RomerneKapittel 2

Derfor er du uten unnskyldning, du menneske som dømmer. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv, siden du som dømmer, gjør de samme tingene.
Διὸ ἀναπολόγητος εἶ, ὦ ἄνθρωπε πᾶς ὁ κρίνων· ἐν ᾧ γὰρ κρίνεις τὸν ἕτερον, σεαυτὸν κατακρίνεις, τὰ γὰρ αὐτὰ πράσσεις ὁ κρίνων·
Vi vet at Guds dom med rette rammer dem som gjør slike ting.
οἴδαμεν δὲ ὅτι τὸ κρίμα τοῦ θεοῦ ἐστιν κατὰ ἀλήθειαν ἐπὶ τοὺς τὰ τοιαῦτα πράσσοντας.
Men du, menneske, som dømmer dem som gjør slike ting og selv gjør det samme – tror du at du skal unnslippe Guds dom?
λογίζῃ δὲ τοῦτο, ὦ ἄνθρωπε ὁ κρίνων τοὺς τὰ τοιαῦτα πράσσοντας καὶ ποιῶν αὐτά, ὅτι σὺ ἐκφεύξῃ τὸ κρίμα τοῦ θεοῦ;
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet? Forstår du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
ἢ τοῦ πλούτου τῆς χρηστότητος αὐτοῦ καὶ τῆς ἀνοχῆς καὶ τῆς μακροθυμίας καταφρονεῖς, ἀγνοῶν ὅτι τὸ χρηστὸν τοῦ θεοῦ εἰς μετάνοιάν σε ἄγει;
Med din hardhet og ditt ubotferdige hjerte samler du deg opp vrede til vredens dag, når Guds rettferdige dom skal åpenbares.
κατὰ δὲ τὴν σκληρότητά σου καὶ ἀμετανόητον καρδίαν θησαυρίζεις σεαυτῷ ὀργὴν ἐν ἡμέρᾳ ὀργῆς καὶ ⸀ἀποκαλύψεως δικαιοκρισίας τοῦ θεοῦ,
Han skal gi enhver etter hans gjerninger:
ὃς ἀποδώσει ἑκάστῳ κατὰ τὰ ἔργα αὐτοῦ·
De som med utholdenhet i å gjøre godt søker herlighet, ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv.
τοῖς μὲν καθʼ ὑπομονὴν ἔργου ἀγαθοῦ δόξαν καὶ τιμὴν καὶ ἀφθαρσίαν ζητοῦσιν ζωὴν αἰώνιον·
Men over dem som søker sitt eget og er ulydige mot sannheten, men lar seg lede av urettferdigheten, kommer vrede og harme.
τοῖς δὲ ἐξ ἐριθείας καὶ ⸀ἀπειθοῦσι τῇ ἀληθείᾳ πειθομένοις δὲ τῇ ἀδικίᾳ ⸂ὀργὴ καὶ θυμός⸃,
Trengsel og nød skal ramme hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker.
θλῖψις καὶ στενοχωρία, ἐπὶ πᾶσαν ψυχὴν ἀνθρώπου τοῦ κατεργαζομένου τὸ κακόν, Ἰουδαίου τε πρῶτον καὶ Ἕλληνος·
Men herlighet, ære og fred skal gis til hver den som gjør det gode, jøde først og så greker.
δόξα δὲ καὶ τιμὴ καὶ εἰρήνη παντὶ τῷ ἐργαζομένῳ τὸ ἀγαθόν, Ἰουδαίῳ τε πρῶτον καὶ Ἕλληνι·
For Gud gjør ikke forskjell på folk.
οὐ γάρ ἐστιν προσωπολημψία παρὰ τῷ θεῷ.
Alle som har syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven. Og alle som har syndet under loven, skal dømmes etter loven.
Ὅσοι γὰρ ἀνόμως ἥμαρτον, ἀνόμως καὶ ἀπολοῦνται· καὶ ὅσοι ἐν νόμῳ ἥμαρτον, διὰ νόμου κριθήσονται·
For det er ikke de som hører loven, som er rettferdige for Gud, men de som holder loven, skal bli erklært rettferdige.
οὐ γὰρ οἱ ἀκροαταὶ ⸀νόμου δίκαιοι παρὰ ⸀τῷ θεῷ, ἀλλʼ οἱ ποιηταὶ ⸁νόμου δικαιωθήσονται.
For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, er de sin egen lov, selv om de ikke har loven.
ὅταν γὰρ ἔθνη τὰ μὴ νόμον ἔχοντα φύσει τὰ τοῦ νόμου ⸀ποιῶσιν, οὗτοι νόμον μὴ ἔχοντες ἑαυτοῖς εἰσιν νόμος·
De viser at lovens gjerning er skrevet i hjertene deres. Samvittigheten deres vitner også om det, mens tankene innbyrdes anklager eller forsvarer dem.
