1. KorinterneKapittel 9

Er jeg ikke fri? Er jeg ikke en apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
Om jeg ikke er apostel for andre, så er jeg det i hvert fall for dere. For dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
Dette er mitt forsvar overfor dem som bedømmer meg.
Har vi ikke rett til å spise og drikke?
Har vi ikke rett til å ta med oss en troende hustru, slik som de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas?
Eller er det bare Barnabas og jeg som ikke har rett til å slippe å arbeide?
Hvem tjener vel som soldat på egen bekostning? Hvem planter en vingård uten å spise av frukten? Eller hvem gjeter en flokk uten å drikke av melken fra flokken?
Sier jeg dette bare ut fra menneskelig tankegang? Sier ikke loven det samme?
For i Moseloven står det skrevet: «Du skal ikke sette munnkurv på oksen som tresker.» Er det virkelig oksene Gud bryr seg om?
Eller sier han det helt og holdent for vår skyld? Ja, det ble skrevet for vår skyld, for den som pløyer bør pløye i håp, og den som tresker bør gjøre det i håp om å få sin del.
Når vi har sådd åndelig sæd hos dere, er det da for mye om vi høster materielle goder fra dere?
Hvis andre har del i denne retten over dere, har ikke vi det enda mer? Men vi har ikke brukt denne retten. I stedet tåler vi alt for ikke å legge noen hindring i veien for Kristi evangelium.
Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i tempelet, spiser av det som kommer fra tempelet, og at de som tjener ved alteret, får sin del fra alteret?
På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.
Men jeg har ikke benyttet meg av noe av dette. Jeg skriver heller ikke dette for at det skal skje slik med meg. For jeg vil heller dø enn— Ingen skal gjøre min ros til tomme ord!
For når jeg forkynner evangeliet, har jeg ingenting å være stolt av, siden jeg er nødt til det. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
For gjør jeg dette frivillig, har jeg lønn i vente. Men selv om jeg gjør det ufrivillig, er jeg likevel betrodd et forvalteroppdrag.
Hva er da min lønn? Jo, at jeg forkynner evangeliet uten kostnad, så jeg ikke utnytter den retten jeg har gjennom evangeliet.
For selv om jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg selv til tjener for alle, for å vinne så mange som mulig.
For jødene ble jeg som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, ble jeg som en som er under loven – selv om jeg ikke er under loven – for å vinne dem som er under loven.
For dem som er uten lov, ble jeg som en uten lov – selv om jeg ikke er lovløs overfor Gud, men bundet av Kristi lov – for å vinne dem som er uten lov.
For de svake ble jeg svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen.
Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for selv å få del i dets velsignelser.
Vet dere ikke at alle løperne på stadion løper, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den!
Enhver som kjemper i konkurranse, viser selvdisiplin i alt. De gjør det for å vinne en forgjengelig krans, men vi for å vinne en uforgjengelig.
Jeg løper derfor ikke uten mål, og jeg bokser ikke som en som slår i løse luften.
Nei, jeg slår kroppen min og tvinger den til lydighet, så jeg ikke selv skal bli forkastet etter å ha forkynt for andre.