FLOGVIT
.bible

1. MosebokKapittel 47

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Josef kom og fortalde farao: «Far min og brørne mine har kome frå Kanaan-landet med sauene og feet sitt og alt dei eig. No er dei i Gosen-landet.»
Josef kom og meldte fra til farao og sa: «Min far og mine brødre er kommet fra Kanaan med småfeet og storfeet sitt og alt de eier. Nå er de i Gosen.»
Han tok fem av brørne sine med seg og førte dei fram for farao.
Han hadde tatt med seg fem av brødrene sine og førte dem fram for farao.
Farao spurde brørne hans: «Kva er arbeidet dykkar?» Dei svara farao: «Tenarane dine er gjetarar, både vi og fedrane våre.»
Farao spurte brødrene: «Hva er arbeidet deres?» De svarte farao: «Dine tjenere er gjetere, både vi og våre fedre.»
Dei sa til farao: «Vi har kome for å bu ei tid i landet, for det finst ikkje beite for sauene til tenarane dine. Nauda er hard i Kanaan-landet. Lat no tenarane dine få bu i Gosen-landet.»
Og de sa til farao: «Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beite for småfeet til dine tjenere, siden hungersnøden er så hard i Kanaan. La nå dine tjenere få bo i Gosen.»
Farao sa til Josef: «Far din og brørne dine har kome til deg.
Da sa farao til Josef: «Din far og dine brødre er kommet til deg.
Egypt-landet ligg ope for deg. Lat far din og brørne dine bu i den beste delen av landet. Lat dei bu i Gosen-landet. Og om du veit at det finst dugande menn blant dei, så set dei til å ha tilsyn med buskapen min.»
Hele Egypt ligger åpent for deg. La din far og dine brødre bosette seg i den beste delen av landet. La dem bo i Gosen. Og hvis du vet at det finnes dyktige menn blant dem, så sett dem til å ha tilsyn med buskapen min.»
Farao spurde Jakob: «Kor mange år har du levd?»
Farao spurte Jakob: «Hvor mange år har du levd?»
Jakob svara farao: «Åra eg har vandra, er hundre og tretti. Få og vonde har leveåra mine vore. Dei når ikkje opp til dei åra fedrane mine vandra i.»
Jakob svarte farao: «Årene jeg har levd som fremmed er hundre og tretti. Få og harde har mine leveår vært, og de når ikke opp til mine fedres leveår i deres utlendighet.»
Josef lét far sin og brørne sine bu i Egypt-landet og gav dei eigedom i den beste delen av landet, i Ramses-området, slik farao hadde bode.
Josef lot sin far og sine brødre bosette seg og gav dem eiendom i Egypt, i den beste delen av landet, i Ramses-området, slik farao hadde befalt.
Josef forsørgde far sin og brørne sine og heile farshuset med mat, alt etter kor stor familien var.
Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars hus med brød, alt etter hvor mange de var.
Det fanst ikkje mat i heile landet, for nauda var svært hard. Både Egypt-landet og Kanaan-landet var utmatta av svolten.
Det fantes ikke brød i hele landet, for hungersnøden var svært hard. Egypt og Kanaan vansmektet på grunn av hungersnøden.
Josef samla inn alle pengane som fanst i Egypt-landet og i Kanaan-landet, som betaling for kornet dei kjøpte. Og Josef førte pengane til huset til farao.
Josef samlet inn alle pengene som fantes i Egypt og i Kanaan, i betaling for kornet de kjøpte. Og Josef brakte pengene til faraos hus.
Då pengane tok slutt i Egypt-landet og i Kanaan-landet, kom alle egyptarane til Josef og sa: «Gjev oss mat! Kvifor skal vi døy framfor deg? For pengane er borte.»
«Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø framfor deg? For sølvet er brukt opp.»
Josef sa: «Kom med buskapen dykkar, så gjev eg dykk mat i byte for buskapen, sidan pengane er borte.»
Josef sa: «Gi meg buskapen deres, så vil jeg gi dere brød i bytte mot buskapen, siden sølvet er brukt opp.»
Så førte dei buskapen sin til Josef, og Josef gav dei mat i byte for hestane, saueflokkane, storfeet og esla. Det året forsørgde han dei med mat i byte for all buskapen deira.
Så førte de buskapen sin til Josef, og Josef gav dem brød i bytte mot hestene, småfeet, storfeet og eslene. Det året skaffet han dem brød i bytte mot all buskapen deres.
