JohannesKapittel 18

Parallelle tekster5 paralleller i dette kapitlet
Forræderiet og arrestasjonenMMLJ

Judas kysser Jesus. Peter hugger øret av yppersteprestens tjener.

47Medan han enno tala, kom Judas, ein av dei tolv. Med han var ein stor flokk med sverd og stokkar, utsende frå overprestane og dei eldste i folket.

48Svikaren hadde avtalt eit teikn med dei: «Den eg kysser, det er han. Grip han!»

49Straks gjekk han bort til Jesus og sa: «Ver helsa, rabbi!» Og han kyste han.

50Jesus sa til han: «Ven, gjer det du er komen for!» Då steig dei fram, la hand på Jesus og greip han.

51Ein av dei som var med Jesus, rette ut handa, drog sverdet sitt og hogg etter tenaren til øvstepresten og hogg av øyret hans.

52Då sa Jesus til han: «Stikk sverdet ditt på plass att! For alle som grip til sverd, skal falla for sverd.

53Eller trur du ikkje eg kan be Far min, og han ville straks senda meg meir enn tolv legionar med englar?

54Men korleis skulle då Skriftene oppfyllast, som seier at dette må skje?»

55I same stunda sa Jesus til folkehopen: «De har kome ut med sverd og stokkar for å gripa meg, som om eg var ein røvar. Dag etter dag sat eg i tempelet og lærte, og de greip meg ikkje.

56Men alt dette har hendt for at skriftene til profetane skulle oppfyllast.» Då forlét alle læresveinane han og flykta.

43Straks, medan han endå tala, kom Judas, ein av dei tolv, og med han ein stor flokk med sverd og stokkar, utsende frå overprestane, dei skriftlærde og dei eldste.

44Svikaren hadde avtalt eit teikn med dei: «Den eg kysser, han er det. Grip han og før han bort under sikker vakt.»

45Då han kom, gjekk han straks bort til Jesus og sa: «Rabbi!» Og han kyste han.

46Då la dei hand på han og greip han.

47Men ein av dei som stod der, drog sverdet, slo tenaren til øvstepresten og hogg av han øyret.

48Jesus tok til orde og sa til dei: «De er komne ut med sverd og stokkar for å gripa meg, som om eg var ein røvar.

49Dag etter dag var eg hos dykk og lærte i tempelet, og de greip meg ikkje. Men Skriftene må oppfyllast.»

50Då forlét alle han og flykta.

51Ein ung mann følgde etter han, berre med eit linklede om seg. Dei greip tak i han,

52men han sleppte linkledet og flykta naken bort.

47Medan han endå tala, kom det ein flokk. Han som vart kalla Judas, ein av dei tolv, gjekk føre dei og nærma seg Jesus for å kyssa han.

48Jesus sa til han: «Judas, svik du Menneskesonen med eit kyss?»

49Då dei som var ikring han, såg kva som skulle skje, sa dei: «Herre, skal vi slå med sverd?»

50Og ein av dei hogg til tenaren til øvstepresten og skar av det høgre øyret hans.

51Men Jesus svara: «La det vera nok!» Så rørte han ved øyret hans og lækte han.

52Så sa Jesus til overprestane, tempelkommandantane og dei eldste som var komne ut mot han: «De har kome ut med sverd og stokkar som om eg var ein røvar.

53Dag etter dag var eg saman med dykk i tempelet, og de la ikkje hand på meg. Men dette er dykkar time, og mørkret har makta.»

Johannes(du leser)

2Judas, som sveik han, kjende òg staden, for Jesus hadde ofte vore der saman med læresveinane sine.

3Judas tok med seg vaktstyrken og nokre tenarar frå overprestane og farisearane, og kom dit med faklar, lampar og våpen.

4Jesus visste alt som skulle henda han. Han gjekk fram og sa til dei: «Kven leitar de etter?»

5Dei svara: «Jesus frå Nasaret.» Jesus sa til dei: «Det er eg.» Judas, som sveik han, stod òg der saman med dei.

6Då han sa til dei: «Det er eg», rygga dei tilbake og fall til jorda.

7Så spurde han dei på nytt: «Kven leitar de etter?» Dei sa: «Jesus frå Nasaret.»

