1. KorinterneKapittel 16

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige 2. Korinterne →

Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal dere gjøre det samme som jeg har gitt beskjed om til menighetene i Galatia.

Περὶ δὲ τῆς λογείας τῆς εἰς τοὺς ἁγίους, ὥσπερ διέταξα ταῖς ἐκκλησίαις τῆς Γαλατίας, οὕτως καὶ ὑμεῖς ποιήσατε.

Hver første dag i uken skal hver av dere legge til side hjemme hos seg selv det han kan avse, slik at det ikke skal samles inn først når jeg kommer.

κατὰ μίαν ⸀σαββάτου ἕκαστος ὑμῶν παρʼ ἑαυτῷ τιθέτω θησαυρίζων ὅ τι ⸀ἐὰν εὐοδῶται, ἵνα μὴ ὅταν ἔλθω τότε λογεῖαι γίνωνται.

Når jeg kommer, vil jeg sende dem dere godkjenner, med brev, for å bringe gaven deres til Jerusalem.

ὅταν δὲ παραγένωμαι, οὓς ⸀ἐὰν δοκιμάσητε διʼ ἐπιστολῶν, τούτους πέμψω ἀπενεγκεῖν τὴν χάριν ὑμῶν εἰς Ἰερουσαλήμ·

Og hvis det er verdt at jeg også reiser, skal de reise sammen med meg.

ἐὰν δὲ ⸂ἄξιον ᾖ⸃ τοῦ κἀμὲ πορεύεσθαι, σὺν ἐμοὶ πορεύσονται.

Jeg vil komme til dere når jeg har reist gjennom Makedonia, for jeg skal reise gjennom Makedonia.

Ἐλεύσομαι δὲ πρὸς ὑμᾶς ὅταν Μακεδονίαν διέλθω, Μακεδονίαν γὰρ διέρχομαι,

Hos dere vil jeg kanskje bli en stund, eller til og med overvintre, slik at dere kan hjelpe meg videre dit jeg skal reise.

πρὸς ὑμᾶς δὲ τυχὸν ⸀παραμενῶ ἢ ⸀καὶ παραχειμάσω, ἵνα ὑμεῖς με προπέμψητε οὗ ἐὰν πορεύωμαι.

For jeg ønsker ikke å se dere nå bare på gjennomreise. Jeg håper nemlig å bli hos dere en tid, om Herren tillater det.

οὐ θέλω γὰρ ὑμᾶς ἄρτι ἐν παρόδῳ ἰδεῖν, ἐλπίζω ⸀γὰρ χρόνον τινὰ ἐπιμεῖναι πρὸς ὑμᾶς, ἐὰν ὁ κύριος ⸀ἐπιτρέψῃ.

Men jeg blir i Efesos til pinsen.

⸀ἐπιμενῶ δὲ ἐν Ἐφέσῳ ἕως τῆς πεντηκοστῆς·

For en stor og virksom dør har åpnet seg for meg, og det er mange motstandere.

θύρα γάρ μοι ἀνέῳγεν μεγάλη καὶ ἐνεργής, καὶ ἀντικείμενοι πολλοί.

Hvis Timoteus kommer, se da til at han kan være hos dere uten frykt, for han arbeider i Herrens gjerning, slik som jeg.

Ἐὰν δὲ ἔλθῃ Τιμόθεος, βλέπετε ἵνα ἀφόβως γένηται πρὸς ὑμᾶς, τὸ γὰρ ἔργον κυρίου ἐργάζεται ὡς ⸀κἀγώ·

Derfor skal ingen se ned på ham. Send ham av sted i fred, så han kan komme til meg, for jeg venter på ham sammen med brødrene.

μή τις οὖν αὐτὸν ἐξουθενήσῃ. προπέμψατε δὲ αὐτὸν ἐν εἰρήνῃ, ἵνα ἔλθῃ πρός ⸀με, ἐκδέχομαι γὰρ αὐτὸν μετὰ τῶν ἀδελφῶν.

Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg sterkt oppfordret ham til å komme til dere sammen med brødrene. Men det var på ingen måte Guds vilje at han skulle komme nå. Han vil komme når han får anledning.

Περὶ δὲ Ἀπολλῶ τοῦ ἀδελφοῦ, πολλὰ παρεκάλεσα αὐτὸν ἵνα ἔλθῃ πρὸς ὑμᾶς μετὰ τῶν ἀδελφῶν· καὶ πάντως οὐκ ἦν θέλημα ἵνα νῦν ἔλθῃ, ἐλεύσεται δὲ ὅταν εὐκαιρήσῃ.

