FLOGVIT
.bible

1. KorinterneKapittel 9

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Er jeg ikke fri? Er jeg ikke en apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
Er eg ikkje fri? Er eg ikkje apostel? Har eg ikkje sett Jesus, vår Herre? Er ikkje de mitt verk i Herren?
Om jeg ikke er apostel for andre, så er jeg det i hvert fall for dere. For dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
Om eg ikkje er apostel for andre, så er eg det i alle fall for dykk. For de er seglet på aposteltenesta mi i Herren.
Dette er mitt forsvar overfor dem som bedømmer meg.
Dette er mitt forsvar overfor dei som granskar meg.
Har vi ikke rett til å spise og drikke?
Har vi ikkje rett til å eta og drikka?
Har vi ikke rett til å ta med oss en troende hustru, slik som de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas?
Har vi ikkje rett til å ha med oss ei truande kone, slik som dei andre apostlane og brørne til Herren og Kefas?
Eller er det bare Barnabas og jeg som ikke har rett til å slippe å arbeide?
Eller er det berre eg og Barnabas som ikkje har rett til å la vera å arbeida?
Hvem tjener vel som soldat på egen bekostning? Hvem planter en vingård uten å spise av frukten? Eller hvem gjeter en flokk uten å drikke av melken fra flokken?
Kven gjer vel krigsteneste på eiga rekning? Kven plantar ein vingard og et ikkje av frukta? Eller kven gjeter ein flokk og drikk ikkje av mjølka frå flokken?
Sier jeg dette bare ut fra menneskelig tankegang? Sier ikke loven det samme?
Seier eg dette berre ut frå menneskeleg tankegang? Seier ikkje lova det same?
For i Moseloven står det skrevet: «Du skal ikke sette munnkurv på oksen som tresker.» Er det virkelig oksene Gud bryr seg om?
For i Moselova står det skrive: «Du skal ikkje setja munnkorg på ein okse som treskjer.» Er det oksane Gud har omsorg for?
Eller sier han det helt og holdent for vår skyld? Ja, det ble skrevet for vår skyld, for den som pløyer bør pløye i håp, og den som tresker bør gjøre det i håp om å få sin del.
Eller seier han det heilt og fullt for vår skuld? Ja, for vår skuld vart det skrive at den som pløyer, skal pløya i von, og den som treskjer, skal gjera det i von om å få sin del.
Når vi har sådd åndelig sæd hos dere, er det da for mye om vi høster materielle goder fra dere?
Når vi har sådd åndelege ting hos dykk, er det då for mykje at vi haustar materielle gode frå dykk?
Hvis andre har del i denne retten over dere, har ikke vi det enda mer? Men vi har ikke brukt denne retten. I stedet tåler vi alt for ikke å legge noen hindring i veien for Kristi evangelium.
Om andre har del i denne retten over dykk, har ikkje vi det endå meir? Men vi har ikkje nytta oss av denne retten. Nei, vi toler alt for ikkje å leggja noko hinder i vegen for Kristi evangelium.
Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i tempelet, spiser av det som kommer fra tempelet, og at de som tjener ved alteret, får sin del fra alteret?
Veit de ikkje at dei som gjer teneste i tempelet, et av det som høyrer tempelet til, og dei som tener ved altaret, får sin del frå altaret?
På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.
Slik har også Herren fastsett at dei som forkynner evangeliet, skal leva av evangeliet.
Men jeg har ikke benyttet meg av noe av dette. Jeg skriver heller ikke dette for at det skal skje slik med meg. For jeg vil heller dø enn— Ingen skal gjøre min ros til tomme ord!
For eg vil heller døy enn — Ingen skal gjera det eg kan rosa meg av, til inkjes!
For når jeg forkynner evangeliet, har jeg ingenting å være stolt av, siden jeg er nødt til det. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
For om eg forkynner evangeliet, har eg ikkje noko å rosa meg av. Det er ein tvang som ligg på meg. Ve meg om eg ikkje forkynner evangeliet!
For gjør jeg dette frivillig, har jeg lønn i vente. Men selv om jeg gjør det ufrivillig, er jeg likevel betrodd et forvalteroppdrag.
Gjer eg dette av eigen vilje, har eg løn i vente. Men gjer eg det mot min vilje, er det ei forvaltaroppgåve eg er betrudd med.
Hva er da min lønn? Jo, at jeg forkynner evangeliet uten kostnad, så jeg ikke utnytter den retten jeg har gjennom evangeliet.
Kva er då løna mi? Jo, at eg forkynner evangeliet utan vederlag og ikkje gjer full bruk av den retten eg har gjennom evangeliet.
For selv om jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg selv til tjener for alle, for å vinne så mange som mulig.
For endå eg er fri frå alle, har eg gjort meg til tenar for alle, så eg kan vinna så mange som mogleg.
For jødene ble jeg som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, ble jeg som en som er under loven – selv om jeg ikke er under loven – for å vinne dem som er under loven.
For jødane har eg vorte som ein jøde, så eg kan vinna jødar. For dei som er under lova, har eg vorte som ein under lova, endå eg sjølv ikkje er under lova, så eg kan vinna dei som er under lova.
For dem som er uten lov, ble jeg som en uten lov – selv om jeg ikke er lovløs overfor Gud, men bundet av Kristi lov – for å vinne dem som er uten lov.
For dei som er utan lov, har eg vorte som ein utan lov, endå eg ikkje er utan lov for Gud, men er under Kristi lov, så eg kan vinna dei som er utan lov.
For de svake ble jeg svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen.
For dei veike har eg vorte veik, så eg kan vinna dei veike. For alle har eg vorte alt, så eg i alle høve kan frelsa nokre.
Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for selv å få del i dets velsignelser.
Alt gjer eg for evangeliet si skuld, så eg kan få del i det.
Vet dere ikke at alle løperne på stadion løper, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den!
Veit de ikkje at alle som spring på banen, spring, men berre éin får sigersprisen? Spring då slik at de vinn han!
Enhver som kjemper i konkurranse, viser selvdisiplin i alt. De gjør det for å vinne en forgjengelig krans, men vi for å vinne en uforgjengelig.
Alle som er med i ein konkurranse, viser sjølvdisiplin i alt. Dei gjer det for å vinna ein forgjengeleg krans, men vi for ein uforgjengeleg.
Jeg løper derfor ikke uten mål, og jeg bokser ikke som en som slår i løse luften.
Difor spring eg ikkje utan mål, og eg boksar ikkje som om eg slår i lause lufta.
Nei, jeg slår kroppen min og tvinger den til lydighet, så jeg ikke selv skal bli forkastet etter å ha forkynt for andre.
Nei, eg held kroppen min i age og tvingar han til lydnad, så eg ikkje sjølv skal bli vraka etter å ha forkynt for andre.
←→