1. KorinterneKapittel 10

For jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken: Alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Οὐ θέλω ⸀γὰρ ὑμᾶς ἀγνοεῖν, ἀδελφοί, ὅτι οἱ πατέρες ἡμῶν πάντες ὑπὸ τὴν νεφέλην ἦσαν καὶ πάντες διὰ τῆς θαλάσσης διῆλθον,
Og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet.
καὶ πάντες εἰς τὸν Μωϋσῆν ⸀ἐβαπτίσαντο ἐν τῇ νεφέλῃ καὶ ἐν τῇ θαλάσσῃ,
Og alle spiste den samme åndelige maten,
καὶ πάντες τὸ αὐτὸ ⸂πνευματικὸν βρῶμα⸃ ἔφαγον
Og alle drakk den samme åndelige drikken. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og den klippen var Kristus.
καὶ πάντες τὸ αὐτὸ ⸂πνευματικὸν ἔπιον πόμα⸃, ἔπινον γὰρ ἐκ πνευματικῆς ἀκολουθούσης πέτρας, ἡ ⸂πέτρα δὲ⸃ ἦν ὁ Χριστός·
Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble strødd utover i ørkenen.
ἀλλʼ οὐκ ἐν τοῖς πλείοσιν αὐτῶν ηὐδόκησεν ὁ θεός, κατεστρώθησαν γὰρ ἐν τῇ ἐρήμῳ.
Dette skjedde som eksempler for oss, så vi ikke skal begjære det onde slik de gjorde.
Ταῦτα δὲ τύποι ἡμῶν ἐγενήθησαν, εἰς τὸ μὴ εἶναι ἡμᾶς ἐπιθυμητὰς κακῶν, καθὼς κἀκεῖνοι ἐπεθύμησαν.
Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem ble. Som det står skrevet: «Folket satte seg ned for å spise og drikke, og de reiste seg for å leke.»
μηδὲ εἰδωλολάτραι γίνεσθε, καθώς τινες αὐτῶν· ὥσπερ γέγραπται· Ἐκάθισεν ὁ λαὸς φαγεῖν καὶ πεῖν, καὶ ἀνέστησαν παίζειν.
La oss heller ikke drive hor, slik noen av dem drev hor, og tjuetre tusen falt på én dag.
μηδὲ πορνεύωμεν, καθώς τινες αὐτῶν ἐπόρνευσαν, καὶ ἔπεσαν μιᾷ ἡμέρᾳ εἴκοσι τρεῖς χιλιάδες.
La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem fristet ham og ble drept av slanger.
μηδὲ ἐκπειράζωμεν τὸν ⸀Χριστόν, ⸀καθώς τινες αὐτῶν ἐπείρασαν, καὶ ὑπὸ τῶν ὄφεων ⸀ἀπώλλυντο.
Og knurr ikke, slik noen av dem knurret og ble drept av ødeleggeren.
μηδὲ γογγύζετε, ⸀καθάπερ τινὲς αὐτῶν ἐγόγγυσαν, καὶ ἀπώλοντο ὑπὸ τοῦ ὀλοθρευτοῦ.
Alt dette hendte dem som forbilder, og det ble skrevet ned til formaning for oss, som tidenes ende er kommet til.
ταῦτα ⸀δὲ ⸂τυπικῶς συνέβαινεν⸃ ἐκείνοις, ἐγράφη δὲ πρὸς νουθεσίαν ἡμῶν, εἰς οὓς τὰ τέλη τῶν αἰώνων ⸀κατήντηκεν.
Derfor, den som tror han står, må passe seg så han ikke faller.
ὥστε ὁ δοκῶν ἑστάναι βλεπέτω μὴ πέσῃ,
Ingen fristelse har rammet dere som ikke er menneskelig. Men Gud er trofast; han vil ikke la dere bli fristet over evne, men vil sammen med fristelsen også sørge for en utvei, så dere kan holde ut.
πειρασμὸς ὑμᾶς οὐκ εἴληφεν εἰ μὴ ἀνθρώπινος· πιστὸς δὲ ὁ θεός, ὃς οὐκ ἐάσει ὑμᾶς πειρασθῆναι ὑπὲρ ὃ δύνασθε, ἀλλὰ ποιήσει σὺν τῷ πειρασμῷ καὶ τὴν ἔκβασιν τοῦ ⸀δύνασθαι ὑπενεγκεῖν.
Derfor, mine kjære, flykt fra avgudsdyrkelsen!
Διόπερ, ἀγαπητοί μου, φεύγετε ἀπὸ τῆς εἰδωλολατρίας.
Jeg taler til dere som forstandige mennesker. Bedøm selv det jeg sier.
ὡς φρονίμοις λέγω· κρίνατε ὑμεῖς ὅ φημι.
Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke fellesskap med Kristi blod? Og brødet som vi bryter, er det ikke fellesskap med Kristi kropp?
τὸ ποτήριον τῆς εὐλογίας ὃ εὐλογοῦμεν, οὐχὶ κοινωνία ⸂ἐστὶν τοῦ αἵματος τοῦ Χριστοῦ⸃; τὸν ἄρτον ὃν κλῶμεν, οὐχὶ κοινωνία τοῦ σώματος τοῦ Χριστοῦ ἐστιν;
Fordi det er ett brød, er vi som er mange, én kropp. For vi har alle del i det ene brødet.
