

11Så tok Jesus brødene, takket og delte ut til dem som satt der. Likeens med fiskene, så mye de ville ha.

12Da de var mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, så ingenting går til spille.»

13De samlet dem sammen og fylte tolv kurver med stykker fra de fem byggbrødene, det som var til overs etter dem som hadde spist.

14Da folk så det tegnet han hadde gjort, sa de: «Dette er sannelig profeten som skal komme til verden.»

15Da Jesus forstod at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg tilbake til fjellet, helt alene.

Peters bekjennelseMMLJ

Du er Messias, den levende Guds Sønn.

13Da Jesus kom til området ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?»

14De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en av profetene.»

15Han sa til dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?»

16Simon Peter svarte: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»

17Jesus svarte ham: «Salig er du, Simon Barjona! For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart for deg, men min Far i himmelen.

18Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

19Jeg vil gi deg nøklene til himmelriket. Det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»

20Deretter påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias.

27Jesus dro ut med disiplene sine til landsbyene ved Cæsarea Filippi. Underveis spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?»

28De svarte ham: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen én av profetene.»

29Han spurte dem: «Men dere – hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte ham: «Du er Messias.»

30Da påla han dem strengt at de ikke skulle si dette til noen.

18En gang da han var alene og ba, og disiplene var sammen med ham, spurte han dem: «Hvem sier folk at jeg er?»

19De svarte: «Døperen Johannes. Andre sier Elia, og andre igjen at en av de gamle profetene er stått opp.»

20«Men dere,» sa han, «hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Guds Messias.»

21Da ga han dem streng befaling om ikke å si dette til noen.

Johannes(du leser)

66Etter dette trakk mange av disiplene seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

67Da sa Jesus til de tolv: «Vil også dere gå bort?»

68Simon Peter svarte ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,

69og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

70Jesus svarte dem: «Var det ikke jeg som utvalgte dere tolv? Og én av dere er en djevel.»

71Han talte om Judas, Simon Iskariots sønn. For det var han som skulle forråde ham, én av de tolv.

Jesus går på vannetMMJ

Bare Matteus har historien om Peter som går på vannet.

22Straks etter fikk han disiplene til å gå om bord i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han sendte folkemengdene fra seg.

23Da han hadde sendt folkemengdene fra seg, gikk han opp i fjellet for å være alene og be. Da kvelden kom, var han der alene.

24Båten var allerede langt fra land og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

25Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.

26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de grepet av redsel og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.

27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke!»

28Peter svarte ham: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»

29Han sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet og kom mot Jesus.

30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Han begynte å synke og ropte: «Herre, frels meg!»

31Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»

32Da de steg opp i båten, la vinden seg.

33De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er sannelig Guds Sønn!»

45Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien til Betsaida på den andre siden, mens han selv sendte folkemengden av sted.

46Da han hadde tatt farvel med dem, gikk han opp i fjellet for å be.

47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

48Han så at de strevde hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han ville gå forbi dem.

49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek opp.

50For de så ham alle og ble grepet av frykt. Men han talte straks til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke!»

51Så steg han opp i båten til dem, og vinden la seg. Da ble de fullstendig overveldet og ute av seg.

52For de hadde ikke forstått det med brødene; deres hjerte var forherdet.

Johannes(du leser)

16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.

17De gikk om bord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

18Sjøen ble opprørt, for det blåste en sterk vind.

19Da de hadde rodd tjuefem til tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten. De ble grepet av frykt.

20Men han sa til dem: «Det er meg. Frykt ikke!»