8Jesus svara: «Eg sa dykk at det er eg. Om det er meg de leitar etter, så lat desse gå.»

9Slik skulle det ordet han hadde sagt, bli oppfylt: «Av dei du gav meg, har eg ikkje mista ein einaste.»

10Simon Peter hadde eit sverd. Han drog det, slo tenaren til øvstepresten og hogg av det høgre øyret hans. Tenaren heitte Malkus.

11Då sa Jesus til Peter: «Stikk sverdet i slira! Skulle ikkje eg drikka det begeret Far har gjeve meg?»

12Så greip vaktstyrken, offiseren og tenarane til jødane Jesus og batt han.

GetsemaneMMLJ

Jesus ber i Getsemane. Lukas har engelen som styrker ham og blodsvetten.

36Så kom Jesus med dei til ein stad som heiter Getsemane, og han sa til læresveinane: «Sit her medan eg går bort dit og bed.»

37Han tok med seg Peter og dei to Sebedeus-sønene, og han tok til å kjenna sorg og uro.

38Då sa han til dei: «Sjela mi er sorgtyngd til døden. Ver her og vak med meg!»

39Han gjekk eit lite stykke fram, kasta seg ned med andletet mot jorda og bad: «Far, er det mogleg, så lat denne kalken gå meg forbi! Men ikkje som eg vil, berre som du vil.»

40Han kom tilbake til læresveinane og fann dei sovande. Då sa han til Peter: «Så greidde de ikkje å vaka med meg ein einaste time?

41Vak og be at de ikkje må koma i freisting! Ånda er villig, men kroppen er veik.»

42Så gjekk han bort andre gongen og bad: «Far, om denne kalken ikkje kan gå forbi utan at eg drikk han, så lat viljen din skje.»

43Då han kom tilbake, fann han dei sovande att, for auga deira var tunge av svevn.

44Han let dei vera og gjekk bort att og bad tredje gongen med dei same orda.

45Så kom han til læresveinane og sa til dei: «Søv de enno og kviler? Sjå, timen er komen, og Menneskesonen skal gjevast over i hendene på syndarar.

46Stå opp, lat oss gå! Sjå, han som svik meg, er nær.»

32Dei kom til ein stad som heitte Getsemane, og han sa til læresveinane: «Sit her medan eg bed.»

33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes. Då tok han til å skjelva av redsle og angst,

34og han sa til dei: «Sjela mi er sorgtyngd til døden. Ver her og vak!»

35Han gjekk eit lite stykke fram, kasta seg ned på jorda og bad om at denne timen måtte gå frå han, om det var mogleg.

36Han sa: «Abba, Far! Alt er mogleg for deg. Ta dette begeret frå meg! Men ikkje det eg vil, men det du vil.»

37Då han kom tilbake, fann han dei sovande. Han sa til Peter: «Simon, søv du? Greidde du ikkje å vaka ein einaste time?

38Vak og be om at de ikkje må koma i freisting! Ånda er villig, men kjøtet er veikt.»

39Så gjekk han bort att og bad med dei same orda.

40Då han kom tilbake, fann han dei sovande att, for auga deira var tunge av søvn. Og dei visste ikkje kva dei skulle svara han.

41Han kom tredje gongen og sa til dei: «Søv de framleis og kviler? Det er nok! Timen er komen. Sjå, Menneskesonen blir gjeven over i hendene på syndarar.

42Stå opp, lat oss gå! Sjå, han som svik meg, er nær.»

39Så gjekk han ut og drog som vanleg til Oljeberget. Læresveinane følgde med han.

40Då han kom til staden, sa han til dei: «Be om at de ikkje må koma i freisting.»

41Så drog han seg unna dei, omlag eit steinkast, fall på kne og bad:

42«Far, om du vil, tak dette begeret frå meg! Men lat ikkje min vilje skje, berre din.»

43Då synte ein engel frå himmelen seg for han og styrkte han.

44I si angst bad han endå meir inderleg, og sveiten hans vart som bloddropar som fall ned på jorda.

45Då han reiste seg frå bøna og kom tilbake til læresveinane, fann han dei sovande av sorg.

46Han sa til dei: «Kvifor søv de? Stå opp og be om at de ikkje må koma i freisting.»

