FLOGVIT
.bible

RomerneKapittel 8

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis kapitlets høydepunkterFra ingen fordømmelse til ingen adskillelse

Romerbrevet 8 er kanskje det mest trøsterike kapitlet i Bibelen. Det begynner med "ingen fordømmelse" og ender med "ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet".

1

Ingen fordømmelse

Derfor er det nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

v.1
2

Livets ånds lov

For livets Ånds lov har i Kristus Jesus satt deg fri fra syndens og dødens lov.

v.2
3

Ånden gir liv

For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.

v.6
4

Guds barn

For alle som ledes av Guds Ånd, de er Guds barn. Dere har ikke fått en trelldoms ånd så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, ved hvem vi roper: Abba, Far! Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.

v.14, 15, 16
5

Fremtidig herlighet

For jeg regner med at nåtidens lidelser ikke er verdt å sammenligne med den herlighet som skal åpenbares for oss.

v.18
6

Ånden går i forbønn

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord.

v.26
7

Alt tjener til det gode

Vi vet at alt samvirker til det gode for dem som elsker Gud, dem som er kalt etter hans forsett.

v.28
8

Gud er for oss

Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skal han da ikke også gi oss alt sammen med ham?

v.31, 32
9

Mer enn seierherrer

Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.

v.37
10

Ingenting kan skille

For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller makter, verken det som nå er eller det som skal komme, eller noen krefter, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

