1. KorinterneKapittel 14

Jag etter kjærligheten, og søk ivrig etter de åndelige gavene, men mest etter å tale profetisk.
Διώκετε τὴν ἀγάπην, ζηλοῦτε δὲ τὰ πνευματικά, μᾶλλον δὲ ἵνα προφητεύητε.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham, men i ånden taler han hemmeligheter.
ὁ γὰρ λαλῶν γλώσσῃ οὐκ ἀνθρώποις λαλεῖ ⸀ἀλλὰ θεῷ, οὐδεὶς γὰρ ἀκούει, πνεύματι δὲ λαλεῖ μυστήρια·
Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
ὁ δὲ προφητεύων ἀνθρώποις λαλεῖ οἰκοδομὴν καὶ παράκλησιν καὶ παραμυθίαν.
Den som taler i tunger, bygger opp seg selv. Men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
ὁ λαλῶν γλώσσῃ ἑαυτὸν οἰκοδομεῖ· ὁ δὲ προφητεύων ἐκκλησίαν οἰκοδομεῖ.
Jeg ønsker at dere alle skal tale i tunger, men enda mer at dere skal tale profetisk. Den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger – med mindre denne også tolker, slik at menigheten blir oppbygget.
θέλω δὲ πάντας ὑμᾶς λαλεῖν γλώσσαις, μᾶλλον δὲ ἵνα προφητεύητε· μείζων ⸀δὲ ὁ προφητεύων ἢ ὁ λαλῶν γλώσσαις, ἐκτὸς εἰ μὴ ⸀διερμηνεύῃ, ἵνα ἡ ἐκκλησία οἰκοδομὴν λάβῃ.
Brødre og søstre, om jeg nå kommer til dere og taler i tunger, hvilken nytte vil jeg være for dere hvis jeg ikke taler til dere med åpenbaring, kunnskap, profeti eller undervisning?
⸀Νῦν δέ, ἀδελφοί, ἐὰν ἔλθω πρὸς ὑμᾶς γλώσσαις λαλῶν, τί ὑμᾶς ὠφελήσω, ἐὰν μὴ ὑμῖν λαλήσω ἢ ἐν ἀποκαλύψει ἢ ἐν γνώσει ἢ ἐν προφητείᾳ ἢ ἐν διδαχῇ;
Selv livløse instrumenter som gir lyd, enten det er fløyte eller harpe – om de ikke gir tydelige toner, hvordan skal man da kjenne igjen det som spilles?
ὅμως τὰ ἄψυχα φωνὴν διδόντα, εἴτε αὐλὸς εἴτε κιθάρα, ἐὰν διαστολὴν τοῖς φθόγγοις μὴ ⸀δῷ, πῶς γνωσθήσεται τὸ αὐλούμενον ἢ τὸ κιθαριζόμενον;
Og om en trompet gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?
καὶ γὰρ ἐὰν ἄδηλον ⸂φωνὴν σάλπιγξ⸃ δῷ, τίς παρασκευάσεται εἰς πόλεμον;
Slik er det også med dere: Om dere ikke taler tydelige ord med tungen, hvordan skal man da forstå det som blir sagt? Dere vil jo bare tale ut i luften.
οὕτως καὶ ὑμεῖς διὰ τῆς γλώσσης ἐὰν μὴ εὔσημον λόγον δῶτε, πῶς γνωσθήσεται τὸ λαλούμενον; ἔσεσθε γὰρ εἰς ἀέρα λαλοῦντες.
Det finnes kanskje så mange slags språk i verden, og ingen av dem er uten mening.
τοσαῦτα εἰ τύχοι γένη φωνῶν ⸀εἰσιν ἐν κόσμῳ, καὶ ⸀οὐδὲν ἄφωνον·
Men om jeg ikke forstår betydningen av språket, vil jeg være som en utlending for den som taler, og den som taler vil være som en utlending for meg.
ἐὰν οὖν μὴ εἰδῶ τὴν δύναμιν τῆς φωνῆς, ἔσομαι τῷ λαλοῦντι βάρβαρος καὶ ὁ λαλῶν ἐν ἐμοὶ βάρβαρος.
Slik er det også med dere: Siden dere ivrer etter åndelige gaver, så søk å bli rike på det som bygger opp menigheten.
οὕτως καὶ ὑμεῖς, ἐπεὶ ζηλωταί ἐστε πνευμάτων, πρὸς τὴν οἰκοδομὴν τῆς ἐκκλησίας ζητεῖτε ἵνα περισσεύητε.
Derfor bør den som taler i tunger, be om å kunne tolke.