21De ville ta ham om bord i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen.
Μετὰ ταῦτα ἀπῆλθεν ὁ Ἰησοῦς πέραν τῆς θαλάσσης τῆς Γαλιλαίας τῆς Τιβεριάδος.
En stor folkemengde fulgte ham, fordi de så tegnene han gjorde med de syke.
⸂ἠκολούθει δὲ⸃ αὐτῷ ὄχλος πολύς, ὅτι ⸀ἐθεώρουν τὰ σημεῖα ἃ ἐποίει ἐπὶ τῶν ἀσθενούντων.
Jesus gikk opp i fjellet og satte seg der med disiplene sine.
ἀνῆλθεν δὲ εἰς τὸ ⸀ὄρος Ἰησοῦς, καὶ ἐκεῖ ἐκάθητο μετὰ τῶν μαθητῶν αὐτοῦ.
Påsken, jødenes høytid, var nær.
ἦν δὲ ἐγγὺς τὸ πάσχα, ἡ ἑορτὴ τῶν Ἰουδαίων.
Da Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom mot ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så disse kan få spise?»
ἐπάρας οὖν ⸂τοὺς ὀφθαλμοὺς ὁ Ἰησοῦς⸃ καὶ θεασάμενος ὅτι πολὺς ὄχλος ἔρχεται πρὸς αὐτὸν λέγει ⸀πρὸς Φίλιππον· Πόθεν ⸀ἀγοράσωμεν ἄρτους ἵνα φάγωσιν οὗτοι;
Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han kom til å gjøre.
τοῦτο δὲ ἔλεγεν πειράζων αὐτόν, αὐτὸς γὰρ ᾔδει τί ἔμελλεν ποιεῖν.
Filip svarte ham: «Ikke engang brød for to hundre denarer ville være nok til at hver av dem kunne få et lite stykke.»
ἀπεκρίθη ⸀αὐτῷ Φίλιππος· Διακοσίων δηναρίων ἄρτοι οὐκ ἀρκοῦσιν αὐτοῖς ἵνα ⸀ἕκαστος βραχύ ⸀τι λάβῃ.
En av disiplene hans, Andreas, Simon Peters bror, sa til ham:
λέγει αὐτῷ εἷς ἐκ τῶν μαθητῶν αὐτοῦ, Ἀνδρέας ὁ ἀδελφὸς Σίμωνος Πέτρου·
«Det er en gutt her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?»
Ἔστιν ⸀παιδάριον ὧδε ⸀ὃς ἔχει πέντε ἄρτους κριθίνους καὶ δύο ὀψάρια· ἀλλὰ ταῦτα τί ἐστιν εἰς τοσούτους;
Jesus sa: «La folk sette seg ned.» Det var mye gress på stedet. Mennene satte seg ned, omkring fem tusen i tallet.
⸀εἶπεν ὁ Ἰησοῦς· Ποιήσατε τοὺς ἀνθρώπους ἀναπεσεῖν. ἦν δὲ χόρτος πολὺς ἐν τῷ τόπῳ. ἀνέπεσαν οὖν οἱ ἄνδρες τὸν ἀριθμὸν ⸀ὡς πεντακισχίλιοι.
Så tok Jesus brødene, takket og delte ut til dem som satt der. Likeens med fiskene, så mye de ville ha.
ἔλαβεν ⸀οὖν τοὺς ἄρτους ὁ Ἰησοῦς καὶ εὐχαριστήσας ⸀διέδωκεν τοῖς ἀνακειμένοις, ὁμοίως καὶ ἐκ τῶν ὀψαρίων ὅσον ἤθελον.
Da de var mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, så ingenting går til spille.»
ὡς δὲ ἐνεπλήσθησαν λέγει τοῖς μαθηταῖς αὐτοῦ· Συναγάγετε τὰ περισσεύσαντα κλάσματα, ἵνα μή τι ἀπόληται.
De samlet dem sammen og fylte tolv kurver med stykker fra de fem byggbrødene, det som var til overs etter dem som hadde spist.
συνήγαγον οὖν, καὶ ἐγέμισαν δώδεκα κοφίνους κλασμάτων ἐκ τῶν πέντε ἄρτων τῶν κριθίνων ἃ ⸀ἐπερίσσευσαν τοῖς βεβρωκόσιν.
Da folk så det tegnet han hadde gjort, sa de: «Dette er sannelig profeten som skal komme til verden.»
οἱ οὖν ἄνθρωποι ἰδόντες ⸂ὃ ἐποίησεν σημεῖον⸃ ⸀ἔλεγον ὅτι Οὗτός ἐστιν ἀληθῶς ὁ προφήτης ὁ ἐρχόμενος εἰς τὸν κόσμον.
Da Jesus forstod at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg tilbake til fjellet, helt alene.
