FLOGVIT
.bible

1. KorinterneKapittel 13

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis kjærlighetens veiHva kjærlighet er og ikke er

Paulus beskriver den sanne kjærlighetens natur - den høyeste av alle dyder som vil bestå når alt annet opphører.

Kjærligheten er IKKE

v.4-5-6
  • Misunnelig
  • Skrytende
  • Hovmodig
  • Usømmelig
  • Selvisk
  • Oppfarende
  • Nærtagende
  • Glad over urett

Kjærligheten ER

v.4-6-7-8
  • Tålmodig
  • Velvillig
  • Glad i sannheten
  • Utholdende
  • Tillitsfull
  • Håpefull
  • Tåler alt
  • Tar aldri slutt

Nå blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst av dem er kjærligheten.

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt drønnende kobber eller en klingende cymbal.
Om eg talar med mennesketunger og engletunger, men ikkje har kjærleik, då er eg berre ljomande malm eller ei klingande bjølle.
Og om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting.
Og om eg har profetisk gåve og kjenner alle løyndomar og har all kunnskap, og om eg har all tru så eg kan flytta fjell, men ikkje har kjærleik, då er eg ingenting.
Og om jeg gir bort alt jeg eier, og om jeg gir kroppen min til å bli brent, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting.
Og om eg gjev bort alt eg eig, og om eg gjev kroppen min til å brennast, men ikkje har kjærleik, då gagnar det meg ingenting.
Kjærligheten er tålmodig og velvillig. Den misunner ikke, den skryter ikke, den er ikke hovmodig.
Kjærleiken er tolmodig, kjærleiken er velvillig. Han misunner ikkje, skryter ikkje, er ikkje hovmodig.
Den oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke provosere, bærer ikke nag.
Han gjer ikkje noko usømeleg, søkjer ikkje sitt eige, blir ikkje oppøst, gøymer ikkje på det vonde.
Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg med sannheten.
Han gleder seg ikkje over urett, men gleder seg med sanninga.
Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.
Han dekkjer over alt, trur alt, vonar alt, toler alt.
Kjærligheten svikter aldri. Men profetier skal opphøre, tungetale skal ta slutt, og kunnskap skal forsvinne.
Kjærleiken fell aldri bort. Profetiane skal ta slutt, tungene skal teia, og kunnskapen skal forgå.
For vi kjenner stykkevis og profeterer stykkevis.
For vi kjenner stykkevis og profeterer stykkevis.
Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, bli borte.
Men når det fullkomne kjem, skal det som er stykkevis, ta slutt.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnerte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg bort det barnslige.
Då eg var barn, tala eg som eit barn, tenkte som eit barn, vurderte som eit barn. Men då eg vart vaksen, la eg av det barnslege.
For nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, slik jeg selv er fullt ut kjent.
For no ser vi gjennom ein spegel, i gåtefulle bilete, men då skal vi sjå andlet til andlet. No kjenner eg stykkevis, men då skal eg kjenna fullt ut, slik eg sjølv er fullt ut kjend.
Nå blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst av dem er kjærligheten.
No blir dei verande desse tre: tru, von og kjærleik. Men størst av dei er kjærleiken.
←→