RomerneKapittel 6

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden skal bli større?

Τί οὖν ἐροῦμεν; ⸀ἐπιμένωμεν τῇ ἁμαρτίᾳ, ἵνα ἡ χάρις πλεονάσῃ;

Absolutt ikke! Vi som har dødd bort fra synden, hvordan kan vi fortsatt leve i den?

μὴ γένοιτο· οἵτινες ἀπεθάνομεν τῇ ἁμαρτίᾳ, πῶς ἔτι ζήσομεν ἐν αὐτῇ;

Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?

ἢ ἀγνοεῖτε ὅτι ὅσοι ἐβαπτίσθημεν εἰς Χριστὸν Ἰησοῦν εἰς τὸν θάνατον αὐτοῦ ἐβαπτίσθημεν;

Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, slik skal også vi vandre i et nytt liv.

συνετάφημεν οὖν αὐτῷ διὰ τοῦ βαπτίσματος εἰς τὸν θάνατον, ἵνα ὥσπερ ἠγέρθη Χριστὸς ἐκ νεκρῶν διὰ τῆς δόξης τοῦ πατρός, οὕτως καὶ ἡμεῖς ἐν καινότητι ζωῆς περιπατήσωμεν.

For når vi har vokst sammen med ham i en død som ligner hans, skal vi sannelig også bli det i oppstandelsen.

Εἰ γὰρ σύμφυτοι γεγόναμεν τῷ ὁμοιώματι τοῦ θανάτου αὐτοῦ, ἀλλὰ καὶ τῆς ἀναστάσεως ἐσόμεθα·

Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at syndens legeme skulle bli gjort virkningsløst, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.

τοῦτο γινώσκοντες ὅτι ὁ παλαιὸς ἡμῶν ἄνθρωπος συνεσταυρώθη, ἵνα καταργηθῇ τὸ σῶμα τῆς ἁμαρτίας, τοῦ μηκέτι δουλεύειν ἡμᾶς τῇ ἁμαρτίᾳ,

For den som har dødd, er frikjent fra synden.

ὁ γὰρ ἀποθανὼν δεδικαίωται ἀπὸ τῆς ἁμαρτίας.

Men hvis vi har dødd med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.

εἰ δὲ ἀπεθάνομεν σὺν Χριστῷ, πιστεύομεν ὅτι καὶ συζήσομεν αὐτῷ·

Vi vet at etter at Kristus ble reist opp fra de døde, dør han ikke mer. Døden hersker ikke lenger over ham.

εἰδότες ὅτι Χριστὸς ἐγερθεὶς ἐκ νεκρῶν οὐκέτι ἀποθνῄσκει, θάνατος αὐτοῦ οὐκέτι κυριεύει·

For den døden han døde, døde han for synden én gang for alle. Men det livet han lever, lever han for Gud.

ὃ γὰρ ἀπέθανεν, τῇ ἁμαρτίᾳ ἀπέθανεν ἐφάπαξ· ὃ δὲ ζῇ, ζῇ τῷ θεῷ.

Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.

οὕτως καὶ ὑμεῖς λογίζεσθε ἑαυτοὺς ⸂εἶναι νεκροὺς μὲν⸃ τῇ ἁμαρτίᾳ ζῶντας δὲ τῷ θεῷ ἐν Χριστῷ ⸀Ἰησοῦ.

La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere adlyder dets lyster.

Μὴ οὖν βασιλευέτω ἡ ἁμαρτία ἐν τῷ θνητῷ ὑμῶν σώματι εἰς τὸ ⸀ὑπακούειν ταῖς ἐπιθυμίαις αὐτοῦ,

Still heller ikke lemmene deres til rådighet for synden som redskaper for urettferdighet. Men still dere selv til rådighet for Gud, som levende fra de døde, og still lemmene deres til rådighet for Gud som redskaper for rettferdighet.

μηδὲ παριστάνετε τὰ μέλη ὑμῶν ὅπλα ἀδικίας τῇ ἁμαρτίᾳ, ἀλλὰ παραστήσατε ἑαυτοὺς τῷ θεῷ ⸀ὡσεὶ ἐκ νεκρῶν ζῶντας καὶ τὰ μέλη ὑμῶν ὅπλα δικαιοσύνης τῷ θεῷ.

