FLOGVIT
Tema
.bible

1. KorinterneKapittel 15

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis oppstandelseslærenEvangeliets kjerne og håp

Paulus gir her den mest grundige undervisningen om oppstandelsen i NT. Kapitlet inneholder evangeliets kjerne, vitner til oppstandelsen, og håpet om vår egen oppstandelse.

1

Evangeliet jeg forkynte

Jeg minner dere, søsken, om evangeliet som jeg forkynte for dere, som dere også tok imot, og som dere står fast i.

v.1
2

Kristus døde for våre synder

For jeg overleverte til dere blant det første det som jeg selv mottok: at Kristus døde for våre synder etter Skriftene, at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene,

v.3, 4
3

Han viste seg for mange

og at han viste seg for Kefas, deretter for de tolv. Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. De fleste av dem lever fortsatt, men noen er sovnet inn.

v.5, 6
4

Hvis Kristus ikke er oppstått

Og hvis Kristus ikke er reist opp, da er vår forkynnelse forgjeves, og deres tro er også forgjeves.

v.14
5

Kristus er førstegrøden

Men nå er Kristus reist opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.

v.20
6

I Adam dør alle

For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.

v.22
7

Hvordan står de døde opp?

Men noen vil spørre: Hvordan blir de døde reist opp? Og med hva slags kropp kommer de? Du uforstandige! Det du sår, får ikke liv uten at det dør.

v.35, 36
8

Sådd i forgjengelighet

Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det blir reist opp i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det blir reist opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det blir reist opp i kraft.

v.42, 43
9

Naturlig og åndelig kropp

Det blir sådd en naturlig kropp, det blir reist opp en åndelig kropp. Hvis det finnes en naturlig kropp, finnes det også en åndelig kropp.

v.44
10

Ikke alle skal sovne inn

Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,

v.51
11

Ved den siste basun

i ett nu, på et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.

v.52
12

Døden er oppslukt

Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige er kledd i udødelighet, da skal det ordet bli oppfylt som står skrevet: «Døden er oppslukt til seier.» «Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?»

v.54, 55
13

Stå fast, vær urokkelige

Derfor, mine kjære søsken, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, for dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.