Johannes(du leser)

1Då Jesus hadde sagt dette, gjekk han ut saman med læresveinane sine og over Kedron-bekken. Der var det ein hage, og han gjekk inn i den saman med læresveinane sine.

Forhøret for det jødiske rådMMLJ

Jesus for Kaifas og Sanhedrin.

57Dei som hadde gripe Jesus, førte han til øvstepresten Kaifas, der dei skriftlærde og dei eldste hadde samla seg.

58Peter følgde etter på avstand heilt til garden til øvstepresten. Han gjekk inn og sette seg mellom vaktene for å sjå korleis det enda.

59Overprestane og heile Rådet leita etter falske vitnemål mot Jesus for å kunna døma han til døden.

60Men dei fann ikkje noko, endå mange falske vitne steig fram. Til sist kom det to fram

61og sa: «Denne mannen har sagt: 'Eg kan riva ned Guds tempel og byggja det opp att på tre dagar.'»

62Då reiste øvstepresten seg og sa til han: «Svarar du ikkje? Kva er det desse vitnar mot deg?»

63Men Jesus tagde. Øvstepresten sa til han: «Eg tek deg i eid ved den levande Gud: Sei oss om du er Messias, Guds Son!»

64Jesus svara: «Du har sagt det. Men eg seier dykk: Frå no av skal de sjå Menneskesonen sitja ved høgre handa til Makta og koma på himmelskyene.»

65Då reiv øvstepresten sund kleda sine og sa: «Han har spotta Gud! Kva skal vi med fleire vitne? No har de høyrt gudsspottinga.

66Kva meiner de?» Dei svara: «Han er skuldig til døden.»

67Då spytta dei han i andletet og slo han med nevane. Nokre slo han med flat hand

68og sa: «No kan du profetere for oss, Messias! Kven var det som slo deg?»

53Dei førte Jesus til øvstepresten, og alle overprestane, dei eldste og dei skriftlærde kom saman.

54Peter følgde etter han på avstand, heilt inn på gardsplassen til øvstepresten. Der sat han saman med vaktene og varma seg ved elden.

55Overprestane og heile Rådet leita etter vitnemål mot Jesus for å få han dømd til døden, men dei fann ikkje noko.

56For mange vitna falskt mot han, men vitnemåla deira stemde ikkje saman.

57Nokre stod fram og vitna falskt mot han:

58«Vi høyrde han seia: 'Eg skal riva ned dette tempelet som er gjort med hender, og på tre dagar byggja eit anna som ikkje er gjort med hender.'»

59Men heller ikkje her stemde vitnemåla deira saman.

60Då reiste øvstepresten seg, steig fram og spurde Jesus: «Svarar du ikkje på det desse vitnar mot deg?»

61Men han tagde og svara ikkje eit ord. Øvstepresten spurde han på nytt: «Er du Messias, Son av Den velsigna?»

62Jesus svara: «Eg er det. Og de skal sjå Menneskesonen sitja ved høgre handa til Makta og koma med skyene på himmelen.»

63Då reiv øvstepresten sund kleda sine og sa: «Kva skal vi med fleire vitne?

64De høyrde gudsspottinga. Kva meiner de?» Dei dømde han alle skuldig til døden.

65Nokre tok til å spytta på han. Dei dekte til andletet hans, slo han med knyttnevane og sa: «Profetér!» Vaktene tok imot han med slag.

54Så greip dei han og førte han bort og inn i huset til øvstepresten. Peter følgde etter på avstand.

55Dei hadde tent eld midt på gardsplassen og sett seg ned saman, og Peter sette seg ned mellom dei.

56Ei tenestejente fekk auge på han der han sat mot lyset, og ho stirte på han og sa: «Denne mannen var òg saman med han.»

57Men han nekta og sa: «Kvinne, eg kjenner han ikkje.»

58Litt etter fekk ein annan auge på han og sa: «Du er òg ein av dei.» Men Peter sa: «Menneske, det er eg ikkje!»

59Omlag ein time seinare var det ein annan som insisterte: «Sanneleg, denne mannen var òg med han, for han er galilear.»

60Men Peter sa: «Menneske, eg veit ikkje kva du snakkar om!» Med det same, medan han endå tala, gol hanen.