v.38, 39
Derfor er det nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
Οὐδὲν ἄρα νῦν κατάκριμα τοῖς ἐν Χριστῷ ⸀Ἰησοῦ·
For livets Ånds lov har i Kristus Jesus satt deg fri fra syndens og dødens lov.
ὁ γὰρ νόμος τοῦ πνεύματος τῆς ζωῆς ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ ἠλευθέρωσέν ⸀σε ἀπὸ τοῦ νόμου τῆς ἁμαρτίας καὶ τοῦ θανάτου.
Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds likhet og for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.
τὸ γὰρ ἀδύνατον τοῦ νόμου, ἐν ᾧ ἠσθένει διὰ τῆς σαρκός, ὁ θεὸς τὸν ἑαυτοῦ υἱὸν πέμψας ἐν ὁμοιώματι σαρκὸς ἁμαρτίας καὶ περὶ ἁμαρτίας κατέκρινε τὴν ἁμαρτίαν ἐν τῇ σαρκί,
Dette skjedde for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
ἵνα τὸ δικαίωμα τοῦ νόμου πληρωθῇ ἐν ἡμῖν τοῖς μὴ κατὰ σάρκα περιπατοῦσιν ἀλλὰ κατὰ πνεῦμα·
For de som lever etter kjødet, retter sinnet mot det som hører kjødet til, men de som lever etter Ånden, retter sinnet mot det som hører Ånden til.
οἱ γὰρ κατὰ σάρκα ὄντες τὰ τῆς σαρκὸς φρονοῦσιν, οἱ δὲ κατὰ πνεῦμα τὰ τοῦ πνεύματος.
For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.
τὸ γὰρ φρόνημα τῆς σαρκὸς θάνατος, τὸ δὲ φρόνημα τοῦ πνεύματος ζωὴ καὶ εἰρήνη·
For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det underordner seg ikke Guds lov og kan heller ikke gjøre det.
διότι τὸ φρόνημα τῆς σαρκὸς ἔχθρα εἰς θεόν, τῷ γὰρ νόμῳ τοῦ θεοῦ οὐχ ὑποτάσσεται, οὐδὲ γὰρ δύναται·
De som er i kjødet, kan ikke behage Gud.
οἱ δὲ ἐν σαρκὶ ὄντες θεῷ ἀρέσαι οὐ δύνανται.
Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til.
Ὑμεῖς δὲ οὐκ ἐστὲ ἐν σαρκὶ ἀλλὰ ἐν πνεύματι, εἴπερ πνεῦμα θεοῦ οἰκεῖ ἐν ὑμῖν. εἰ δέ τις πνεῦμα Χριστοῦ οὐκ ἔχει, οὗτος οὐκ ἔστιν αὐτοῦ.
Men hvis Kristus er i dere, da er legemet dødt på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
εἰ δὲ Χριστὸς ἐν ὑμῖν, τὸ μὲν σῶμα νεκρὸν διὰ ἁμαρτίαν, τὸ δὲ πνεῦμα ζωὴ διὰ δικαιοσύνην.
Og hvis Ånden til ham som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus Jesus opp fra de døde, også gjøre deres dødelige legemer levende ved sin Ånd som bor i dere.
εἰ δὲ τὸ πνεῦμα τοῦ ἐγείραντος ⸀τὸν Ἰησοῦν ἐκ νεκρῶν οἰκεῖ ἐν ὑμῖν, ὁ ἐγείρας ⸂ἐκ νεκρῶν Χριστὸν Ἰησοῦν⸃ ζῳοποιήσει καὶ τὰ θνητὰ σώματα ὑμῶν διὰ ⸂τὸ ἐνοικοῦν αὐτοῦ πνεῦμα⸃ ἐν ὑμῖν.
Altså, søsken, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulle leve etter kjødet.
Ἄρα οὖν, ἀδελφοί, ὀφειλέται ἐσμέν, οὐ τῇ σαρκὶ τοῦ κατὰ σάρκα ζῆν,
For hvis dere lever etter kjødet, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve.
εἰ γὰρ κατὰ σάρκα ζῆτε μέλλετε ἀποθνῄσκειν, εἰ δὲ πνεύματι τὰς πράξεις τοῦ σώματος θανατοῦτε, ζήσεσθε.
For alle som ledes av Guds Ånd, de er Guds barn.
ὅσοι γὰρ πνεύματι θεοῦ ἄγονται, οὗτοι ⸂υἱοί εἰσιν θεοῦ⸃.
Dere har ikke fått en trelldoms ånd så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, ved hvem vi roper: Abba, Far!
οὐ γὰρ ἐλάβετε πνεῦμα δουλείας πάλιν εἰς φόβον, ἀλλὰ ἐλάβετε πνεῦμα υἱοθεσίας ἐν ᾧ κράζομεν· Αββα ὁ πατήρ·
Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
αὐτὸ τὸ πνεῦμα συμμαρτυρεῖ τῷ πνεύματι ἡμῶν ὅτι ἐσμὲν τέκνα θεοῦ.
Men hvis vi er barn, da er vi også arvinger – Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham.
εἰ δὲ τέκνα, καὶ κληρονόμοι· κληρονόμοι μὲν θεοῦ, συγκληρονόμοι δὲ Χριστοῦ, εἴπερ συμπάσχομεν ἵνα καὶ συνδοξασθῶμεν.
For jeg regner med at nåtidens lidelser ikke er verdt å sammenligne med den herlighet som skal åpenbares for oss.
Λογίζομαι γὰρ ὅτι οὐκ ἄξια τὰ παθήματα τοῦ νῦν καιροῦ πρὸς τὴν μέλλουσαν δόξαν ἀποκαλυφθῆναι εἰς ἡμᾶς.
For skapningens lengselfulle forventning venter på at Guds barn skal bli åpenbart.
ἡ γὰρ ἀποκαραδοκία τῆς κτίσεως τὴν ἀποκάλυψιν τῶν υἱῶν τοῦ θεοῦ ἀπεκδέχεται·
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som la den under dette – i håp
τῇ γὰρ ματαιότητι ἡ κτίσις ὑπετάγη, οὐχ ἑκοῦσα ἀλλὰ διὰ τὸν ὑποτάξαντα, ⸀ἐφʼ ἑλπίδι