v.58
Jeg minner dere, søsken, om evangeliet som jeg forkynte for dere, som dere også tok imot, og som dere står fast i.
Γνωρίζω δὲ ὑμῖν, ἀδελφοί, τὸ εὐαγγέλιον ὃ εὐηγγελισάμην ὑμῖν, ὃ καὶ παρελάβετε, ἐν ᾧ καὶ ἑστήκατε,
Gjennom det blir dere også frelst, hvis dere holder fast ved det ordet jeg forkynte for dere – ellers har dere kommet til tro forgjeves.
διʼ οὗ καὶ σῴζεσθε, τίνι λόγῳ εὐηγγελισάμην ὑμῖν, εἰ κατέχετε, ἐκτὸς εἰ μὴ εἰκῇ ἐπιστεύσατε.
For jeg overleverte til dere blant det første det som jeg selv mottok: at Kristus døde for våre synder etter Skriftene,
Παρέδωκα γὰρ ὑμῖν ἐν πρώτοις, ὃ καὶ παρέλαβον, ὅτι Χριστὸς ἀπέθανεν ὑπὲρ τῶν ἁμαρτιῶν ἡμῶν κατὰ τὰς γραφάς,
at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene,
καὶ ὅτι ἐτάφη, καὶ ὅτι ἐγήγερται τῇ ⸂ἡμέρᾳ τῇ τρίτῃ⸃ κατὰ τὰς γραφάς,
og at han viste seg for Kefas, deretter for de tolv.
καὶ ὅτι ὤφθη Κηφᾷ, εἶτα τοῖς δώδεκα·
Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. De fleste av dem lever fortsatt, men noen er sovnet inn.
ἔπειτα ὤφθη ἐπάνω πεντακοσίοις ἀδελφοῖς ἐφάπαξ, ἐξ ὧν οἱ ⸀πλείονες μένουσιν ἕως ἄρτι, τινὲς ⸀δὲ ἐκοιμήθησαν·
Deretter viste han seg for Jakob, så for alle apostlene.
ἔπειτα ὤφθη Ἰακώβῳ, εἶτα τοῖς ἀποστόλοις πᾶσιν·
Aller sist viste han seg også for meg, jeg som er lik et ufullbårent foster.
ἔσχατον δὲ πάντων ὡσπερεὶ τῷ ἐκτρώματι ὤφθη κἀμοί.
For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
ἐγὼ γάρ εἰμι ὁ ἐλάχιστος τῶν ἀποστόλων, ὃς οὐκ εἰμὶ ἱκανὸς καλεῖσθαι ἀπόστολος, διότι ἐδίωξα τὴν ἐκκλησίαν τοῦ θεοῦ·
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Nei, jeg har arbeidet mer enn alle de andre – ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
χάριτι δὲ θεοῦ εἰμι ὅ εἰμι, καὶ ἡ χάρις αὐτοῦ ἡ εἰς ἐμὲ οὐ κενὴ ἐγενήθη, ἀλλὰ περισσότερον αὐτῶν πάντων ἐκοπίασα, οὐκ ἐγὼ δὲ ἀλλὰ ἡ χάρις τοῦ θεοῦ ⸀ἡ σὺν ἐμοί.
Enten det nå er jeg eller de andre – dette forkynner vi, og dette har dere kommet til tro på.
εἴτε οὖν ἐγὼ εἴτε ἐκεῖνοι, οὕτως κηρύσσομεν καὶ οὕτως ἐπιστεύσατε.
Men hvis det forkynnes at Kristus er reist opp fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?
Εἰ δὲ Χριστὸς κηρύσσεται ὅτι ἐκ νεκρῶν ἐγήγερται, πῶς λέγουσιν ⸂ἐν ὑμῖν τινες⸃ ὅτι ἀνάστασις νεκρῶν οὐκ ἔστιν;
Hvis det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde, er heller ikke Kristus reist opp.
εἰ δὲ ἀνάστασις νεκρῶν οὐκ ἔστιν, οὐδὲ Χριστὸς ἐγήγερται·
Og hvis Kristus ikke er reist opp, da er vår forkynnelse forgjeves, og deres tro er også forgjeves.
εἰ δὲ Χριστὸς οὐκ ἐγήγερται, κενὸν ⸀ἄρα τὸ κήρυγμα ἡμῶν, ⸀κενὴ καὶ ἡ πίστις ⸀ὑμῶν,
Da blir vi også funnet å være falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet om Gud at han reiste opp Kristus – som han altså ikke reiste opp, dersom de døde ikke blir reist opp.