⸀Διὸ ὁ λαλῶν γλώσσῃ προσευχέσθω ἵνα διερμηνεύῃ.
For om jeg ber i tunger, ber min ånd, men forstanden min bærer ingen frukt.
ἐὰν γὰρ προσεύχωμαι γλώσσῃ, τὸ πνεῦμά μου προσεύχεται, ὁ δὲ νοῦς μου ἄκαρπός ἐστιν.
Hva skal jeg da gjøre? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil synge med ånden, men jeg vil også synge med forstanden.
τί οὖν ἐστιν; προσεύξομαι τῷ πνεύματι, προσεύξομαι δὲ καὶ τῷ νοΐ· ψαλῶ τῷ πνεύματι, ψαλῶ δὲ καὶ τῷ νοΐ·
For om du lovpriser i ånden, hvordan skal da den ukyndige kunne si amen til din takksigelse? Han forstår jo ikke hva du sier.
ἐπεὶ ἐὰν ⸀εὐλογῇς ⸀πνεύματι, ὁ ἀναπληρῶν τὸν τόπον τοῦ ἰδιώτου πῶς ἐρεῖ τὸ Ἀμήν ἐπὶ τῇ σῇ εὐχαριστίᾳ; ἐπειδὴ τί λέγεις οὐκ οἶδεν·
Du holder riktignok en god takksigelse, men den andre blir ikke oppbygget.
σὺ μὲν γὰρ καλῶς εὐχαριστεῖς, ἀλλʼ ὁ ἕτερος οὐκ οἰκοδομεῖται.
Jeg takker Gud for at jeg taler mer i tunger enn dere alle.
εὐχαριστῶ τῷ ⸀θεῷ, πάντων ὑμῶν μᾶλλον ⸀γλώσσαις ⸀λαλῶ·
Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med forstanden, så jeg kan undervise andre, enn ti tusen ord i tunger.
ἀλλὰ ἐν ἐκκλησίᾳ θέλω πέντε λόγους ⸂τῷ νοΐ⸃ μου λαλῆσαι, ἵνα καὶ ἄλλους κατηχήσω, ἢ μυρίους λόγους ἐν γλώσσῃ.
Brødre og søstre, vær ikke barn i forstand. Vær barn når det gjelder ondskap, men vær voksne i forstand.
Ἀδελφοί, μὴ παιδία γίνεσθε ταῖς φρεσίν, ἀλλὰ τῇ κακίᾳ νηπιάζετε, ταῖς δὲ φρεσὶν τέλειοι γίνεσθε.
I loven står det skrevet: «Ved folk med fremmede tunger og ved fremmedes lepper vil jeg tale til dette folket, men ikke engang da vil de høre på meg, sier Herren.»
ἐν τῷ νόμῳ γέγραπται ὅτι Ἐν ἑτερογλώσσοις καὶ ἐν χείλεσιν ⸀ἑτέρων λαλήσω τῷ λαῷ τούτῳ, καὶ οὐδʼ οὕτως εἰσακούσονταί μου, λέγει κύριος.
Tungene er altså et tegn, ikke for de troende, men for de vantro. Profetien derimot er ikke for de vantro, men for de troende.
ὥστε αἱ γλῶσσαι εἰς σημεῖόν εἰσιν οὐ τοῖς πιστεύουσιν ἀλλὰ τοῖς ἀπίστοις, ἡ δὲ προφητεία οὐ τοῖς ἀπίστοις ἀλλὰ τοῖς πιστεύουσιν.
Om hele menigheten kommer sammen og alle taler i tunger, og det kommer inn ukyndige eller vantro, vil de ikke da si at dere er gale?
ἐὰν οὖν συνέλθῃ ἡ ἐκκλησία ὅλη ἐπὶ τὸ αὐτὸ καὶ πάντες ⸂λαλῶσιν γλώσσαις⸃, εἰσέλθωσιν δὲ ἰδιῶται ἢ ἄπιστοι, οὐκ ἐροῦσιν ὅτι μαίνεσθε;
Men om alle taler profetisk og det kommer inn en vantro eller ukyndig, da blir han avslørt av alle og gransket av alle.
ἐὰν δὲ πάντες προφητεύωσιν, εἰσέλθῃ δέ τις ἄπιστος ἢ ἰδιώτης, ἐλέγχεται ὑπὸ πάντων, ἀνακρίνεται ὑπὸ πάντων,
Det skjulte i hjertet hans blir avslørt, og han vil falle på sitt ansikt og tilbe Gud og bekjenne: «Gud er virkelig blant dere!»
