1. KorinterneKapittel 3

Også jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige mennesker, men som til kjødelige, som til spedbarn i Kristus.
Κἀγώ, ἀδελφοί, οὐκ ἠδυνήθην ⸂λαλῆσαι ὑμῖν⸃ ὡς πνευματικοῖς ἀλλʼ ὡς ⸀σαρκίνοις, ὡς νηπίοις ἐν Χριστῷ.
Jeg ga dere melk å drikke, ikke fast føde, for dere tålte det ikke ennå. Ja, dere tåler det fortsatt ikke,
γάλα ὑμᾶς ἐπότισα, ⸀οὐ βρῶμα, οὔπω γὰρ ἐδύνασθε. ἀλλʼ ⸀οὐδὲ ἔτι νῦν δύνασθε,
for dere er fortsatt kjødelige. For når det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og lever på menneskelig vis?
ἔτι γὰρ σαρκικοί ἐστε. ὅπου γὰρ ἐν ὑμῖν ζῆλος καὶ ⸀ἔρις, οὐχὶ σαρκικοί ἐστε καὶ κατὰ ἄνθρωπον περιπατεῖτε;
For når én sier: «Jeg hører til Paulus», og en annen: «Jeg hører til Apollos», er dere ikke da mennesker?
ὅταν γὰρ λέγῃ τις· Ἐγὼ μέν εἰμι Παύλου, ἕτερος δέ· Ἐγὼ Ἀπολλῶ, ⸂οὐκ ἄνθρωποί⸃ ἐστε;
Hva er da Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som dere kom til tro ved – hver etter det Herren ga ham.
⸀Τί οὖν ἐστιν ⸂Ἀπολλῶς; τί δέ ἐστιν Παῦλος⸃; ⸀διάκονοι διʼ ὧν ἐπιστεύσατε, καὶ ἑκάστῳ ὡς ὁ κύριος ἔδωκεν.
Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga veksten.
ἐγὼ ἐφύτευσα, Ἀπολλῶς ἐπότισεν, ἀλλὰ ὁ θεὸς ηὔξανεν·
Så er verken den som planter eller den som vanner noe, men bare Gud som gir vekst.
ὥστε οὔτε ὁ φυτεύων ἐστίν τι οὔτε ὁ ποτίζων, ἀλλʼ ὁ αὐξάνων θεός.
Den som planter og den som vanner er ett, men hver skal få sin egen lønn etter sin egen innsats.
ὁ φυτεύων δὲ καὶ ὁ ποτίζων ἕν εἰσιν, ἕκαστος δὲ τὸν ἴδιον μισθὸν λήμψεται κατὰ τὸν ἴδιον κόπον,
For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åkerland, Guds bygning.
θεοῦ γάρ ἐσμεν συνεργοί· θεοῦ γεώργιον, θεοῦ οἰκοδομή ἐστε.
Etter den nåde Gud har gitt meg, har jeg som en vis byggmester lagt grunnvollen, og en annen bygger videre på den. Men enhver må passe på hvordan han bygger.
Κατὰ τὴν χάριν τοῦ θεοῦ τὴν δοθεῖσάν μοι ὡς σοφὸς ἀρχιτέκτων θεμέλιον ⸀ἔθηκα, ἄλλος δὲ ἐποικοδομεῖ. ἕκαστος δὲ βλεπέτω πῶς ἐποικοδομεῖ·
For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.
θεμέλιον γὰρ ἄλλον οὐδεὶς δύναται θεῖναι παρὰ τὸν κείμενον, ὅς ἐστιν Ἰησοῦς Χριστός·
Men om noen bygger på denne grunnvollen med gull, sølv, edle steiner, tre, høy, halm –
εἰ δέ τις ἐποικοδομεῖ ἐπὶ τὸν ⸀θεμέλιον ⸂χρυσόν, ἄργυρον⸃, λίθους τιμίους, ξύλα, χόρτον, καλάμην,
skal hver enkelts verk bli åpenbart. For dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og ilden skal prøve hvordan hvers verk er.
ἑκάστου τὸ ἔργον φανερὸν γενήσεται, ἡ γὰρ ἡμέρα δηλώσει· ὅτι ἐν πυρὶ ἀποκαλύπτεται, καὶ ἑκάστου τὸ ἔργον ὁποῖόν ἐστιν τὸ πῦρ ⸀αὐτὸ δοκιμάσει.
Om det verk noen har bygget, blir stående, skal han få lønn.
εἴ τινος τὸ ἔργον μενεῖ ὃ ἐποικοδόμησεν, μισθὸν λήμψεται·
Om noens verk brenner opp, skal han lide tap. Selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.
εἴ τινος τὸ ἔργον κατακαήσεται, ζημιωθήσεται, αὐτὸς δὲ σωθήσεται, οὕτως δὲ ὡς διὰ πυρός.
Vet dere ikke at dere er Guds tempel og at Guds Ånd bor i dere?
Οὐκ οἴδατε ὅτι ναὸς θεοῦ ἐστε καὶ τὸ πνεῦμα τοῦ θεοῦ ⸂οἰκεῖ ἐν ὑμῖν⸃;
Om noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dette tempelet er dere.
εἴ τις τὸν ναὸν τοῦ θεοῦ φθείρει, φθερεῖ τοῦτον ὁ θεός· ὁ γὰρ ναὸς τοῦ θεοῦ ἅγιός ἐστιν, οἵτινές ἐστε ὑμεῖς.
La ingen bedra seg selv! Om noen blant dere mener han er vis i denne verden, la ham bli en dåre, så han kan bli vis.
Μηδεὶς ἑαυτὸν ἐξαπατάτω· εἴ τις δοκεῖ σοφὸς εἶναι ἐν ὑμῖν ἐν τῷ αἰῶνι τούτῳ, μωρὸς γενέσθω, ἵνα γένηται σοφός,
For denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det står skrevet: «Han fanger de vise i deres egen list.»
ἡ γὰρ σοφία τοῦ κόσμου τούτου μωρία παρὰ τῷ θεῷ ἐστιν· γέγραπται γάρ· Ὁ δρασσόμενος τοὺς σοφοὺς ἐν τῇ πανουργίᾳ αὐτῶν·
Og videre: «Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme.»
καὶ πάλιν· Κύριος γινώσκει τοὺς διαλογισμοὺς τῶν σοφῶν ὅτι εἰσὶν μάταιοι.
Så la ingen skryte av mennesker. For alt tilhører dere,
ὥστε μηδεὶς καυχάσθω ἐν ἀνθρώποις· πάντα γὰρ ὑμῶν ἐστιν,
enten det er Paulus, Apollos eller Kefas, verden, livet eller døden, det nåværende eller det kommende – alt tilhører dere,
εἴτε Παῦλος εἴτε Ἀπολλῶς εἴτε Κηφᾶς εἴτε κόσμος εἴτε ζωὴ εἴτε θάνατος εἴτε ἐνεστῶτα εἴτε μέλλοντα, πάντα ⸀ὑμῶν,
og dere tilhører Kristus, og Kristus tilhører Gud.
ὑμεῖς δὲ Χριστοῦ, Χριστὸς δὲ θεοῦ.