SalmaneKapittel 125

+ Undertekst Grunntekst ← Førre Neste →Bidra

Ein song for festreisene. Dei som set si lit til Herren, er som Sion-fjellet, det kan ikkje rokkast, men står trygt til evig tid.

Jerusalem – fjell omgjev byen, og Herren omgjev folket sitt, frå no og til evig tid.

For dei urettferdige sitt septer skal ikkje kvila over den luten som høyrer dei rettferdige til, så dei rettferdige ikkje skal retta hendene ut mot urett.

Herre, gjer godt mot dei gode, mot dei som er ærlege i hjarta.

Men dei som viker av til krokete vegar, skal Herren føra bort saman med dei som gjer vondt. Fred over Israel!

Oppslag

Samandrag2

Kapittel 125

Hovedtema: En tillitssalme som forsikrer om Guds beskyttelse av de rettferdige og dom over de troløse.

Innhold: De som stoler på Herren, er urokkelige som Sion-fjellet. Slik fjellene omgir Jerusalem, omgir Herren sitt folk til evig tid. De ugudelige skal ikke få herredømme over de rettferdiges lodd, slik at de rettferdige ikke fristes til urett. Salmen ber Herren gjøre godt mot de gode, mens de som bøyer av til krokveier, skal føres bort med ugjerningsfolk. Salmen avsluttes med velsignelsen «Fred over Israel».

Nøkkelord/bilder:

Sion-fjellet: Symbol på urokkelighet og varighet for de som stoler på Herren.
Fjellene rundt Jerusalem: Bilde på Herrens beskyttende nærvær rundt sitt folk.
De ugudelige stav/septer: Representerer fremmed eller undertrykkende herredømme som ikke skal få varig makt over de rettferdige.
Krokveier: Bilde på moralsk avvik og troløshet som fører til dom.

Historisk kontekst

Steder

Salmen fremhever to sentrale geografiske elementer: Sion-fjellet (הַר־צִיּוֹן) og Jerusalem omgitt av fjell. Sion brukes her som symbol på stabilitet og urokkelighet – det «vakler ikke» (לֹא־יִמּוֹט, v. 1). Bildet av Jerusalem omgitt av fjell (v. 2) tjener som konkret illustrasjon på Guds vern: slik høydedragene danner en naturlig beskyttelse rundt byen, slik omgir Herren sitt folk.

Nøkkelbegreper

Uttrykket שֵׁבֶט הָרֶשַׁע («de urettferdiges septerstav») i vers 3 refererer til fremmed eller undertrykkende herredømme. Ordet שֵׁבֶט betyr både «stav», «septerstav» og «stamme», og brukes her om politisk makt. גּוֹרַל הַצַּדִּיקִים («de rettferdiges lodd») henspiller på landfordelingen ved loddkasting (Jos 18:10), der גּוֹרַל betyr både det fysiske loddet og den tildelte arven. Salmen forsikrer at fremmed overherredømme ikke skal bli permanent over det landet Gud har gitt sitt folk.

Uttrykket עַקַלְקַלּוֹתָם («sine krokveier») i vers 5 beskriver de som avviker fra den rette vei. Ordet er en intensivform som understreker det forvrengte og slyngede, i kontrast til de «oppriktige av hjertet» (יְשָׁרִים בְּלִבּוֹתָם) i vers 4.

Hendelser og skikker

Avslutningen שָׁלוֹם עַל־יִשְׂרָאֵל («fred over Israel») fungerer som en liturgisk velsignelse som også avslutter Salme 128. Denne formelen ble trolig brukt i fellesskapsliturgi. Salmens kontrast mellom de rettferdige og de som går krokveier reflekterer visdomstradisjonen om de to veiene.

Personar

Ingen kjende personar i dette kapittelet.

Viktige ord7

Sion — Et fjell i Jerusalem, ofte brukt som symbol for Guds nærvær og beskyttelse.
Herren — En tittel for Gud, den allmektige skaperen av universet og alt liv.
Omgir — Å være rundt eller på alle sider, her brukt om Guds beskyttelse og nærvær.
Vokter — Å beskytte og bevare, her refererer det til Guds omsorg for sitt folk.
Rettferdige — Personer som lever i henhold til Guds vilje og moral.
Urettferdige — Personer som ikke følger Guds vilje og moral, og handler syndig.
Fred — Fravær av konflikt og strid, samt harmoni og velvære mellom mennesker og med Gud.