⸀τὰ κρυπτὰ τῆς καρδίας αὐτοῦ φανερὰ γίνεται, καὶ οὕτως πεσὼν ἐπὶ πρόσωπον προσκυνήσει τῷ θεῷ, ἀπαγγέλλων ὅτι ⸂Ὄντως ὁ θεὸς⸃ ἐν ὑμῖν ἐστιν.
Hva betyr så dette, brødre og søstre? Når dere kommer sammen, har hver og en en salme, en undervisning, en åpenbaring, en tunge eller en tolkning. La alt skje til oppbyggelse.
Τί οὖν ἐστιν, ἀδελφοί; ὅταν συνέρχησθε, ⸀ἕκαστος ψαλμὸν ἔχει, διδαχὴν ἔχει, ⸂ἀποκάλυψιν ἔχει, γλῶσσαν⸃ ἔχει, ἑρμηνείαν ἔχει· πάντα πρὸς οἰκοδομὴν γινέσθω.
Om noen taler i tunger, la det være to eller høyst tre, og én om gangen, og én må tolke.
εἴτε γλώσσῃ τις λαλεῖ, κατὰ δύο ἢ τὸ πλεῖστον τρεῖς, καὶ ἀνὰ μέρος, καὶ εἷς διερμηνευέτω·
Men om det ikke er noen tolk til stede, skal han tie i menigheten og tale til seg selv og til Gud.
ἐὰν δὲ μὴ ᾖ ⸀διερμηνευτής, σιγάτω ἐν ἐκκλησίᾳ, ἑαυτῷ δὲ λαλείτω καὶ τῷ θεῷ.
La to eller tre profeter tale, og la de andre bedømme det.
προφῆται δὲ δύο ἢ τρεῖς λαλείτωσαν, καὶ οἱ ἄλλοι διακρινέτωσαν·
Men om en annen som sitter der, får en åpenbaring, skal den første tie.
ἐὰν δὲ ἄλλῳ ἀποκαλυφθῇ καθημένῳ, ὁ πρῶτος σιγάτω.
For dere kan alle tale profetisk, én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret.
δύνασθε γὰρ καθʼ ἕνα πάντες προφητεύειν, ἵνα πάντες μανθάνωσιν καὶ πάντες παρακαλῶνται
Profetenes ånder er profetene underlagt.
(καὶ πνεύματα προφητῶν προφήταις ὑποτάσσεται,
For Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud – slik det er i alle de helliges menigheter.
οὐ γάρ ἐστιν ἀκαταστασίας ὁ θεὸς ἀλλὰ εἰρήνης), ὡς ἐν πάσαις ταῖς ἐκκλησίαις τῶν ἁγίων.
Kvinnene skal tie i menighetene. Det er ikke tillatt for dem å tale, men de skal underordne seg, slik loven også sier.
Αἱ ⸀γυναῖκες ἐν ταῖς ἐκκλησίαις σιγάτωσαν, οὐ γὰρ ⸀ἐπιτρέπεται αὐταῖς λαλεῖν· ἀλλὰ ⸀ὑποτασσέσθωσαν, καθὼς καὶ ὁ νόμος λέγει.
Om de vil lære noe, skal de spørre sine egne menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.
εἰ δέ τι ⸀μαθεῖν θέλουσιν, ἐν οἴκῳ τοὺς ἰδίους ἄνδρας ἐπερωτάτωσαν, αἰσχρὸν γάρ ἐστιν γυναικὶ ⸂λαλεῖν ἐν ἐκκλησίᾳ⸃.
Eller var det fra dere Guds ord gikk ut? Eller var det bare til dere det nådde frem?
ἢ ἀφʼ ὑμῶν ὁ λόγος τοῦ θεοῦ ἐξῆλθεν, ἢ εἰς ὑμᾶς μόνους κατήντησεν;
Om noen mener å være en profet eller åndelig, må han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
Εἴ τις δοκεῖ προφήτης εἶναι ἢ πνευματικός, ἐπιγινωσκέτω ἃ γράφω ὑμῖν ὅτι κυρίου ⸀ἐστίν·
Men om noen ikke vil vite av dette, blir han selv ikke anerkjent.
εἰ δέ τις ἀγνοεῖ, ⸀ἀγνοεῖται.
Derfor, mine brødre og søstre, søk ivrig etter å tale profetisk, og hindre ikke tungetale.
ὥστε, ἀδελφοί ⸀μου, ζηλοῦτε τὸ προφητεύειν, καὶ τὸ λαλεῖν ⸂μὴ κωλύετε γλώσσαις⸃·
Men la alt skje sømmelig og med orden.
πάντα ⸀δὲ εὐσχημόνως καὶ κατὰ τάξιν γινέσθω.