Ἰησοῦς οὖν γνοὺς ὅτι μέλλουσιν ἔρχεσθαι καὶ ἁρπάζειν αὐτὸν ἵνα ⸀ποιήσωσιν βασιλέα ἀνεχώρησεν ⸀πάλιν εἰς τὸ ὄρος αὐτὸς μόνος.
Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.
Ὡς δὲ ὀψία ἐγένετο κατέβησαν οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ ἐπὶ τὴν θάλασσαν,
De gikk om bord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.
καὶ ἐμβάντες ⸀εἰς πλοῖον ἤρχοντο πέραν τῆς θαλάσσης εἰς Καφαρναούμ. καὶ σκοτία ἤδη ἐγεγόνει καὶ ⸀οὔπω ἐληλύθει πρὸς αὐτοὺς ὁ Ἰησοῦς,
Sjøen ble opprørt, for det blåste en sterk vind.
ἥ τε θάλασσα ἀνέμου μεγάλου πνέοντος ⸀διεγείρετο.
Da de hadde rodd tjuefem til tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten. De ble grepet av frykt.
ἐληλακότες οὖν ὡς σταδίους εἴκοσι πέντε ἢ τριάκοντα θεωροῦσιν τὸν Ἰησοῦν περιπατοῦντα ἐπὶ τῆς θαλάσσης καὶ ἐγγὺς τοῦ πλοίου γινόμενον, καὶ ἐφοβήθησαν.
Men han sa til dem: «Det er meg. Frykt ikke!»
ὁ δὲ λέγει αὐτοῖς· Ἐγώ εἰμι, μὴ φοβεῖσθε.
De ville ta ham om bord i båten, og straks var båten ved land der de skulle.
ἤθελον οὖν λαβεῖν αὐτὸν εἰς τὸ πλοῖον, καὶ εὐθέως ⸂ἐγένετο τὸ πλοῖον⸃ ἐπὶ τῆς γῆς εἰς ἣν ὑπῆγον.
Dagen etter la folkemengden som stod på den andre siden av sjøen, merke til at det bare hadde vært én båt der, og at Jesus ikke hadde gått om bord sammen med disiplene, men at de hadde dratt av sted alene.
Τῇ ἐπαύριον ὁ ὄχλος ὁ ἑστηκὼς πέραν τῆς θαλάσσης ⸀εἶδον ὅτι πλοιάριον ἄλλο οὐκ ἦν ἐκεῖ εἰ μὴ ⸀ἕν, καὶ ὅτι οὐ συνεισῆλθεν τοῖς μαθηταῖς αὐτοῦ ὁ Ἰησοῦς εἰς τὸ ⸀πλοῖον ἀλλὰ μόνοι οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ ἀπῆλθον·
Men det kom andre båter fra Tiberias til stedet nær der de hadde spist brødet etter at Herren hadde takket.
⸀ἀλλὰ ἦλθεν ⸀πλοιάρια ἐκ Τιβεριάδος ἐγγὺς τοῦ τόπου ὅπου ἔφαγον τὸν ἄρτον εὐχαριστήσαντος τοῦ κυρίου.
Da folkemengden så at verken Jesus eller disiplene var der, gikk de om bord i båtene og dro til Kapernaum for å lete etter Jesus.
ὅτε οὖν εἶδεν ὁ ὄχλος ὅτι Ἰησοῦς οὐκ ἔστιν ἐκεῖ οὐδὲ οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ, ἐνέβησαν αὐτοὶ εἰς τὰ ⸀πλοιάρια καὶ ἦλθον εἰς Καφαρναοὺμ ζητοῦντες τὸν Ἰησοῦν.
Da de fant ham på den andre siden av sjøen, spurte de: «Rabbi, når kom du hit?»
Καὶ εὑρόντες αὐτὸν πέραν τῆς θαλάσσης εἶπον αὐτῷ· Ῥαββί, πότε ὧδε γέγονας;
Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter etter meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.»
ἀπεκρίθη αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς καὶ εἶπεν· Ἀμὴν ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ζητεῖτέ με οὐχ ὅτι εἴδετε σημεῖα ἀλλʼ ὅτι ἐφάγετε ἐκ τῶν ἄρτων καὶ ἐχορτάσθητε·
Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer og gir evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud selv, satt sitt segl.»
ἐργάζεσθε μὴ τὴν βρῶσιν τὴν ἀπολλυμένην ἀλλὰ τὴν βρῶσιν τὴν μένουσαν εἰς ζωὴν αἰώνιον, ἣν ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ὑμῖν δώσει, τοῦτον γὰρ ὁ πατὴρ ἐσφράγισεν ὁ θεός.