Ord for ord

Vær våkne, stå fast i troen, vær modige, vær sterke!

Γρηγορεῖτε, στήκετε ἐν τῇ πίστει, ἀνδρίζεσθε, κραταιοῦσθε.

La alt dere gjør, skje i kjærlighet.

πάντα ὑμῶν ἐν ἀγάπῃ γινέσθω.

Jeg formaner dere, søsken: Dere kjenner Stefanas' husstand, at de er førstegrøden fra Akaia, og at de har viet seg til tjeneste for de hellige.

Παρακαλῶ δὲ ὑμᾶς, ἀδελφοί· οἴδατε τὴν οἰκίαν Στεφανᾶ, ὅτι ἐστὶν ἀπαρχὴ τῆς Ἀχαΐας καὶ εἰς διακονίαν τοῖς ἁγίοις ἔταξαν ἑαυτούς·

Underordne dere også under slike mennesker og under alle som arbeider og strever sammen med dem.

ἵνα καὶ ὑμεῖς ὑποτάσσησθε τοῖς τοιούτοις καὶ παντὶ τῷ συνεργοῦντι καὶ κοπιῶντι.

Jeg gleder meg over at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er kommet, for de har erstattet savnet av dere.

χαίρω δὲ ἐπὶ τῇ παρουσίᾳ Στεφανᾶ καὶ Φορτουνάτου καὶ Ἀχαϊκοῦ, ὅτι τὸ ⸀ὑμέτερον ὑστέρημα οὗτοι ἀνεπλήρωσαν,

De har nemlig gitt hvile til min ånd og til deres. Vis derfor slike mennesker anerkjennelse!

ἀνέπαυσαν γὰρ τὸ ἐμὸν πνεῦμα καὶ τὸ ὑμῶν. ἐπιγινώσκετε οὖν τοὺς τοιούτους.

Menighetene i Asia hilser dere. Akvilas og Priska hilser dere hjertelig i Herren, sammen med menigheten som samles i deres hus.

Ἀσπάζονται ὑμᾶς αἱ ἐκκλησίαι τῆς Ἀσίας. ⸀ἀσπάζεται ὑμᾶς ἐν κυρίῳ πολλὰ Ἀκύλας καὶ ⸀Πρίσκα σὺν τῇ κατʼ οἶκον αὐτῶν ἐκκλησίᾳ.

Alle søsknene hilser dere. Hils hverandre med et hellig kyss.

ἀσπάζονται ὑμᾶς οἱ ἀδελφοὶ πάντες. ἀσπάσασθε ἀλλήλους ἐν φιλήματι ἁγίῳ.

Denne hilsenen skriver jeg, Paulus, med min egen hånd.

Ὁ ἀσπασμὸς τῇ ἐμῇ χειρὶ Παύλου.

Om noen ikke elsker Herren, skal han være forbannet. Marana ta!

εἴ τις οὐ φιλεῖ τὸν ⸀κύριον, ἤτω ἀνάθεμα. ⸂Μαράνα θά⸃.

Herren Jesu nåde være med dere.

ἡ χάρις τοῦ κυρίου ⸀Ἰησοῦ μεθʼ ὑμῶν.

Min kjærlighet er med dere alle i Kristus Jesus.

ἡ ἀγάπη μου μετὰ πάντων ὑμῶν ἐν Χριστῷ ⸀Ἰησοῦ.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 16

Hovedtema: Paulus avslutter brevet med praktiske instrukser om innsamling, reiseplaner, medarbeidere og formaninger til troskap og kjærlighet.

Innhold: Paulus instruerer menigheten om ukentlig innsamling til de hellige i Jerusalem. Han deler sine reiseplaner – han vil bli i Efesos til pinse før han reiser via Makedonia til Korint. Han omtaler medarbeiderne Timoteus og Apollos, og oppfordrer menigheten til å ta godt imot dem. Kapitlet avsluttes med sterke formaninger om å stå fast i troen og gjøre alt i kjærlighet, etterfulgt av hilsener fra menighetene i Asia og det arameiske utropet «Maranata» (Vår Herre, kom!).