εὑρισκόμεθα δὲ καὶ ψευδομάρτυρες τοῦ θεοῦ, ὅτι ἐμαρτυρήσαμεν κατὰ τοῦ θεοῦ ὅτι ἤγειρεν τὸν Χριστόν, ὃν οὐκ ἤγειρεν εἴπερ ἄρα νεκροὶ οὐκ ἐγείρονται.
For hvis de døde ikke blir reist opp, er heller ikke Kristus reist opp.
εἰ γὰρ νεκροὶ οὐκ ἐγείρονται, οὐδὲ Χριστὸς ἐγήγερται·
Men hvis Kristus ikke er reist opp, er deres tro meningsløs, og dere er fortsatt i deres synder.
εἰ δὲ Χριστὸς οὐκ ἐγήγερται, ματαία ἡ πίστις ⸀ὑμῶν, ἔτι ἐστὲ ἐν ταῖς ἁμαρτίαις ὑμῶν.
Da har også de som er sovnet inn i Kristus, gått fortapt.
ἄρα καὶ οἱ κοιμηθέντες ἐν Χριστῷ ἀπώλοντο.
Hvis vi bare for dette livet har satt vårt håp til Kristus, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
εἰ ἐν τῇ ζωῇ ταύτῃ ⸂ἐν Χριστῷ ἠλπικότες ἐσμὲν⸃ μόνον, ἐλεεινότεροι πάντων ἀνθρώπων ἐσμέν.
Men nå er Kristus reist opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.
Νυνὶ δὲ Χριστὸς ἐγήγερται ἐκ νεκρῶν, ἀπαρχὴ τῶν ⸀κεκοιμημένων.
For siden døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
ἐπειδὴ γὰρ διʼ ἀνθρώπου ⸀θάνατος, καὶ διʼ ἀνθρώπου ἀνάστασις νεκρῶν·
For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.
ὥσπερ γὰρ ἐν τῷ Ἀδὰμ πάντες ἀποθνῄσκουσιν, οὕτως καὶ ἐν τῷ Χριστῷ πάντες ζῳοποιηθήσονται.
Men hver i sin tur: Kristus som førstegrøden, deretter de som tilhører Kristus, ved hans gjenkomst.
ἕκαστος δὲ ἐν τῷ ἰδίῳ τάγματι· ἀπαρχὴ Χριστός, ἔπειτα οἱ τοῦ Χριστοῦ ἐν τῇ παρουσίᾳ αὐτοῦ·
Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud, Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt, all myndighet og all kraft.
εἶτα τὸ τέλος, ὅταν ⸀παραδιδῷ τὴν βασιλείαν τῷ θεῷ καὶ πατρί, ὅταν καταργήσῃ πᾶσαν ἀρχὴν καὶ πᾶσαν ἐξουσίαν καὶ δύναμιν,
For han må herske inntil han har lagt alle fiender under sine føtter.
δεῖ γὰρ αὐτὸν βασιλεύειν ἄχρι ⸀οὗ θῇ πάντας τοὺς ἐχθροὺς ὑπὸ τοὺς πόδας αὐτοῦ.
Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden.
ἔσχατος ἐχθρὸς καταργεῖται ὁ θάνατος,
For «alt har han lagt under hans føtter». Men når det sies at alt er underlagt ham, er det klart at dette ikke gjelder ham som la alt under ham.
πάντα γὰρ ὑπέταξεν ὑπὸ τοὺς πόδας αὐτοῦ. ὅταν δὲ εἴπῃ ὅτι πάντα ὑποτέτακται, δῆλον ὅτι ἐκτὸς τοῦ ὑποτάξαντος αὐτῷ τὰ πάντα.
Og når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underordne seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.
ὅταν δὲ ὑποταγῇ αὐτῷ τὰ πάντα, ⸀τότε αὐτὸς ὁ υἱὸς ὑποταγήσεται τῷ ὑποτάξαντι αὐτῷ τὰ πάντα, ἵνα ᾖ ὁ θεὸς ⸀πάντα ἐν πᾶσιν.
Hva vil ellers de oppnå som lar seg døpe for de døde? Hvis de døde overhodet ikke blir reist opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem?
Ἐπεὶ τί ποιήσουσιν οἱ βαπτιζόμενοι ὑπὲρ τῶν νεκρῶν; εἰ ὅλως νεκροὶ οὐκ ἐγείρονται, τί καὶ βαπτίζονται ὑπὲρ ⸀αὐτῶν;