De spurte ham: «Hva skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?»
εἶπον οὖν πρὸς αὐτόν· Τί ποιῶμεν ἵνα ἐργαζώμεθα τὰ ἔργα τοῦ θεοῦ;
Jesus svarte dem: «Dette er Guds gjerning: at dere tror på ham som Gud har sendt.»
ἀπεκρίθη ⸀ὁ Ἰησοῦς καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Τοῦτό ἐστιν τὸ ἔργον τοῦ θεοῦ ἵνα ⸀πιστεύητε εἰς ὃν ἀπέστειλεν ἐκεῖνος.
Da sa de til ham: «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva er det du gjør?»
εἶπον οὖν αὐτῷ· Τί οὖν ποιεῖς σὺ σημεῖον, ἵνα ἴδωμεν καὶ πιστεύσωμέν σοι; τί ἐργάζῃ;
Fedrene våre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.»
οἱ πατέρες ἡμῶν τὸ μάννα ἔφαγον ἐν τῇ ἐρήμῳ, καθώς ἐστιν γεγραμμένον· Ἄρτον ἐκ τοῦ οὐρανοῦ ἔδωκεν αὐτοῖς φαγεῖν.
Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som ga dere brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brød fra himmelen.
εἶπεν οὖν αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς· Ἀμὴν ἀμὴν λέγω ὑμῖν, οὐ Μωϋσῆς ⸀δέδωκεν ὑμῖν τὸν ἄρτον ἐκ τοῦ οὐρανοῦ, ἀλλʼ ὁ πατήρ μου δίδωσιν ὑμῖν τὸν ἄρτον ἐκ τοῦ οὐρανοῦ τὸν ἀληθινόν·
For Guds brød er han som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden.»
ὁ γὰρ ἄρτος τοῦ θεοῦ ἐστιν ὁ καταβαίνων ἐκ τοῦ οὐρανοῦ καὶ ζωὴν διδοὺς τῷ κόσμῳ.
De sa til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet!»
εἶπον οὖν πρὸς αὐτόν· Κύριε, πάντοτε δὸς ἡμῖν τὸν ἄρτον τοῦτον.
Jesus sa til dem: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.»
⸀Εἶπεν αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς· Ἐγώ εἰμι ὁ ἄρτος τῆς ζωῆς· ὁ ἐρχόμενος πρὸς ἐμὲ οὐ μὴ πεινάσῃ, καὶ ὁ πιστεύων εἰς ⸀ἐμὲ οὐ μὴ ⸀διψήσει πώποτε.
Men jeg har sagt dere: Dere har sett meg, og likevel tror dere ikke.
ἀλλʼ εἶπον ὑμῖν ὅτι καὶ ἑωράκατέ με καὶ οὐ πιστεύετε.
Alle som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.
πᾶν ὃ δίδωσίν μοι ὁ πατὴρ πρὸς ἐμὲ ἥξει, καὶ τὸν ἐρχόμενον πρός ⸀με οὐ μὴ ἐκβάλω ἔξω,
For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.
ὅτι καταβέβηκα ⸀ἀπὸ τοῦ οὐρανοῦ οὐχ ἵνα ποιῶ τὸ θέλημα τὸ ἐμὸν ἀλλὰ τὸ θέλημα τοῦ πέμψαντός με·
Og dette er viljen til ham som har sendt meg: at jeg ikke skal miste noen av dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag.
τοῦτο δέ ἐστιν τὸ θέλημα τοῦ πέμψαντός ⸀με ἵνα πᾶν ὃ δέδωκέν μοι μὴ ἀπολέσω ἐξ αὐτοῦ ἀλλὰ ἀναστήσω ⸀αὐτὸ τῇ ἐσχάτῃ ἡμέρᾳ.
For dette er min Fars vilje: at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»
τοῦτο ⸀γάρ ἐστιν τὸ θέλημα τοῦ ⸂πατρός μου⸃ ἵνα πᾶς ὁ θεωρῶν τὸν υἱὸν καὶ πιστεύων εἰς αὐτὸν ἔχῃ ζωὴν αἰώνιον, καὶ ἀναστήσω αὐτὸν ⸀ἐγὼ τῇ ἐσχάτῃ ἡμέρᾳ.
Jødene murret mot ham fordi han hadde sagt: «Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen.»
Ἐγόγγυζον οὖν οἱ Ἰουδαῖοι περὶ αὐτοῦ ὅτι εἶπεν· Ἐγώ εἰμι ὁ ἄρτος ὁ καταβὰς ἐκ τοῦ οὐρανοῦ,