61Då snudde Herren seg og såg på Peter. Og Peter hugsa kva Herren hadde sagt til han: «Før hanen gjel i dag, skal du nekta for meg tre gonger.»

62Og han gjekk ut og gret sårt.

63Mennene som heldt vakt over Jesus, spotta han og slo han.

64Dei dekte til andletet hans og spurde: «Profetér! Kven var det som slo deg?»

65Og mange andre skjellsord sa dei mot han.

66Då det vart dag, kom eldsterådet i folket saman, både overprestane og dei skriftlærde. Dei førte han fram for Rådet sitt.

67Dei sa: «Er du Messias, så sei oss det!» Han svara dei: «Om eg seier det til dykk, vil de ikkje tru.

68Og om eg spør, vil de ikkje svara.

69Men frå no av skal Menneskesonen sitja ved Guds høgre hand, der makta er.»

70Då sa dei alle: «Så du er Guds Son?» Han svara dei: «De seier sjølve at eg er det.»

71Då sa dei: «Kva skal vi med fleire vitne? Vi har sjølve høyrt det frå hans eigen munn.»

Johannes(du leser)

13Først førte dei han til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var øvsteprest det året.

14Det var Kaifas som hadde gjeve jødane det rådet at det var best at éin mann døydde for folket.

15Simon Peter og ein annan læresvein følgde etter Jesus. Denne læresveinen var kjend med øvstepresten, og han gjekk inn i garden til øvstepresten saman med Jesus.

16Men Peter vart ståande utanfor ved porten. Den andre læresveinen, som var kjend med øvstepresten, gjekk då ut og snakka med portvakta og fekk Peter inn.

17Tenestejenta som vakta porten, sa til Peter: «Er ikkje du òg ein av læresveinane til denne mannen?» Han svara: «Nei, det er eg ikkje.»

18Tenarane og vaktene hadde gjort opp eit kolbål fordi det var kaldt, og dei stod og varma seg. Peter stod der saman med dei og varma seg.

19Øvstepresten spurde Jesus om læresveinane hans og om læra hans.

20Jesus svara han: «Eg har tala ope til verda. Eg har alltid undervist i synagogane og i tempelet, der alle jødane kjem saman. Eg har ikkje sagt noko i løynd.

21Kvifor spør du meg? Spør dei som har høyrt kva eg sa til dei. Dei veit kva eg har sagt.»

22Då han sa dette, gav ein av vaktene som stod der, Jesus eit slag og sa: «Svarar du øvstepresten slik?»

23Jesus svara han: «Har eg sagt noko gale, så prov at det er gale. Men har eg sagt det som er rett, kvifor slår du meg då?»

24Så sende Annas han bunden til øvstepresten Kaifas.

Peters fornektelseMMLJ

Peter fornekter Jesus tre ganger før hanen galer.

69Peter sat ute i garden. Då kom ei tenestejente bort til han og sa: «Du var òg med Jesus frå Galilea.»

70Men han nekta framfor alle og sa: «Eg skjønar ikkje kva du snakkar om.»

71Då han gjekk ut i porten, fekk ei anna jente auge på han og sa til dei som stod der: «Han var med Jesus frå Nasaret.»

72Og igjen nekta han og svor: «Eg kjenner ikkje den mannen.»

73Litt etter kom dei som stod der, bort til Peter og sa: «Jo visst er du ein av dei! Dialekten din avslører deg.»

74Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje den mannen!» Og straks gol hanen.

75Då minntest Peter det ordet Jesus hadde sagt: «Før hanen gjel, skal du fornekta meg tre gonger.» Og han gjekk ut og gret sårt.

66Medan Peter var nede på gardsplassen, kom ei av tenestejentene til øvstepresten.

67Då ho såg Peter varma seg, stirte ho på han og sa: «Du var òg saman med denne nasarearen, Jesus.»

68Men han nekta og sa: «Eg veit ikkje og skjønar ikkje kva du snakkar om.» Så gjekk han ut i portrommet, og hanen gol.

69Tenestejenta fekk auge på han og tok på nytt til å seia til dei som stod der: «Han er ein av dei.»

70Men han nekta att. Litt etter sa dei som stod der, til Peter: «Du er sanneleg ein av dei, for du er galilear, og målet ditt røper deg.»

71Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje denne mannen de snakkar om.»