ὅτι εἷς ἄρτος, ἓν σῶμα οἱ πολλοί ἐσμεν, οἱ γὰρ πάντες ἐκ τοῦ ἑνὸς ἄρτου μετέχομεν.
Se på Israel etter kjødet: Er ikke de som spiser ofrene, i fellesskap med alteret?
βλέπετε τὸν Ἰσραὴλ κατὰ σάρκα· ⸀οὐχ οἱ ἐσθίοντες τὰς θυσίας κοινωνοὶ τοῦ θυσιαστηρίου εἰσίν;
Hva mener jeg da? At avgudsoffer er noe, eller at en avgud er noe?
τί οὖν φημι; ὅτι ⸂εἰδωλόθυτόν τί ἐστιν, ἢ ὅτι εἴδωλόν⸃ τί ἐστιν;
Nei, men det de ofrer, ofrer de til demoner og ikke til Gud. Og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med demonene.
ἀλλʼ ὅτι ἃ ⸀θύουσιν, δαιμονίοις ⸂καὶ οὐ θεῷ θύουσιν⸃, οὐ θέλω δὲ ὑμᾶς κοινωνοὺς τῶν δαιμονίων γίνεσθαι.
Dere kan ikke drikke Herrens beger og samtidig demonenes beger. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og samtidig i demonenes bord.
οὐ δύνασθε ποτήριον κυρίου πίνειν καὶ ποτήριον δαιμονίων· οὐ δύνασθε τραπέζης κυρίου μετέχειν καὶ τραπέζης δαιμονίων.
Eller vil vi vekke Herrens nidkjærhet? Er vi sterkere enn ham?
ἢ παραζηλοῦμεν τὸν κύριον; μὴ ἰσχυρότεροι αὐτοῦ ἐσμεν;
Alt er tillatt, men ikke alt er til gagn. Alt er tillatt, men ikke alt bygger opp.
⸀Πάντα ἔξεστιν· ἀλλʼ οὐ πάντα συμφέρει. ⸁πάντα ἔξεστιν· ἀλλʼ οὐ πάντα οἰκοδομεῖ.
Ingen må søke sitt eget, men det som er til beste for den andre.
μηδεὶς τὸ ἑαυτοῦ ζητείτω ἀλλὰ τὸ τοῦ ⸀ἑτέρου.
Spis alt som selges på kjøttmarkedet uten å stille spørsmål av samvittighetsgrunner.
πᾶν τὸ ἐν μακέλλῳ πωλούμενον ἐσθίετε μηδὲν ἀνακρίνοντες διὰ τὴν συνείδησιν,
For jorden og alt som fyller den, tilhører Herren.
τοῦ ⸂κυρίου γὰρ⸃ ἡ γῆ καὶ τὸ πλήρωμα αὐτῆς.
Hvis en av de vantro innbyr dere og dere vil gå, så spis alt som settes frem for dere, uten å stille spørsmål av samvittighetsgrunner.
⸀εἴ τις καλεῖ ὑμᾶς τῶν ἀπίστων καὶ θέλετε πορεύεσθαι, πᾶν τὸ παρατιθέμενον ὑμῖν ἐσθίετε μηδὲν ἀνακρίνοντες διὰ τὴν συνείδησιν·
Men hvis noen sier til dere: «Dette er offerkjøtt», så spis det ikke, av hensyn til den som sa det, og av hensyn til samvittigheten.
ἐὰν δέ τις ὑμῖν εἴπῃ· Τοῦτο ⸀ἱερόθυτόν ἐστιν, μὴ ἐσθίετε διʼ ἐκεῖνον τὸν μηνύσαντα καὶ τὴν ⸀συνείδησιν·
Jeg mener ikke din egen samvittighet, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
συνείδησιν δὲ λέγω οὐχὶ τὴν ἑαυτοῦ ἀλλὰ τὴν τοῦ ἑτέρου· ἱνατί γὰρ ἡ ἐλευθερία μου κρίνεται ὑπὸ ἄλλης συνειδήσεως;
Hvis jeg tar del med takk, hvorfor skal jeg da bli baktaltet for det jeg takker for?
εἰ ἐγὼ χάριτι μετέχω, τί βλασφημοῦμαι ὑπὲρ οὗ ἐγὼ εὐχαριστῶ;
Enten dere spiser eller drikker eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære.
Εἴτε οὖν ἐσθίετε εἴτε πίνετε εἴτε τι ποιεῖτε, πάντα εἰς δόξαν θεοῦ ποιεῖτε.
Vær uten anstøt for både jøder og grekere og Guds menighet.
ἀπρόσκοποι ⸂καὶ Ἰουδαίοις γίνεσθε⸃ καὶ Ἕλλησιν καὶ τῇ ἐκκλησίᾳ τοῦ θεοῦ,
På samme måte prøver jeg å være alle til lags i alt, og søker ikke mitt eget beste, men det som er best for de mange, så de kan bli frelst.
καθὼς κἀγὼ πάντα πᾶσιν ἀρέσκω, μὴ ζητῶν τὸ ἐμαυτοῦ ⸀σύμφορον ἀλλὰ τὸ τῶν πολλῶν, ἵνα σωθῶσιν.