οἵτινες ἐνδείκνυνται τὸ ἔργον τοῦ νόμου γραπτὸν ἐν ταῖς καρδίαις αὐτῶν, συμμαρτυρούσης αὐτῶν τῆς συνειδήσεως καὶ μεταξὺ ἀλλήλων τῶν λογισμῶν κατηγορούντων ἢ καὶ ἀπολογουμένων,
Dette skal skje på den dagen da Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte hos menneskene, slik mitt evangelium forkynner.
ἐν ⸂ἡμέρᾳ ὅτε⸃ ⸀κρίνει ὁ θεὸς τὰ κρυπτὰ τῶν ἀνθρώπων κατὰ τὸ εὐαγγέλιόν μου διὰ ⸂Χριστοῦ Ἰησοῦ⸃.
Men du som kaller deg jøde og stoler på loven og roser deg av Gud,
⸂Εἰ δὲ⸃ σὺ Ἰουδαῖος ἐπονομάζῃ καὶ ἐπαναπαύῃ ⸀νόμῳ καὶ καυχᾶσαι ἐν θεῷ
du som kjenner hans vilje og kan skjelne det som er viktig fordi du er opplært i loven,
καὶ γινώσκεις τὸ θέλημα καὶ δοκιμάζεις τὰ διαφέροντα κατηχούμενος ἐκ τοῦ νόμου,
du som er overbevist om at du er en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørket,
πέποιθάς τε σεαυτὸν ὁδηγὸν εἶναι τυφλῶν, φῶς τῶν ἐν σκότει,
en oppdrager for uforstandige, en lærer for umodne, du som i loven har selve formen for kunnskap og sannhet –
παιδευτὴν ἀφρόνων, διδάσκαλον νηπίων, ἔχοντα τὴν μόρφωσιν τῆς γνώσεως καὶ τῆς ἀληθείας ἐν τῷ νόμῳ—
du altså som lærer andre, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at man ikke skal stjele, stjeler du?
ὁ οὖν διδάσκων ἕτερον σεαυτὸν οὐ διδάσκεις; ὁ κηρύσσων μὴ κλέπτειν κλέπτεις;
Du som sier at man ikke skal begå ekteskapsbrudd, begår du ekteskapsbrudd? Du som avskyr avgudene, plyndrer du templer?
ὁ λέγων μὴ μοιχεύειν μοιχεύεις; ὁ βδελυσσόμενος τὰ εἴδωλα ἱεροσυλεῖς;
Du som roser deg av loven, vanærer du Gud ved å bryte loven?
ὃς ἐν νόμῳ καυχᾶσαι, διὰ τῆς παραβάσεως τοῦ νόμου τὸν θεὸν ἀτιμάζεις;
For på grunn av dere blir Guds navn spottet blant folkeslagene, slik det står skrevet.
τὸ γὰρ ὄνομα τοῦ θεοῦ διʼ ὑμᾶς βλασφημεῖται ἐν τοῖς ἔθνεσιν, καθὼς γέγραπται.
Omskjærelsen har verdi hvis du holder loven. Men hvis du bryter loven, er din omskjærelse blitt til uomskårethet.
Περιτομὴ μὲν γὰρ ὠφελεῖ ἐὰν νόμον πράσσῃς· ἐὰν δὲ παραβάτης νόμου ᾖς, ἡ περιτομή σου ἀκροβυστία γέγονεν.
Hvis da den uomskårne holder lovens rettferdige krav, vil ikke hans uomskårethet bli regnet som omskjærelse?
ἐὰν οὖν ἡ ἀκροβυστία τὰ δικαιώματα τοῦ νόμου φυλάσσῃ, ⸀οὐχ ἡ ἀκροβυστία αὐτοῦ εἰς περιτομὴν λογισθήσεται;
Og den som av naturen er uomskåret, men oppfyller loven, skal dømme deg som til tross for bokstaven og omskjærelsen er en lovbryter.
καὶ κρινεῖ ἡ ἐκ φύσεως ἀκροβυστία τὸν νόμον τελοῦσα σὲ τὸν διὰ γράμματος καὶ περιτομῆς παραβάτην νόμου.
For jøde er ikke den som er det i det ytre, og omskjærelse er ikke det som er synlig på kroppen.
οὐ γὰρ ὁ ἐν τῷ φανερῷ Ἰουδαῖός ἐστιν, οὐδὲ ἡ ἐν τῷ φανερῷ ἐν σαρκὶ περιτομή·
Men jøde er den som er det i det skjulte, og omskjærelse er hjertets omskjærelse, i Ånden og ikke i bokstaven. Hans ros kommer ikke fra mennesker, men fra Gud.
ἀλλʼ ὁ ἐν τῷ κρυπτῷ Ἰουδαῖος, καὶ περιτομὴ καρδίας ἐν πνεύματι οὐ γράμματι, οὗ ὁ ἔπαινος οὐκ ἐξ ἀνθρώπων ἀλλʼ ἐκ τοῦ θεοῦ.