72Straks gol hanen for andre gong. Då kom Peter i hug det Jesus hadde sagt til han: «Før hanen gjel to gonger, skal du fornekta meg tre gonger.» Og han brast i gråt.

54Så greip dei han og førte han bort og inn i huset til øvstepresten. Peter følgde etter på avstand.

55Dei hadde tent eld midt på gardsplassen og sett seg ned saman, og Peter sette seg ned mellom dei.

56Ei tenestejente fekk auge på han der han sat mot lyset, og ho stirte på han og sa: «Denne mannen var òg saman med han.»

57Men han nekta og sa: «Kvinne, eg kjenner han ikkje.»

58Litt etter fekk ein annan auge på han og sa: «Du er òg ein av dei.» Men Peter sa: «Menneske, det er eg ikkje!»

59Omlag ein time seinare var det ein annan som insisterte: «Sanneleg, denne mannen var òg med han, for han er galilear.»

60Men Peter sa: «Menneske, eg veit ikkje kva du snakkar om!» Med det same, medan han endå tala, gol hanen.

61Då snudde Herren seg og såg på Peter. Og Peter hugsa kva Herren hadde sagt til han: «Før hanen gjel i dag, skal du nekta for meg tre gonger.»

62Og han gjekk ut og gret sårt.

Johannes(du leser)

15Simon Peter og ein annan læresvein følgde etter Jesus. Denne læresveinen var kjend med øvstepresten, og han gjekk inn i garden til øvstepresten saman med Jesus.

16Men Peter vart ståande utanfor ved porten. Den andre læresveinen, som var kjend med øvstepresten, gjekk då ut og snakka med portvakta og fekk Peter inn.

17Tenestejenta som vakta porten, sa til Peter: «Er ikkje du òg ein av læresveinane til denne mannen?» Han svara: «Nei, det er eg ikkje.»

18Tenarane og vaktene hadde gjort opp eit kolbål fordi det var kaldt, og dei stod og varma seg. Peter stod der saman med dei og varma seg.

19Øvstepresten spurde Jesus om læresveinane hans og om læra hans.

20Jesus svara han: «Eg har tala ope til verda. Eg har alltid undervist i synagogane og i tempelet, der alle jødane kjem saman. Eg har ikkje sagt noko i løynd.

21Kvifor spør du meg? Spør dei som har høyrt kva eg sa til dei. Dei veit kva eg har sagt.»

22Då han sa dette, gav ein av vaktene som stod der, Jesus eit slag og sa: «Svarar du øvstepresten slik?»

23Jesus svara han: «Har eg sagt noko gale, så prov at det er gale. Men har eg sagt det som er rett, kvifor slår du meg då?»

24Så sende Annas han bunden til øvstepresten Kaifas.

25Simon Peter stod og varma seg. Dei sa til han: «Er ikkje du òg ein av læresveinane hans?» Han nekta og sa: «Nei, det er eg ikkje.»

26Ein av tenarane til øvstepresten, ein slektning av han som Peter hadde hogge øyret av, sa: «Såg ikkje eg deg saman med han i hagen?»

27Peter nekta på nytt, og straks gol hanen.

Forhøret for PilatusMMLJ

Jesus for Pilatus. Barabbas løslates.

11Jesus vart ført fram for landshovdingen, og landshovdingen spurde han: «Er du kongen over jødane?» Jesus svara: «Du seier det.»

12Men då overprestane og dei eldste kom med skuldingar mot han, svara han ikkje eit ord.

13Då sa Pilatus til han: «Høyrer du ikkje alt det dei vitnar mot deg?»

14Men han svara ikkje på eit einaste ord, så landshovdingen undra seg storleg.

15No var det skikk at landshovdingen kvar høgtid gav ein fange fri, den som folket ville ha.

16På den tida hadde dei ein velkjend fange som heitte Jesus Barabbas.

17Då folket var samla, spurde Pilatus dei: «Kven vil de eg skal gje dykk fri, Jesus Barabbas eller Jesus, han som blir kalla Kristus?»

18For han visste at det var av misunning dei hadde overgitt han.

19Medan han sat på domarsetet, sende kona hans bod til han og sa: «Ha ikkje noko med denne rettferdige mannen å gjera! For eg har lidd mykje i dag i ein draum på grunn av han.»