De sa: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner jo både faren og moren hans. Hvordan kan han da si at han er kommet ned fra himmelen?»
καὶ ἔλεγον· ⸀Οὐχ οὗτός ἐστιν Ἰησοῦς ὁ υἱὸς Ἰωσήφ, οὗ ἡμεῖς οἴδαμεν τὸν πατέρα καὶ τὴν μητέρα; πῶς ⸀νῦν ⸀λέγει ὅτι Ἐκ τοῦ οὐρανοῦ καταβέβηκα;
Jesus svarte dem: «Murr ikke dere imellom!
⸀ἀπεκρίθη Ἰησοῦς καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Μὴ γογγύζετε μετʼ ἀλλήλων.
Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
οὐδεὶς δύναται ἐλθεῖν πρός ⸀με ἐὰν μὴ ὁ πατὴρ ὁ πέμψας με ἑλκύσῃ αὐτόν, κἀγὼ ἀναστήσω αὐτὸν ἐν τῇ ἐσχάτῃ ἡμέρᾳ.
Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Hver den som hører og lærer av Faderen, kommer til meg.
ἔστιν γεγραμμένον ἐν τοῖς προφήταις· Καὶ ἔσονται πάντες διδακτοὶ θεοῦ· ⸀πᾶς ὁ ⸀ἀκούσας παρὰ τοῦ πατρὸς καὶ μαθὼν ἔρχεται πρὸς ⸀ἐμέ.
Ikke slik at noen har sett Faderen – bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
οὐχ ὅτι τὸν πατέρα ⸂ἑώρακέν τις⸃ εἰ μὴ ὁ ὢν παρὰ τοῦ θεοῦ, οὗτος ἑώρακεν τὸν πατέρα.
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.
ἀμὴν ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ὁ ⸀πιστεύων ἔχει ζωὴν αἰώνιον.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde.
οἱ πατέρες ὑμῶν ἔφαγον ⸂ἐν τῇ ἐρήμῳ τὸ μάννα⸃ καὶ ἀπέθανον·
Men dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at den som spiser av det, ikke skal dø.
οὗτός ἐστιν ὁ ἄρτος ὁ ἐκ τοῦ οὐρανοῦ καταβαίνων ἵνα τις ἐξ αὐτοῦ φάγῃ καὶ μὴ ἀποθάνῃ·
Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve evig. Og brødet jeg skal gi, er min kropp, for verdens liv.»
ἐγώ εἰμι ὁ ἄρτος ὁ ζῶν ὁ ἐκ τοῦ οὐρανοῦ καταβάς· ἐάν τις φάγῃ ἐκ τούτου τοῦ ἄρτου ⸀ζήσει εἰς τὸν αἰῶνα, καὶ ὁ ἄρτος δὲ ὃν ἐγὼ δώσω ἡ σάρξ μού ⸀ἐστιν ὑπὲρ τῆς τοῦ κόσμου ζωῆς.
Jødene begynte å krangle seg imellom og sa: «Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise?»
Ἐμάχοντο οὖν πρὸς ἀλλήλους οἱ Ἰουδαῖοι λέγοντες· Πῶς δύναται οὗτος ἡμῖν δοῦναι τὴν σάρκα ⸀αὐτοῦ φαγεῖν;
Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere.»
εἶπεν οὖν αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς· Ἀμὴν ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ἐὰν μὴ φάγητε τὴν σάρκα τοῦ υἱοῦ τοῦ ἀνθρώπου καὶ πίητε αὐτοῦ τὸ αἷμα, οὐκ ἔχετε ζωὴν ἐν ἑαυτοῖς.
Den som eter min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
ὁ τρώγων μου τὴν σάρκα καὶ πίνων μου τὸ αἷμα ἔχει ζωὴν αἰώνιον, κἀγὼ ἀναστήσω αὐτὸν τῇ ἐσχάτῃ ἡμέρᾳ.
For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk.
ἡ γὰρ σάρξ μου ⸀ἀληθής ἐστι βρῶσις, καὶ τὸ αἷμά μου ⸁ἀληθής ἐστι πόσις.
Den som eter min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.
ὁ τρώγων μου τὴν σάρκα καὶ πίνων μου τὸ αἷμα ἐν ἐμοὶ μένει κἀγὼ ἐν αὐτῷ.
Slik den levende Far har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som eter meg, leve ved meg.