For også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlige frihet.
ὅτι καὶ αὐτὴ ἡ κτίσις ἐλευθερωθήσεται ἀπὸ τῆς δουλείας τῆς φθορᾶς εἰς τὴν ἐλευθερίαν τῆς δόξης τῶν τέκνων τοῦ θεοῦ.
For vi vet at hele skapningen sukker sammen og har fødselsveer sammen helt til nå.
οἴδαμεν γὰρ ὅτι πᾶσα ἡ κτίσις συστενάζει καὶ συνωδίνει ἄχρι τοῦ νῦν·
Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde, også vi sukker i oss selv mens vi venter på barnekåret, vårt legemes forløsning.
οὐ μόνον δέ, ἀλλὰ ⸂καὶ αὐτοὶ⸃ τὴν ἀπαρχὴν τοῦ πνεύματος ἔχοντες ⸂ἡμεῖς καὶ⸃ αὐτοὶ ἐν ἑαυτοῖς στενάζομεν, υἱοθεσίαν ἀπεκδεχόμενοι τὴν ἀπολύτρωσιν τοῦ σώματος ἡμῶν.
For i håpet ble vi frelst. Men et håp som sees, er ikke et håp. For hvem håper på det han ser?
τῇ γὰρ ἐλπίδι ἐσώθημεν· ἐλπὶς δὲ βλεπομένη οὐκ ἔστιν ἐλπίς, ὃ γὰρ βλέπει ⸀τίς ἐλπίζει;
Men hvis vi håper på det vi ikke ser, da venter vi på det med tålmodighet.
εἰ δὲ ὃ οὐ βλέπομεν ἐλπίζομεν, διʼ ὑπομονῆς ἀπεκδεχόμεθα.
På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord.
Ὡσαύτως δὲ καὶ τὸ πνεῦμα συναντιλαμβάνεται ⸂τῇ ἀσθενείᾳ⸃ ἡμῶν· τὸ γὰρ τί ⸀προσευξώμεθα καθὸ δεῖ οὐκ οἴδαμεν, ἀλλὰ αὐτὸ τὸ πνεῦμα ⸀ὑπερεντυγχάνει στεναγμοῖς ἀλαλήτοις,
Og han som gransker hjertene, vet hva Åndens sinnelag er, for Ånden går i forbønn for de hellige etter Guds vilje.
ὁ δὲ ἐραυνῶν τὰς καρδίας οἶδεν τί τὸ φρόνημα τοῦ πνεύματος, ὅτι κατὰ θεὸν ἐντυγχάνει ὑπὲρ ἁγίων.
Vi vet at alt samvirker til det gode for dem som elsker Gud, dem som er kalt etter hans forsett.
Οἴδαμεν δὲ ὅτι τοῖς ἀγαπῶσι τὸν θεὸν πάντα ⸀συνεργεῖ εἰς ἀγαθόν, τοῖς κατὰ πρόθεσιν κλητοῖς οὖσιν.
For dem han kjente på forhånd, dem har han også forutbestemt til å bli likedannet med sin Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange søsken.
ὅτι οὓς προέγνω, καὶ προώρισεν συμμόρφους τῆς εἰκόνος τοῦ υἱοῦ αὐτοῦ, εἰς τὸ εἶναι αὐτὸν πρωτότοκον ἐν πολλοῖς ἀδελφοῖς·
Og dem han forutbestemte, dem har han også kalt. Og dem han kalte, dem har han også rettferdiggjort. Og dem han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort.
οὓς δὲ προώρισεν, τούτους καὶ ἐκάλεσεν· καὶ οὓς ἐκάλεσεν, τούτους καὶ ἐδικαίωσεν· οὓς δὲ ἐδικαίωσεν, τούτους καὶ ἐδόξασεν.
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
Τί οὖν ἐροῦμεν πρὸς ταῦτα; εἰ ὁ θεὸς ὑπὲρ ἡμῶν, τίς καθʼ ἡμῶν;
Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skal han da ikke også gi oss alt sammen med ham?
ὅς γε τοῦ ἰδίου υἱοῦ οὐκ ἐφείσατο, ἀλλὰ ὑπὲρ ἡμῶν πάντων παρέδωκεν αὐτόν, πῶς οὐχὶ καὶ σὺν αὐτῷ τὰ πάντα ἡμῖν χαρίσεται;
Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
τίς ἐγκαλέσει κατὰ ἐκλεκτῶν θεοῦ; θεὸς ὁ δικαιῶν·
Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som døde, ja, mer enn det, som ble reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.
τίς ὁ ⸀κατακρινῶν; ⸀Χριστὸς ὁ ἀποθανών, μᾶλλον ⸀δὲ ⸀ἐγερθείς, ὅς ⸀καί ἐστιν ἐν δεξιᾷ τοῦ θεοῦ, ὃς καὶ ἐντυγχάνει ὑπὲρ ἡμῶν·
Hvem skal skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?
τίς ἡμᾶς χωρίσει ἀπὸ τῆς ἀγάπης τοῦ Χριστοῦ; θλῖψις ἢ στενοχωρία ἢ διωγμὸς ἢ λιμὸς ἢ γυμνότης ἢ κίνδυνος ἢ μάχαιρα;
Som det står skrevet: For din skyld drepes vi hele dagen lang, vi regnes som slaktefår.
καθὼς γέγραπται ὅτι Ἕνεκεν σοῦ θανατούμεθα ὅλην τὴν ἡμέραν, ἐλογίσθημεν ὡς πρόβατα σφαγῆς.
Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
ἀλλʼ ἐν τούτοις πᾶσιν ὑπερνικῶμεν διὰ τοῦ ἀγαπήσαντος ἡμᾶς.
For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller makter, verken det som nå er eller det som skal komme, eller noen krefter,
πέπεισμαι γὰρ ὅτι οὔτε θάνατος οὔτε ζωὴ οὔτε ἄγγελοι οὔτε ἀρχαὶ οὔτε ⸂ἐνεστῶτα οὔτε μέλλοντα οὔτε δυνάμεις⸃
verken høyde eller dybde eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
οὔτε ὕψωμα οὔτε βάθος οὔτε τις κτίσις ἑτέρα δυνήσεται ἡμᾶς χωρίσαι ἀπὸ τῆς ἀγάπης τοῦ θεοῦ τῆς ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ τῷ κυρίῳ ἡμῶν.
←→