20Men overprestane og dei eldste overtala folket til å krevja Barabbas fri og Jesus drepen.

21Landshovdingen tok då til orde og spurde dei: «Kven av dei to vil de eg skal gje dykk fri?» Dei svara: «Barabbas!»

22Pilatus sa til dei: «Kva skal eg då gjera med Jesus, han som blir kalla Kristus?» Alle svara: «Lat han bli krossfest!»

23Han spurde: «Kva vondt har han då gjort?» Men dei ropa berre endå høgare: «Lat han bli krossfest!»

24Då Pilatus såg at ingenting hjelpte, men at uroa berre auka, tok han vatn og vaska hendene framfor folket og sa: «Eg er uskuldig i dette blodet. Det får de sjølve svara for.»

25Og heile folket svara: «Lat blodet hans koma over oss og borna våre!»

26Då gav han dei Barabbas fri, men Jesus let han piska og overgav han til å bli krossfest.

1Straks det vart morgon, heldt øvsteprestane råd saman med dei eldste og dei skriftlærde og heile Rådet. Dei batt Jesus og førte han bort og overgav han til Pilatus.

2Pilatus spurde han: «Er du kongen over jødane?» Han svara han: «Du seier det.»

3Øvsteprestane kom med mange skuldingar mot han.

4Pilatus spurde han igjen: «Svarar du ikkje noko? Sjå kor mykje dei skuldar deg for!»

5Men Jesus svara ikkje meir, så Pilatus undra seg.

6Ved høgtida brukte han å gje dei fri ein fange som dei bad om.

7Der sat ein som heitte Barabbas, fengsla saman med opprørarar som hadde drepe folk under eit opprør.

8Folkemengda kom opp og byrja å be om at han skulle gjera som han brukte å gjera for dei.

9Pilatus svara dei: «Vil de at eg skal gje dykk kongen over jødane fri?»

10For han skjøna at det var av misunning øvsteprestane hadde overgitt han.

11Men øvsteprestane eggja opp folkemengda til heller å be om at han skulle gje dei Barabbas fri.

12Pilatus spurde dei igjen: «Kva vil de då at eg skal gjera med han de kallar kongen over jødane?»

13Dei ropa igjen: «Krossfest han!»

14Pilatus sa til dei: «Kva vondt har han då gjort?» Men dei ropa endå høgare: «Krossfest han!»

15Pilatus ville gjera folkemengda til lags og gav dei Barabbas fri. Og han let Jesus piskast og overgav han til å bli krossfest.

1Så reiste heile forsamlinga seg og førte han til Pilatus.

2Dei byrja å koma med skuldingar mot han og sa: «Vi har funne at denne mannen villeier folket vårt, hindrar folk i å betala skatt til keisaren, og seier at han sjølv er Messias, ein konge.»

3Pilatus spurde han: «Er du jødane sin konge?» Han svara: «Du seier det.»

4Pilatus sa då til overprestane og folkemengda: «Eg finn inga skuld hos denne mannen.»

5Men dei heldt på sitt og sa: «Han eggjar opp folket med læra si i heile Judea, frå Galilea og heilt hit.»

6Då Pilatus høyrde dette, spurde han om mannen var frå Galilea.

7Då han fekk vita at han var frå Herodes sitt område, sende han han til Herodes, som også var i Jerusalem i dei dagane.

8Herodes vart svært glad då han fekk sjå Jesus, for han hadde lenge ønskt å sjå han. Han hadde høyrt mykje om han og håpa å få sjå han gjera eit teikn.

9Han stilte han mange spørsmål, men Jesus svara han ikkje eit ord.

10Overprestane og dei skriftlærde stod der og kom med heftige skuldingar mot han.

11Herodes og soldatane hans håna han og spotta han. Dei kledde han i ei flott kappe og sende han tilbake til Pilatus.

12Den dagen vart Herodes og Pilatus vener. Før hadde dei vore uvener.

13Pilatus kalla saman overprestane, leiarane og folket

14og sa til dei: «De har ført denne mannen fram for meg og sagt at han villeier folket. Men sjå, eg har forhøyrt han framfor dykk og har ikkje funne han skuldig i noko av det de skuldar han for.

