1. KorinterneKapittel 13

Vis kjærlighetens veiHva kjærlighet er og ikke er

Paulus beskriver den sanne kjærlighetens natur - den høyeste av alle dyder som vil bestå når alt annet opphører.

Kjærligheten er IKKE

v.4-5-6
  • Misunnelig
  • Skrytende
  • Hovmodig
  • Usømmelig
  • Selvisk
  • Oppfarende
  • Nærtagende
  • Glad over urett

Kjærligheten ER

v.4-6-7-8
  • Tålmodig
  • Velvillig
  • Glad i sannheten
  • Utholdende
  • Tillitsfull
  • Håpefull
  • Tåler alt
  • Tar aldri slutt
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt drønnende kobber eller en klingende cymbal.
Ἐὰν ταῖς γλώσσαις τῶν ἀνθρώπων λαλῶ καὶ τῶν ἀγγέλων, ἀγάπην δὲ μὴ ἔχω, γέγονα χαλκὸς ἠχῶν ἢ κύμβαλον ἀλαλάζον.
Og om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting.
⸂καὶ ἐὰν⸃ ἔχω προφητείαν καὶ εἰδῶ τὰ μυστήρια πάντα καὶ πᾶσαν τὴν γνῶσιν, ⸄καὶ ἐὰν⸅ ἔχω πᾶσαν τὴν πίστιν ὥστε ὄρη ⸀μεθιστάναι, ἀγάπην δὲ μὴ ἔχω, οὐθέν εἰμι.
Og om jeg gir bort alt jeg eier, og om jeg gir kroppen min til å bli brent, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting.
⸂καὶ ἐὰν⸃ ψωμίσω πάντα τὰ ὑπάρχοντά μου, ⸄καὶ ἐὰν⸅ παραδῶ τὸ σῶμά μου, ἵνα ⸀καυθήσομαι, ἀγάπην δὲ μὴ ἔχω, οὐδὲν ὠφελοῦμαι.
Kjærligheten er tålmodig og velvillig. Den misunner ikke, den skryter ikke, den er ikke hovmodig.
Ἡ ἀγάπη μακροθυμεῖ, χρηστεύεται ἡ ἀγάπη, οὐ ζηλοῖ ⸂ἡ ἀγάπη⸃, οὐ περπερεύεται, οὐ φυσιοῦται,
Den oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke provosere, bærer ikke nag.
οὐκ ἀσχημονεῖ, οὐ ζητεῖ τὰ ἑαυτῆς, οὐ παροξύνεται, οὐ λογίζεται τὸ κακόν,
Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg med sannheten.
οὐ χαίρει ἐπὶ τῇ ἀδικίᾳ, συγχαίρει δὲ τῇ ἀληθείᾳ·
Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.
πάντα στέγει, πάντα πιστεύει, πάντα ἐλπίζει, πάντα ὑπομένει.
Kjærligheten svikter aldri. Men profetier skal opphøre, tungetale skal ta slutt, og kunnskap skal forsvinne.
Ἡ ἀγάπη οὐδέποτε ⸀πίπτει. εἴτε δὲ προφητεῖαι, καταργηθήσονται· εἴτε γλῶσσαι, παύσονται· εἴτε γνῶσις, καταργηθήσεται.
For vi kjenner stykkevis og profeterer stykkevis.
ἐκ μέρους ⸀γὰρ γινώσκομεν καὶ ἐκ μέρους προφητεύομεν·
Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, bli borte.
ὅταν δὲ ἔλθῃ τὸ τέλειον, ⸀τὸ ἐκ μέρους καταργηθήσεται.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnerte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg bort det barnslige.
ὅτε ἤμην νήπιος, ⸂ἐλάλουν ὡς νήπιος, ἐφρόνουν ὡς νήπιος, ἐλογιζόμην ὡς νήπιος⸃· ⸀ὅτε γέγονα ἀνήρ, κατήργηκα τὰ τοῦ νηπίου.
For nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, slik jeg selv er fullt ut kjent.
βλέπομεν γὰρ ἄρτι διʼ ἐσόπτρου ἐν αἰνίγματι, τότε δὲ πρόσωπον πρὸς πρόσωπον· ἄρτι γινώσκω ἐκ μέρους, τότε δὲ ἐπιγνώσομαι καθὼς καὶ ἐπεγνώσθην.
Nå blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst av dem er kjærligheten.
νυνὶ δὲ μένει πίστις, ἐλπίς, ἀγάπη· τὰ τρία ταῦτα, μείζων δὲ τούτων ἡ ἀγάπη.