Og hvorfor utsetter vi oss selv for fare hver time?
τί καὶ ἡμεῖς κινδυνεύομεν πᾶσαν ὥραν;
Jeg dør hver dag – det forsikrer jeg ved stoltheten over dere som jeg har i Kristus Jesus, vår Herre.
καθʼ ἡμέραν ἀποθνῄσκω, νὴ τὴν ὑμετέραν ⸀καύχησιν, ἣν ἔχω ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ τῷ κυρίῳ ἡμῶν.
Hvis jeg bare med menneskelige motiver kjempet mot ville dyr i Efesos, hva gagn har jeg av det? Hvis de døde ikke blir reist opp, la oss spise og drikke, for i morgen dør vi.
εἰ κατὰ ἄνθρωπον ἐθηριομάχησα ἐν Ἐφέσῳ, τί μοι τὸ ὄφελος; εἰ νεκροὶ οὐκ ἐγείρονται, Φάγωμεν καὶ πίωμεν, αὔριον γὰρ ἀποθνῄσκομεν.
La dere ikke villede: Dårlig selskap ødelegger god moral.
μὴ πλανᾶσθε· φθείρουσιν ἤθη χρηστὰ ὁμιλίαι κακαί.
Bli edru på rett vis, og synd ikke! For noen mangler kunnskap om Gud. Til skam for dere sier jeg dette.
ἐκνήψατε δικαίως καὶ μὴ ἁμαρτάνετε, ἀγνωσίαν γὰρ θεοῦ τινες ἔχουσιν· πρὸς ἐντροπὴν ὑμῖν ⸀λαλῶ.
Men noen vil spørre: Hvordan blir de døde reist opp? Og med hva slags kropp kommer de?
Ἀλλὰ ἐρεῖ τις· Πῶς ἐγείρονται οἱ νεκροί, ποίῳ δὲ σώματι ἔρχονται;
Du uforstandige! Det du sår, får ikke liv uten at det dør.
⸀ἄφρων, σὺ ὃ σπείρεις, οὐ ζῳοποιεῖται ἐὰν μὴ ἀποθάνῃ·
Og det du sår, er ikke den kroppen som skal bli, men et nakent korn, kanskje av hvete eller av et annet slag.
καὶ ὃ σπείρεις, οὐ τὸ σῶμα τὸ γενησόμενον σπείρεις ἀλλὰ γυμνὸν κόκκον εἰ τύχοι σίτου ἤ τινος τῶν λοιπῶν·
Men Gud gir det en kropp slik han har villet, og til hvert frø gir han dets egen kropp.
ὁ δὲ θεὸς ⸂δίδωσιν αὐτῷ⸃ σῶμα καθὼς ἠθέλησεν, καὶ ἑκάστῳ τῶν σπερμάτων ⸀ἴδιον σῶμα.
Ikke alt kjøtt er det samme kjøttet, men mennesker har ett, fe har et annet kjøtt, fugler har et annet, og fisk et annet.
οὐ πᾶσα σὰρξ ἡ αὐτὴ σάρξ, ἀλλὰ ἄλλη μὲν ἀνθρώπων, ἄλλη δὲ σὰρξ κτηνῶν, ἄλλη δὲ ⸂σὰρξ πτηνῶν⸃, ἄλλη δὲ ⸀ἰχθύων.
Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper. Men de himmelske har én glans, de jordiske har en annen.
καὶ σώματα ἐπουράνια, καὶ σώματα ἐπίγεια· ἀλλὰ ἑτέρα μὲν ἡ τῶν ἐπουρανίων δόξα, ἑτέρα δὲ ἡ τῶν ἐπιγείων.
Solen har én glans, månen en annen glans, og stjernene har en annen glans. For stjerne skiller seg fra stjerne i glans.
ἄλλη δόξα ἡλίου, καὶ ἄλλη δόξα σελήνης, καὶ ἄλλη δόξα ἀστέρων, ἀστὴρ γὰρ ἀστέρος διαφέρει ἐν δόξῃ.
Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det blir reist opp i uforgjengelighet.
Οὕτως καὶ ἡ ἀνάστασις τῶν νεκρῶν. σπείρεται ἐν φθορᾷ, ἐγείρεται ἐν ἀφθαρσίᾳ·
Det blir sådd i vanære, det blir reist opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det blir reist opp i kraft.
σπείρεται ἐν ἀτιμίᾳ, ἐγείρεται ἐν δόξῃ· σπείρεται ἐν ἀσθενείᾳ, ἐγείρεται ἐν δυνάμει·
Det blir sådd en naturlig kropp, det blir reist opp en åndelig kropp. Hvis det finnes en naturlig kropp, finnes det også en åndelig kropp.
