1. KorinterneKapittel 4

Slik skal mennesker betrakte oss: som Kristi tjenere og forvaltere av Guds hemmeligheter.
Og det som kreves av forvaltere, er at de blir funnet trofaste.
For meg betyr det svært lite å bli dømt av dere eller av noen menneskelig rettsdag. Jeg dømmer ikke engang meg selv.
For jeg vet ikke om noe jeg har gjort galt, men det er ikke dermed sagt at jeg er rettferdiggjort. Det er Herren som dømmer meg.
Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal lyse opp det som er skjult i mørket og avsløre hjertenes hensikter. Da skal hver enkelt få sin ros fra Gud.
Dette, søsken, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere gjennom oss kan lære dette: «Ikke ut over det som står skrevet!» – så ikke noen av dere blir oppblåst og tar parti for den ene mot den andre.
For hvem gjør deg forskjellig fra andre? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis du har fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
Dere er allerede mette! Dere er allerede blitt rike! Uten oss har dere begynt å herske! Ja, gid dere virkelig hersket, så også vi kunne herske sammen med dere.
For det ser ut til at Gud har stilt oss apostler frem som de siste, som dødsdømte, for vi er blitt et skuespill for verden, for engler og mennesker.
Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er æret, men vi er foraktet.
Helt til denne time sulter vi og tørster, vi går dårlig kledd, vi blir slått og er hjemløse.
Vi arbeider hardt med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi. Når vi blir forfulgt, holder vi ut.
Når vi blir baktalt, trøster vi. Vi er blitt som verdens avfall, alles utskudd, helt til nå.
Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å rettlede dere som mine elskede barn.
For om dere hadde ti tusen veiledere i Kristus, så har dere ikke mange fedre. For i Kristus Jesus har jeg født dere gjennom evangeliet.
Jeg formaner dere derfor: Følg mitt eksempel!
Derfor har jeg sendt Timoteus til dere, han som er mitt elskede og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus Jesus, slik jeg lærer overalt i hver menighet.
Noen er blitt oppblåste, som om jeg ikke skulle komme til dere.
Men jeg skal komme til dere snart, om Herren vil, og da skal jeg lære å kjenne, ikke ordene til de oppblåste, men kraften.
For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med stav, eller med kjærlighet og mildhetens ånd?