1. KorinterneKapittel 4

Slik skal mennesker betrakte oss: som Kristi tjenere og forvaltere av Guds hemmeligheter.
Slik skal menneske sjå på oss: som tenarar for Kristus og forvaltarar av Guds løyndomar.
Og det som kreves av forvaltere, er at de blir funnet trofaste.
Det som elles vert kravd av forvaltarar, er at dei må vera trufaste.
For meg betyr det svært lite å bli dømt av dere eller av noen menneskelig rettsdag. Jeg dømmer ikke engang meg selv.
For meg betyr det svært lite å bli dømd av dykk eller av nokon menneskeleg domstol. Eg dømer ikkje eingong meg sjølv.
For jeg vet ikke om noe jeg har gjort galt, men det er ikke dermed sagt at jeg er rettferdiggjort. Det er Herren som dømmer meg.
For eg veit ikkje om noko gale med meg sjølv, men med det er eg ikkje frikjend. Den som dømer meg, er Herren.
Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal lyse opp det som er skjult i mørket og avsløre hjertenes hensikter. Da skal hver enkelt få sin ros fra Gud.
Difor skal de ikkje døma noko før tida, før Herren kjem. Han skal føra det som er løynt i mørkret, fram i lyset og openberra hjartans råd. Då skal kvar og ein få sin ros frå Gud.
Dette, søsken, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere gjennom oss kan lære dette: «Ikke ut over det som står skrevet!» – så ikke noen av dere blir oppblåst og tar parti for den ene mot den andre.
Dette, søsken, har eg brukt på meg sjølv og Apollos for dykkar skuld, så de kan læra av oss å ikkje gå ut over det som står skrive, så ingen av dykk vert oppblåsen og tek parti for den eine mot den andre.
For hvem gjør deg forskjellig fra andre? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis du har fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
For kven skil deg ut? Kva har du som du ikkje har fått? Og har du fått det, kvifor skryter du som om du ikkje hadde fått det?
Dere er allerede mette! Dere er allerede blitt rike! Uten oss har dere begynt å herske! Ja, gid dere virkelig hersket, så også vi kunne herske sammen med dere.
De er alt mette, de har alt vorte rike, de har vorte kongar utan oss! Ja, gjev de verkeleg var kongar, så vi òg kunne vera kongar saman med dykk!
For det ser ut til at Gud har stilt oss apostler frem som de siste, som dødsdømte, for vi er blitt et skuespill for verden, for engler og mennesker.
For det ser ut til at Gud har vist oss apostlar fram som dei siste, som dødsdømde. Vi har vorte eit skodespel for verda, for englar og menneske.
Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er æret, men vi er foraktet.
Vi er dårar for Kristi skuld, men de er kloke i Kristus. Vi er veike, men de er sterke. De er heidra, men vi er vanæra.
Helt til denne time sulter vi og tørster, vi går dårlig kledd, vi blir slått og er hjemløse.
Heilt til denne stunda lid vi både svolt og torste, vi er fattigsleg kledde, vi blir slåtte og er heimlause.
Vi arbeider hardt med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi. Når vi blir forfulgt, holder vi ut.
Vi strevar og arbeider med våre eigne hender. Når vi blir utskjelte, velsignar vi. Når vi blir forfølgde, held vi ut.
Når vi blir baktalt, trøster vi. Vi er blitt som verdens avfall, alles utskudd, helt til nå.
Når vi blir baktalte, svarar vi med gode ord. Vi har vorte som avfall for verda, som utskot for alle, heilt til no.
Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å rettlede dere som mine elskede barn.
Eg skriv ikkje dette for å gjera dykk skamfulle, men for å rettleia dykk som mine kjære born.
For om dere hadde ti tusen veiledere i Kristus, så har dere ikke mange fedre. For i Kristus Jesus har jeg født dere gjennom evangeliet.
For om de har aldri så mange lærarar i Kristus, har de ikkje mange fedrar. For det var eg som fødde dykk i Kristus Jesus ved evangeliet.
Jeg formaner dere derfor: Følg mitt eksempel!
Difor oppmodar eg dykk: Ver mine etterfølgjarar!
Derfor har jeg sendt Timoteus til dere, han som er mitt elskede og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus Jesus, slik jeg lærer overalt i hver menighet.
Difor har eg sendt Timoteus til dykk. Han er mitt kjære og trufaste barn i Herren. Han skal minna dykk om mine vegar i Kristus Jesus, slik eg lærer overalt i kvar einaste forsamling.
Noen er blitt oppblåste, som om jeg ikke skulle komme til dere.
Men somme har vorte oppblåsne, som om eg ikkje skulle koma til dykk.
Men jeg skal komme til dere snart, om Herren vil, og da skal jeg lære å kjenne, ikke ordene til de oppblåste, men kraften.
Men eg skal koma til dykk snart, om Herren vil, og då skal eg ikkje bry meg om orda til dei oppblåsne, men om krafta deira.
For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.
For Guds rike står ikkje i ord, men i kraft.
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med stav, eller med kjærlighet og mildhetens ånd?
Kva vil de? Skal eg koma til dykk med ris, eller med kjærleik og ei mild ånd?