15Det same meiner Herodes, for han sende han tilbake til oss. Sjå, han har ikkje gjort noko som fortener døden.

16Difor vil eg la han piska og så gje han fri.»

17For han var nøydd til å gje dei ein fange fri kvar høgtid.

18Men heile folkemengda ropa: «Bort med han! Gjev oss Barabbas fri!»

19Barabbas var kasta i fengsel for eit opprør i byen og for drap.

20Pilatus tala til dei på nytt, for han ville gje Jesus fri.

21Men dei ropa: «Krossfest! Krossfest han!»

22For tredje gong sa han til dei: «Kva vondt har han gjort? Eg har ikkje funne noko hos han som fortener døden. Eg vil la han piska og så gje han fri.»

23Men dei heldt på med høge rop og kravde at han måtte krossfestast. Og ropa deira vann fram.

24Pilatus avgjorde at kravet deira skulle innfriast.

25Han sette fri mannen som var fengsla for opprør og drap, han som dei bad om. Men Jesus overgav han til viljen deira.

Johannes(du leser)

28Så førte dei Jesus frå Kaifas til borga til landshøvdingen. Det var tidleg om morgonen. Sjølve gjekk dei ikkje inn i borga, så dei ikkje skulle bli ureine, men kunne eta påskemåltidet.

29Pilatus gjekk då ut til dei og sa: «Kva skuldingar fører de mot denne mannen?»

30Dei svara: «Var han ikkje ein ugjerningsmann, hadde vi ikkje overgitt han til deg.»

31Pilatus sa til dei: «Ta han de og døm han etter dykkar eiga lov.» Jødane svara: «Vi har ikkje lov til å ta livet av nokon.»

32Slik skulle det ordet Jesus hadde sagt, bli oppfylt, det som viste kva slags død han skulle døy.

33Pilatus gjekk då inn att i borga, kalla Jesus til seg og sa: «Er du kongen over jødane?»

34Jesus svara: «Seier du dette av deg sjølv, eller har andre sagt det til deg om meg?»

35Pilatus svara: «Er vel eg jøde? Ditt eige folk og overprestane har overgitt deg til meg. Kva har du gjort?»

36Jesus svara: «Mitt rike er ikkje av denne verda. Var riket mitt av denne verda, hadde mennene mine kjempa for at eg ikkje skulle bli overgitt til jødane. Men no er ikkje riket mitt herifrå.»

37Pilatus sa til han: «Så er du altså konge?» Jesus svara: «Du seier at eg er konge. Til dette er eg fødd, og til dette er eg komen til verda: at eg skal vitna om sanninga. Kvar den som er av sanninga, høyrer mi røyst.»

38Pilatus sa til han: «Kva er sanning?» Då han hadde sagt dette, gjekk han ut att til jødane og sa til dei: «Eg finn inga skuld hos han.»

39Men de har ein skikk at eg skal setja éin fri for dykk i påska. Vil de at eg skal setja jødekongen fri for dykk?»

40Då ropa dei att: «Ikkje han, men Barabbas!» Barabbas var ein røvar.