For synden skal ikke herske over dere, siden dere ikke er under loven, men under nåden.

ἁμαρτία γὰρ ὑμῶν οὐ κυριεύσει, οὐ γάρ ἐστε ὑπὸ νόμον ἀλλὰ ὑπὸ χάριν.

Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Absolutt ikke!

Τί οὖν; ⸀ἁμαρτήσωμεν ὅτι οὐκ ἐσμὲν ὑπὸ νόμον ἀλλὰ ὑπὸ χάριν; μὴ γένοιτο·

Vet dere ikke at når dere stiller dere til rådighet for noen som slaver for å adlyde, da er dere slaver under den dere adlyder – enten under synden, som fører til død, eller under lydigheten, som fører til rettferdighet?

οὐκ οἴδατε ὅτι ᾧ παριστάνετε ἑαυτοὺς δούλους εἰς ὑπακοήν, δοῦλοί ἐστε ᾧ ὑπακούετε, ἤτοι ἁμαρτίας εἰς θάνατον ἢ ὑπακοῆς εἰς δικαιοσύνην;

Men Gud være takk: Selv om dere var slaver under synden, ble dere av hjertet lydige mot den læreform dere ble overgitt til.

χάρις δὲ τῷ θεῷ ὅτι ἦτε δοῦλοι τῆς ἁμαρτίας ὑπηκούσατε δὲ ἐκ καρδίας εἰς ὃν παρεδόθητε τύπον διδαχῆς,

Dere ble frigjort fra synden og ble slaver under rettferdigheten.

ἐλευθερωθέντες δὲ ἀπὸ τῆς ἁμαρτίας ἐδουλώθητε τῇ δικαιοσύνῃ·

Jeg taler på menneskelig vis på grunn av deres kjøds svakhet. For slik dere før stilte lemmene deres til rådighet som slaver for urenheten og lovløsheten, som førte til mer lovløshet, slik skal dere nå stille lemmene deres til rådighet som slaver for rettferdigheten, som fører til helliggjørelse.

ἀνθρώπινον λέγω διὰ τὴν ἀσθένειαν τῆς σαρκὸς ὑμῶν· ὥσπερ γὰρ παρεστήσατε τὰ μέλη ὑμῶν δοῦλα τῇ ἀκαθαρσίᾳ καὶ τῇ ἀνομίᾳ εἰς τὴν ἀνομίαν, οὕτως νῦν παραστήσατε τὰ μέλη ὑμῶν δοῦλα τῇ δικαιοσύνῃ εἰς ἁγιασμόν.

For da dere var slaver under synden, var dere frie fra rettferdigheten.

Ὅτε γὰρ δοῦλοι ἦτε τῆς ἁμαρτίας, ἐλεύθεροι ἦτε τῇ δικαιοσύνῃ.

Hvilken frukt hadde dere den gang av det dere nå skammer dere over? For enden på det er døden.

τίνα οὖν καρπὸν εἴχετε τότε ἐφʼ οἷς νῦν ἐπαισχύνεσθε; τὸ γὰρ τέλος ἐκείνων θάνατος·

Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt slaver under Gud, bærer dere frukt som fører til helliggjørelse, og enden er evig liv.

νυνὶ δέ, ἐλευθερωθέντες ἀπὸ τῆς ἁμαρτίας δουλωθέντες δὲ τῷ θεῷ, ἔχετε τὸν καρπὸν ὑμῶν εἰς ἁγιασμόν, τὸ δὲ τέλος ζωὴν αἰώνιον.

For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

τὰ γὰρ ὀψώνια τῆς ἁμαρτίας θάνατος, τὸ δὲ χάρισμα τοῦ θεοῦ ζωὴ αἰώνιος ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ τῷ κυρίῳ ἡμῶν.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 6

Hovedtema: Paulus forklarer hvordan troende er frigjort fra syndens herredømme gjennom foreningen med Kristus i hans død og oppstandelse.

Innhold: Paulus avviser tanken om å fortsette i synd for at nåden skal bli større – de som har dødd fra synden, kan ikke lenger leve i den. Gjennom dåpen er troende begravet med Kristus og reist opp til et nytt liv. Paulus formaner dem til å betrakte seg som døde for synden og levende for Gud, og å stille seg selv til tjeneste for rettferdighet fremfor synd. Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus.