Då det året var omme, kom dei til han det andre året og sa: «Vi kan ikkje løyna for herren vår at pengane er brukte opp, og buskapen høyrer alt herren vår til. Det er ikkje noko att for herren vår, berre kroppane våre og jorda vår.
Da dette året var omme, kom de til ham det neste året og sa: «Vi kan ikke skjule for min herre at sølvet er brukt opp og buskapen tilhører min herre. Det er ikke noe igjen for min herre, bare kroppene våre og jorden vår.
Kvifor skal vi døy framfor augo dine, både vi og jorda vår? Kjøp oss og jorda vår for mat, så skal vi og jorda vår vera trælar for farao. Gjev oss såkorn så vi kan leva og ikkje døy, og så jorda ikkje skal liggja øyde.»
Hvorfor skal vi dø for øynene dine, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal vi og jorden vår være treller for farao. Gi oss såkorn så vi kan leve og ikke dø, og så jorden ikke blir lagt øde.»
Så kjøpte Josef all jorda i Egypt for farao. For alle egyptarane selde åkrane sine, fordi nauda var så hard over dei. Slik vart jorda farao sin eigedom.
Slik kjøpte Josef all jorden i Egypt for farao, for alle egypterne solgte markene sine fordi hungersnøden var så hard over dem. Slik ble landet faraos eiendom.
Og folket flytte han til byane, frå den eine enden av Egypt til den andre.
Og folket flyttet han inn til byene, fra den ene enden av Egypt til den andre.
Berre jorda til prestane kjøpte han ikkje, for prestane hadde fast underhald frå farao og levde av det farao gav dei. Difor selde dei ikkje jorda si.
Bare prestenes jord kjøpte han ikke, for prestene hadde en fast andel fra farao. De levde av den andelen farao gav dem, og derfor solgte de ikke jorden sin.
Josef sa til folket: «Sjå, i dag har eg kjøpt dykk og jorda dykkar for farao. Her har de såkorn, så de kan så jorda.
Josef sa til folket: «Se, i dag har jeg kjøpt dere og jorden deres for farao. Her har dere såkorn, så dere kan så jorden.
Når avlinga kjem, skal de gje femteparten til farao. Fire femtedelar skal de ha sjølve til såkorn for åkeren og til mat for dykk og huslyden dykkar og til mat for borna dykkar.»
Når avlingen kommer, skal dere gi en femtedel til farao. Fire femtedeler skal være deres til såkorn for åkeren og til mat for dere selv, for dem i husene deres og for barna deres.»
Dei sa: «Du har berga livet vårt! Lat oss finna nåde for auga til herren vår, så skal vi vera trælar for farao.»
De sa: «Du har reddet livet vårt! Måtte vi finne nåde hos min herre, så vil vi være faraos treller.»
Josef gjorde det til ei lov, som gjeld den dag i dag, at femteparten av avlinga frå jorda i Egypt skal høyra farao til. Berre jorda til prestane vart ikkje farao sin eigedom.
Josef gjorde dette til en lov over Egypts jord, som gjelder den dag i dag: En femtedel tilhører farao. Bare prestenes jord ble ikke faraos eiendom.
Israel vart buande i Egypt-landet, i Gosen-området. Dei slo seg ned der, var fruktbare og vart svært tallrike.
Israel bosatte seg i Egypt, i Gosen. De slo seg ned der, var fruktbare og ble svært tallrike.
Jakob levde i Egypt-landet i sytten år. Jakobs levedagar vart hundre og førtisju år.
Jakob levde i Egypt i sytten år. Jakobs levetid ble hundre og førtisju år.
Då tida nærma seg at Israel skulle døy, kalla han på Josef, son sin, og sa til han: «Om eg har funne nåde for augo dine, så legg handa di under hofta mi og gjer meg denne velgjerda i truskap: Grav meg ikkje ned i Egypt!
Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han til seg sin sønn Josef og sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde hos deg, legg hånden din under hoften min og vis meg godhet og troskap: Begrav meg ikke i Egypt!
Når eg kviler hos fedrane mine, skal du føra meg ut av Egypt og gravleggja meg i grava deira.» Han svara: «Eg skal gjera som du seier.»
Når jeg har lagt meg til hvile hos mine fedre, skal du føre meg ut av Egypt og gravlegge meg i deres grav.» Han svarte: «Jeg skal gjøre som du sier.»
Då sa han: «Sver det for meg!» Og han svor det. Så bøygde Israel seg ned ved hovudgjerda på senga.
Da sa han: «Sverg det for meg.» Og han sverget for ham. Så bøyde Israel seg ned ved hodegjerdet på sengen.
←→