Då Jesus hadde sagt dette, gjekk han ut saman med læresveinane sine og over Kedron-bekken. Der var det ein hage, og han gjekk inn i den saman med læresveinane sine.
Judas, som sveik han, kjende òg staden, for Jesus hadde ofte vore der saman med læresveinane sine.
Judas tok med seg vaktstyrken og nokre tenarar frå overprestane og farisearane, og kom dit med faklar, lampar og våpen.
Jesus visste alt som skulle henda han. Han gjekk fram og sa til dei: «Kven leitar de etter?»
Dei svara: «Jesus frå Nasaret.» Jesus sa til dei: «Det er eg.» Judas, som sveik han, stod òg der saman med dei.
Då han sa til dei: «Det er eg», rygga dei tilbake og fall til jorda.
Så spurde han dei på nytt: «Kven leitar de etter?» Dei sa: «Jesus frå Nasaret.»
Jesus svara: «Eg sa dykk at det er eg. Om det er meg de leitar etter, så lat desse gå.»
Slik skulle det ordet han hadde sagt, bli oppfylt: «Av dei du gav meg, har eg ikkje mista ein einaste.»
Simon Peter hadde eit sverd. Han drog det, slo tenaren til øvstepresten og hogg av det høgre øyret hans. Tenaren heitte Malkus.
Då sa Jesus til Peter: «Stikk sverdet i slira! Skulle ikkje eg drikka det begeret Far har gjeve meg?»
Så greip vaktstyrken, offiseren og tenarane til jødane Jesus og batt han.
Først førte dei han til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var øvsteprest det året.
Det var Kaifas som hadde gjeve jødane det rådet at det var best at éin mann døydde for folket.
Simon Peter og ein annan læresvein følgde etter Jesus. Denne læresveinen var kjend med øvstepresten, og han gjekk inn i garden til øvstepresten saman med Jesus.
Men Peter vart ståande utanfor ved porten. Den andre læresveinen, som var kjend med øvstepresten, gjekk då ut og snakka med portvakta og fekk Peter inn.
Tenestejenta som vakta porten, sa til Peter: «Er ikkje du òg ein av læresveinane til denne mannen?» Han svara: «Nei, det er eg ikkje.»
Tenarane og vaktene hadde gjort opp eit kolbål fordi det var kaldt, og dei stod og varma seg. Peter stod der saman med dei og varma seg.
Øvstepresten spurde Jesus om læresveinane hans og om læra hans.
Jesus svara han: «Eg har tala ope til verda. Eg har alltid undervist i synagogane og i tempelet, der alle jødane kjem saman. Eg har ikkje sagt noko i løynd.
Kvifor spør du meg? Spør dei som har høyrt kva eg sa til dei. Dei veit kva eg har sagt.»
Då han sa dette, gav ein av vaktene som stod der, Jesus eit slag og sa: «Svarar du øvstepresten slik?»
Jesus svara han: «Har eg sagt noko gale, så prov at det er gale. Men har eg sagt det som er rett, kvifor slår du meg då?»
Så sende Annas han bunden til øvstepresten Kaifas.
Simon Peter stod og varma seg. Dei sa til han: «Er ikkje du òg ein av læresveinane hans?» Han nekta og sa: «Nei, det er eg ikkje.»
Ein av tenarane til øvstepresten, ein slektning av han som Peter hadde hogge øyret av, sa: «Såg ikkje eg deg saman med han i hagen?»
Peter nekta på nytt, og straks gol hanen.
Så førte dei Jesus frå Kaifas til borga til landshøvdingen. Det var tidleg om morgonen. Sjølve gjekk dei ikkje inn i borga, så dei ikkje skulle bli ureine, men kunne eta påskemåltidet.
Pilatus gjekk då ut til dei og sa: «Kva skuldingar fører de mot denne mannen?»
Dei svara: «Var han ikkje ein ugjerningsmann, hadde vi ikkje overgitt han til deg.»
Pilatus sa til dei: «Ta han de og døm han etter dykkar eiga lov.» Jødane svara: «Vi har ikkje lov til å ta livet av nokon.»
Slik skulle det ordet Jesus hadde sagt, bli oppfylt, det som viste kva slags død han skulle døy.
Pilatus gjekk då inn att i borga, kalla Jesus til seg og sa: «Er du kongen over jødane?»
Jesus svara: «Seier du dette av deg sjølv, eller har andre sagt det til deg om meg?»
Pilatus svara: «Er vel eg jøde? Ditt eige folk og overprestane har overgitt deg til meg. Kva har du gjort?»
Jesus svara: «Mitt rike er ikkje av denne verda. Var riket mitt av denne verda, hadde mennene mine kjempa for at eg ikkje skulle bli overgitt til jødane. Men no er ikkje riket mitt herifrå.»
Pilatus sa til han: «Så er du altså konge?» Jesus svara: «Du seier at eg er konge. Til dette er eg fødd, og til dette er eg komen til verda: at eg skal vitna om sanninga. Kvar den som er av sanninga, høyrer mi røyst.»
Pilatus sa til han: «Kva er sanning?» Då han hadde sagt dette, gjekk han ut att til jødane og sa til dei: «Eg finn inga skuld hos han.»
Men de har ein skikk at eg skal setja éin fri for dykk i påska. Vil de at eg skal setja jødekongen fri for dykk?»
Då ropa dei att: «Ikkje han, men Barabbas!» Barabbas var ein røvar.