καθὼς ἀπέστειλέν με ὁ ζῶν πατὴρ κἀγὼ ζῶ διὰ τὸν πατέρα, καὶ ὁ τρώγων με κἀκεῖνος ⸀ζήσει διʼ ἐμέ.
Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen, ikke som det fedrene spiste og likevel døde. Den som eter dette brødet, skal leve evig.»
οὗτός ἐστιν ὁ ἄρτος ὁ ⸀ἐξ οὐρανοῦ καταβάς, οὐ καθὼς ἔφαγον οἱ ⸀πατέρες καὶ ἀπέθανον· ὁ τρώγων τοῦτον τὸν ἄρτον ⸀ζήσει εἰς τὸν αἰῶνα.
Dette sa han da han underviste i synagogen i Kapernaum.
ταῦτα εἶπεν ἐν συναγωγῇ διδάσκων ἐν Καφαρναούμ.
Mange av disiplene som hørte dette, sa: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»
Πολλοὶ οὖν ἀκούσαντες ἐκ τῶν μαθητῶν αὐτοῦ εἶπαν· Σκληρός ἐστιν ⸂ὁ λόγος οὗτος⸃· τίς δύναται αὐτοῦ ἀκούειν;
Jesus visste med seg selv at disiplene murret over dette, og sa til dem: «Er dette til anstøt for dere?
εἰδὼς δὲ ὁ Ἰησοῦς ἐν ἑαυτῷ ὅτι γογγύζουσιν περὶ τούτου οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ εἶπεν αὐτοῖς· Τοῦτο ὑμᾶς σκανδαλίζει;
Hva da om dere får se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?
ἐὰν οὖν θεωρῆτε τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου ἀναβαίνοντα ὅπου ἦν τὸ πρότερον;
Det er Ånden som gir liv, kjødet gagner ikke noe. De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv.
τὸ πνεῦμά ἐστιν τὸ ζῳοποιοῦν, ἡ σὰρξ οὐκ ὠφελεῖ οὐδέν· τὰ ῥήματα ἃ ἐγὼ ⸀λελάληκα ὑμῖν πνεῦμά ἐστιν καὶ ζωή ἐστιν.
Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra begynnelsen hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.
ἀλλὰ εἰσὶν ἐξ ὑμῶν τινες οἳ οὐ πιστεύουσιν. ᾔδει γὰρ ἐξ ἀρχῆς ὁ Ἰησοῦς τίνες εἰσὶν οἱ μὴ πιστεύοντες καὶ τίς ἐστιν ὁ παραδώσων αὐτόν.
Og han sa: «Derfor har jeg sagt dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av Faderen.»
καὶ ἔλεγεν· Διὰ τοῦτο εἴρηκα ὑμῖν ὅτι οὐδεὶς δύναται ἐλθεῖν πρός με ἐὰν μὴ ᾖ δεδομένον αὐτῷ ἐκ τοῦ ⸀πατρός.
Etter dette trakk mange av disiplene seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
Ἐκ τούτου πολλοὶ ⸀ἐκ ⸂τῶν μαθητῶν αὐτοῦ ἀπῆλθον⸃ εἰς τὰ ὀπίσω καὶ οὐκέτι μετʼ αὐτοῦ περιεπάτουν.
Da sa Jesus til de tolv: «Vil også dere gå bort?»
εἶπεν οὖν ὁ Ἰησοῦς τοῖς δώδεκα· Μὴ καὶ ὑμεῖς θέλετε ὑπάγειν;
Simon Peter svarte ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,
⸀ἀπεκρίθη αὐτῷ Σίμων Πέτρος· Κύριε, πρὸς τίνα ἀπελευσόμεθα; ῥήματα ζωῆς αἰωνίου ἔχεις,
og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»
καὶ ἡμεῖς πεπιστεύκαμεν καὶ ἐγνώκαμεν ὅτι σὺ εἶ ὁ ⸀ἅγιος τοῦ ⸀θεοῦ.
Jesus svarte dem: «Var det ikke jeg som utvalgte dere tolv? Og én av dere er en djevel.»
ἀπεκρίθη αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς· Οὐκ ἐγὼ ὑμᾶς τοὺς δώδεκα ἐξελεξάμην; καὶ ἐξ ὑμῶν εἷς διάβολός ἐστιν.
Han talte om Judas, Simon Iskariots sønn. For det var han som skulle forråde ham, én av de tolv.
ἔλεγεν δὲ τὸν Ἰούδαν Σίμωνος ⸀Ἰσκαριώτου· οὗτος γὰρ ἔμελλεν ⸂παραδιδόναι αὐτόν⸃, ⸀εἷς ἐκ τῶν δώδεκα.