SalmaneKapittel 123

+ Undertekst Grunntekst ← Førre Neste →Bidra

Ein song for festreisene. Til deg løftar eg auga mine, du som tronar i himmelen.

Sjå, som auga til tenarar ser mot handa til herren sin, som auga til ei tenestejente ser mot handa til frua si, slik ser auga våre mot Herren vår Gud, til han viser oss nåde.

Ver oss nådig, Herre, ver oss nådig! For vi har fått meir enn nok av forakt.

Sjela vår har fått meir enn nok av spotten frå dei sorgfrie, av forakta frå dei hovmodige.

Oppslag

Samandrag2

Kapittel 123

Hovedtema: En bønn om nåde fra Gud i møte med forakt og hån fra overmodige mennesker.

Innhold: Salme 123 er en valfartssang hvor salmisten løfter blikket mot Gud som troner i himmelen. Som tjenere ser mot sin herres hånd i forventning, slik venter de troende på Herrens nåde. Salmen er en inderlig bønn om barmhjertighet fordi folket har fått nok av forakt fra de selvsikre og hovmodige.

Nøkkelord/bilder:

Løfte øynene mot himmelen: Uttrykk for bønn og avhengighet av Gud som troner i det høye.
Tjeneres øyne mot herrens hånd: Bilde på ydmyk forventning og tillit til Guds omsorg og inngripen.
Nåde (חָנֵּנוּ): Det sentrale bønneropet som gjentas – en appell til Guds barmhjertighet.
Forakt og hån: Beskriver lidelsen fra overmodige mennesker som de troende søker utfrielse fra.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salmene 123

Nøkkelbegreper

Salmen bruker et sentralt billedspråk hentet fra herre-tjener-forholdet i det gamle Midtøsten. Uttrykket «øynene til tjenere mot sin herres hånd» (עֵינֵי עֲבָדִים אֶל־יַד אֲדוֹנֵיהֶם) refererer til hvordan tjenere nøye fulgte sin herres håndbevegelser for å motta instruksjoner, beskyttelse eller gaver. Hånden symboliserte autoritet og forsørgelse. På samme måte nevnes «tjenestepikens øyne mot sin frue» (עֵינֵי שִׁפְחָה אֶל־יַד גְּבִרְתָּהּ), noe som viser at bildet gjaldt begge kjønn i husholdningen.

Det hebraiske ordet «buz» (בּוּז) – forakt eller hån – og «la'ag» (לַעַג) – spott – beskriver en sosial situasjon der folket opplevde ydmykelse. Uttrykket «de overmodige» (הַשַּׁאֲנַנִּים) og «de hovmodige» (לִגְאֵיוֹנִים) peker mot mennesker som levde i selvsikker velstand og så ned på de troende.

Hendelser og skikker

Salmens bønn om nåde midt i forakt kan reflektere situasjonen til jøder som levde som minoritet blant fremmede folk, muligens i den persiske perioden etter hjemkomsten. Nehemjas bok (Neh 2:19; 4:1–4) beskriver nettopp slik spott fra omkringliggende folk mot dem som gjenoppbygde Jerusalem. Skikken med å løfte øynene mot himmelen i bønn (נָשָׂאתִי אֶת־עֵינַי) var en vanlig bønnestilling som uttrykte tillit og forventning til Guds hjelp.

Personar

Ingen kjende personar i dette kapittelet.

Viktige ord6

Herre — En tittel som viser respekt og ærbødighet for Gud, og anerkjenner hans autoritet og makt.
Øyne — Brukes her metaforisk for å uttrykke oppmerksomhet og omsorg fra Gud.
Tjener — En person som er dedikert til å tjene Gud og følge hans veiledning og instruksjoner.
Nåde — Guds ufortjente gunst og kjærlighet som han gir til mennesker.
Forakt — En sterk negativ følelse eller holdning overfor noe eller noen, ofte knyttet til avvisning og ydmykelse.
Barmhjertighet — Guds medfølelse, nåde og kjærlighet som han viser mot mennesker i deres nød og lidelse.

Tidslinje

Sjå heile tidslinja →

Tema

Alle tema →

Profetiar

Alle profetiar →

Bibelforteljingar

Alle bibelforteljingar →

Parallelle tekstar

Alle parallellar →

Tal

Alle tal →