Nøkkelord/bilder:

Innsamling (λογεία): Organisert pengeinnsamling til de fattige kristne i Jerusalem, et uttrykk for kristen solidaritet.
Åpen dør (θύρα ἀνέῳγεν): Bilde på muligheter for evangelisering i Efesos, til tross for motstand.
Maranata (Μαράνα θά): Arameisk utrop som betyr «Vår Herre, kom!» – uttrykker forventning om Kristi gjenkomst.
Stå fast (στήκετε): Oppfordring til å holde fast ved troen med mot og styrke.
Kjærlighet (ἀγάπη): Alt i menighetslivet skal preges av kjærlighet – den grunnleggende kristne dyd.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 1. Korinterne 16

Personer

Kapittelet nevner flere viktige personer i den tidlige kirken. Timoteus var Paulus' unge medarbeider. I kapittel 16 skriver Paulus om et mulig besøk fra Timoteus og ber menigheten ta vel imot ham uten frykt, siden han «gjør Herrens gjerning» som Paulus selv. Paulus' bekymring for at han skulle bli «ringeaktet» kan reflektere Timoteus' unge alder og kanskje en reservert personlighet. Apollos nevnes som en Paulus hadde oppfordret til å besøke Korint sammen med andre brødre, men Apollos ønsket ikke å reise dit på dette tidspunktet – han ville komme «når det passer» (v. 12). Hans nøling kan henge sammen med splittelsene i menigheten der noen sa «jeg hører Apollos til» (1:12).

Stefanas og hans husstand beskrives som «førstegrøden fra Akaia» – de første som ble omvendt i provinsen, og som har viet seg til tjeneste for de hellige. De tre navnene Stefanas, Fortunatus og Akaikos representerer sannsynligvis delegasjonen som brakte korinternes brev til Paulus. Paulus sier de har «fylt det savn» han følte ved menighetens fravær (v. 17). Akvilas og Priska (Priscilla) var det jødiske ekteparet som hadde flyktet fra Roma etter keiser Claudius' utvisning av jøder omkring år 49 e.Kr. De drev teltmakerverksted sammen med Paulus i Korint og var nå etablert i Efesos med en husmenighet som sender sine hilsener.

Steder

Efesos, hvor Paulus skriver fra, var hovedstaden i den romerske provinsen Asia og et viktig religiøst og kommersielt sentrum. Paulus planlegger å bli der til pinse fordi «en stor og virksom dør» har åpnet seg for ham, selv om det også er «mange motstandere» (v. 8-9). Makedonia nevnes som et sted Paulus planlegger å reise gjennom på vei til Korint, hvor han håper å tilbringe vinteren.

Menighetene i Galatia nevnes som del av et større nettverk av menigheter som deltok i innsamlingen til Jerusalem. Jerusalem var målet for denne innsamlingen – en hjelpesending til de fattige i modermenigheten, som også skulle demonstrere enheten mellom hedningekristne og jødekristne. Asia-provinsen sender også hilsener gjennom sine menigheter (v. 19).

Hendelser og skikker

Innsamlingen til de hellige (λογεία/logeia) i Jerusalem var et stort prosjekt Paulus organiserte blant hedningekristne menigheter (jf. Rom 15:25-27; 2 Kor 8-9). Praksisen med å legge til side penger «hver første dag i uken» (κατὰ μίαν σαββάτου, bokstavelig «på den første [dag] av sabbaten/uken») viser at de kristne allerede hadde begynt å samles på søndager, oppstandelsesdagen, fremfor på sabbaten. Dette er et tidlig vitnesbyrd om kristen søndagspraksis.

Det hellige kyss (φίλημα ἅγιον) var en vanlig hilsen i den tidlige kirken som uttrykte åndelig fellesskap og familietilhørighet. Skikken var kjent i både jødisk og gresk-romersk kultur, men fikk en spesiell betydning som tegn på kristen enhet og forsoning.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «Marana tha» (Μαράνα θά) i vers 22 er arameisk og betyr «Vår Herre, kom!» Dette er en av de eldste bevarte kristne bønnene, og det faktum at den beholdes uoversatt i et gresk brev til en hovedsakelig hedningkristen menighet, viser hvor sentral den var i tidlig liturgisk praksis. Den reflekterer den sterke forventningen om Kristi gjenkomst i urkirken.

Ordet «anathema» (ἀνάθεμα) i samme vers betegner noe som er overgitt til Guds dom – forbannelse eller utstøtelse fra fellesskapet. Kombinasjonen av denne alvorlige advarselen med den arameiske bønnen har ført noen forskere til å foreslå at dette kan ha vært del av liturgien ved nattverden, der de som ikke elsket Herren ble advart før fellesskapsmåltidet.

«Førstegrøden» (ἀπαρχή) om Stefanas' husstand bruker et bilde fra offerpraksisen i Det gamle testamente, der den første delen av høsten ble innviet til Gud som tegn på at hele høsten tilhørte ham.

Personer9