σπείρεται σῶμα ψυχικόν, ἐγείρεται σῶμα πνευματικόν. ⸀Εἰ ἔστιν σῶμα ψυχικόν, ⸂ἔστιν καὶ⸃ πνευματικόν.
Slik står det også skrevet: «Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel.» Den siste Adam ble en ånd som gir liv.
οὕτως καὶ γέγραπται· Ἐγένετο ὁ πρῶτος ἄνθρωπος Ἀδὰμ εἰς ψυχὴν ζῶσαν· ὁ ἔσχατος Ἀδὰμ εἰς πνεῦμα ζῳοποιοῦν.
Men det åndelige kom ikke først; det naturlige kom først, deretter det åndelige.
ἀλλʼ οὐ πρῶτον τὸ πνευματικὸν ἀλλὰ τὸ ψυχικόν, ἔπειτα τὸ πνευματικόν.
Det første mennesket var fra jorden, av støv. Det andre mennesket er fra himmelen.
ὁ πρῶτος ἄνθρωπος ἐκ γῆς χοϊκός, ὁ δεύτερος ⸀ἄνθρωπος ἐξ οὐρανοῦ.
Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være.
οἷος ὁ χοϊκός, τοιοῦτοι καὶ οἱ χοϊκοί, καὶ οἷος ὁ ἐπουράνιος, τοιοῦτοι καὶ οἱ ἐπουράνιοι·
Og slik vi har båret den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.
καὶ καθὼς ἐφορέσαμεν τὴν εἰκόνα τοῦ χοϊκοῦ, ⸀φορέσομεν καὶ τὴν εἰκόνα τοῦ ἐπουρανίου.
Men dette sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og forgjengelighet arver ikke uforgjengelighet.
Τοῦτο δέ φημι, ἀδελφοί, ὅτι σὰρξ καὶ αἷμα βασιλείαν θεοῦ κληρονομῆσαι οὐ ⸀δύναται, οὐδὲ ἡ φθορὰ τὴν ἀφθαρσίαν κληρονομεῖ.
Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,
ἰδοὺ μυστήριον ὑμῖν λέγω· ⸀πάντες οὐ κοιμηθησόμεθα πάντες δὲ ἀλλαγησόμεθα,
i ett nu, på et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
ἐν ἀτόμῳ, ἐν ῥιπῇ ὀφθαλμοῦ, ἐν τῇ ἐσχάτῃ σάλπιγγι· σαλπίσει γάρ, καὶ οἱ νεκροὶ ἐγερθήσονται ἄφθαρτοι, καὶ ἡμεῖς ἀλλαγησόμεθα.
For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet.
δεῖ γὰρ τὸ φθαρτὸν τοῦτο ἐνδύσασθαι ἀφθαρσίαν καὶ τὸ θνητὸν τοῦτο ἐνδύσασθαι ἀθανασίαν.
Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige er kledd i udødelighet, da skal det ordet bli oppfylt som står skrevet: «Døden er oppslukt til seier.»
ὅταν δὲ τὸ ⸂φθαρτὸν τοῦτο ἐνδύσηται ἀφθαρσίαν καὶ τὸ⸃ θνητὸν τοῦτο ἐνδύσηται ⸀ἀθανασίαν, τότε γενήσεται ὁ λόγος ὁ γεγραμμένος· Κατεπόθη ὁ θάνατος εἰς νῖκος.
«Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?»
ποῦ σου, θάνατε, τὸ ⸂νῖκος; ποῦ σου, θάνατε, τὸ κέντρον⸃;
Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.
τὸ δὲ κέντρον τοῦ θανάτου ἡ ἁμαρτία, ἡ δὲ δύναμις τῆς ἁμαρτίας ὁ νόμος·
Men Gud være takk, som gir oss seieren ved vår Herre Jesus Kristus!
τῷ δὲ θεῷ χάρις τῷ διδόντι ἡμῖν τὸ νῖκος διὰ τοῦ κυρίου ἡμῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ.
Derfor, mine kjære søsken, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, for dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
Ὥστε, ἀδελφοί μου ἀγαπητοί, ἑδραῖοι γίνεσθε, ἀμετακίνητοι, περισσεύοντες ἐν τῷ ἔργῳ τοῦ κυρίου πάντοτε, εἰδότες ὅτι ὁ κόπος ὑμῶν οὐκ ἔστιν κενὸς ἐν κυρίῳ.
←→