Nøkkelord/bilder:

Dåp (βάπτισμα): Symboliserer forening med Kristi død og oppstandelse, der det gamle mennesket dør og et nytt liv begynner.
Slaveri og frihet (δοῦλος/ἐλευθερόω): Mennesket er enten slave under synden eller under rettferdigheten – frigjøring fra synd betyr tjeneste for Gud.
Lønn vs. gave (ὀψώνια/χάρισμα): Syndens lønn er død, men evig liv er Guds frie gave – ikke noe vi fortjener.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Romerne 6

Hendelser og skikker

Dåpspraksis i urkirken

Kapittelets referanser til dåp (βαπτίζω/βάπτισμα, vers 3-4) gjenspeiler den tidlige kristne dåpspraksis. I det første århundret ble dåp normalt utført ved full neddykkelse i vann, noe som gjorde bildet av «begravelse» og «oppstandelse» konkret og fysisk forståelig for leserne. Dåpen fant ofte sted i elver, naturlige vannkilder eller i offentlige bad. Den symbolske handlingen med å gå ned i vannet og komme opp igjen ga en kraftfull visuell fremstilling av det Paulus beskriver som å dø med Kristus og reises opp til nytt liv. Denne praksisen skilte seg fra jødiske rituelle renselser (mikve) ved å være en engangshandling som markerte innlemmelse i det kristne fellesskapet.

Nøkkelbegreper

Det gamle menneske og syndens legeme

I vers 6 introduserer Paulus begrepene «det gamle menneske» (ὁ παλαιὸς ἄνθρωπος) og «syndens legeme» (τὸ σῶμα τῆς ἁμαρτίας). «Det gamle menneske» refererer til den tidligere eksistensen under syndens herredømme – menneskets identitet og levemåte før foreningen med Kristus. «Syndens legeme» beskriver ikke det fysiske legemet som ondt i seg selv, men legemet som syndens redskap og tumleplass. Paulus' poeng er at gjennom korsfestelsen med Kristus er denne gamle tilstanden gjort uvirksom (καταργέω), slik at de troende ikke lenger skal være slaver under synden.

Slavemetaforikk (δοῦλος)

Begrepet «slave» (δοῦλος) og tilhørende ord som «å tjene» (δουλεύω, vers 6) og «å gjøre til slave» (δουλόω, vers 18, 22) forekommer gjennomgående i kapittelet (vers 6, 16-22). I det romerske samfunnet utgjorde slaver anslagsvis 30-40% av befolkningen i Italia. Slaveri var en velkjent institusjon der slaven var fullstendig underlagt sin herres vilje og autoritet. Paulus bruker dette bildet retorisk: mennesker er alltid «slaver» under noe – enten synden eller rettferdigheten. For romerske lesere, både frie og slaver, var dette et umiddelbart gjenkjennelig bilde på total lojalitet og tilhørighet.

Militært språk (ὅπλα)

I vers 13 bruker Paulus ordet ὅπλα («våpen» eller «redskaper»), et militært begrep. Roma var en militærmakt, og romerske soldater var et daglig syn i hele imperiet. Bildet av kroppens lemmer som «våpen» enten for urettferdighet eller rettferdighet appellerte til en kultur som forsto militær disiplin og lojalitet. En soldat stilte sine våpen til disposisjon for sin øverstkommanderende – på samme måte skulle de troende stille seg til disposisjon for Gud.

Lønn og gave (ὀψώνια og χάρισμα)

I vers 23 kontrasteres ὀψώνια («sold» – opprinnelig en soldats rasjon eller lønn) med χάρισμα («nådegave»). Ὀψώνια var et teknisk begrep for den lønnen en romersk soldat mottok for sin tjeneste. Ved å bruke dette ordet understreker Paulus at døden er noe mennesket «fortjener» gjennom sin tjeneste for synden, mens evig liv aldri kan være fortjent – det er en ren gave fra Gud.

Personer1

Jesus1

Alle personer →

Viktige ord

Ingen viktige ord ennå for dette kapittelet.

Tidslinje1