FLOGVIT
.bible

1. MosebokKapittel 50

+ UndertekstGrunntekst← Forrige2. Mosebok →
Josef kasta seg ned over andletet til far sin, gret over han og kyste han.
Josef kastet seg over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham.
Josef baud tenarane sine, legane, å balsamere far sin. Så balsamerte legane Israel.
Josef befalte legene blant sine tjenere å balsamere hans far. Og legene balsamerte Israel.
Det tok førti dagar, for så lang tid kravde balsameringa. Og egyptarane sørgde over han i sytti dagar.
Det tok førti dager, for så lang tid krever balsameringen. Og egypterne sørget over ham i sytti dager.
Då sørgjedagane var over, sa Josef til hoffet åt farao: «Om eg har funne velvilje hos dykk, sei då til farao:
Da sørgedagene var over, talte Josef til faraos hus og sa: «Om jeg har funnet nåde i deres øyne, så tal til farao og si:
Far min tok meg i eid og sa: 'Sjå, eg skal døy. I grava mi, som eg hogg ut til meg i Kanaan, der skal du gravleggje meg.' Lat meg no få dra opp og gravleggje far min, så skal eg koma tilbake.»
Min far lot meg sverge og sa: Se, jeg skal dø. I den graven som jeg har gravd ut for meg i Kanaans land, der skal du begrave meg. La meg nå få dra opp og begrave min far, så skal jeg vende tilbake.»
Farao svara: «Dra opp og gravlegg far din, slik han tok deg i eid på.»
Farao sa: «Dra opp og begrav din far, slik han lot deg sverge.»
Så drog Josef opp for å gravleggje far sin. Med han drog alle tenarane til farao, dei eldste i huset hans og alle dei eldste i Egypt.
Så dro Josef opp for å begrave sin far, og med ham dro alle faraos tjenere, de eldste i hans hus og alle de eldste i Egypt,
Heile huset til Josef drog òg, og brørne hans og huset til far hans. Berre småborna, småfeet og storfeet lét dei att i Gosen.
hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus. Bare barna sine, småfeet og storfeet lot de bli igjen i Gosen.
Det drog òg vogner og ryttarar opp med han, så det vart eit svært stort følgje.
Med ham dro også vogner og ryttere. Det var et svært stort følge.
Då dei kom til Goren-Haatad, på den andre sida av Jordan, heldt dei ei stor og mektig sørgjefeiring der. Josef heldt sju dagars sorg for far sin.
Da de kom til Goren-Haatad, på den andre siden av Jordan, holdt de en stor og veldig dødsklage der. Josef holdt sørgehøytid for sin far i sju dager.
Då kanaanearane som budde i landet, såg sørginga ved treskjeplassen ved Atad, sa dei: «Dette er ei tung sorg for egyptarane.» Difor kalla dei staden Abel-Misrajim, som ligg på den andre sida av Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden ved Goren-Haatad, sa de: «Dette er en tung sorg for egypterne.» Derfor kalte de stedet Abel-Misrajim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Sønene hans gjorde med han som han hadde bode dei.
Hans sønner gjorde med ham slik han hadde pålagt dem.
Sønene hans førte han til Kanaan og gravla han i hola på Makpela-marka, den marka Abraham hadde kjøpt til gravplass av hetitten Efron, framfor Mamre.
Sønnene hans førte ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron som gravsted, overfor Mamre.
Etter at Josef hadde gravlagt far sin, vende han tilbake til Egypt saman med brørne sine og alle dei som hadde drege opp med han for å gravleggje far hans.
Etter at Josef hadde begravd sin far, vendte han tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far.
Då brørne til Josef såg at far deira var død, sa dei: «Tenkj om Josef skulle bere nag til oss og gje oss att for alt det vonde vi gjorde mot han!»
Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: «Hva om Josef bærer nag til oss og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham?»
Så sende dei bod til Josef og sa: «Far din gav oss dette påbodet før han døydde:
Så sendte de bud til Josef og sa: «Din far ga denne befalingen før han døde:
Sei dette til Josef: Eg bed deg, tilgjev brørne dine brotet og synda deira, for dei handla vondt mot deg. Tilgjev no brotet til tenarane åt din fars Gud.» Josef gret då dei tala slik til han.
Slik skal dere si til Josef: Å, tilgi dine brødres overtredelse og synd, for de handlet ondt mot deg. Vær nå så god å tilgi overtredelsen til din fars Guds tjenere.» Josef gråt da de talte slik til ham.
Brørne hans kom òg sjølve og fall ned framfor han og sa: «Sjå, vi er dine slavar.»
Også brødrene hans kom og falt ned for ham og sa: «Se, vi er dine slaver.»
Men Josef sa til dei: «Ver ikkje redde! Er vel eg i Guds stad?
Men Josef sa til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted?
De tenkte å gjera vondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjera som det er i dag: å halde mykje folk i live.
Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre det som skjer i dag: å holde et stort folk i live.
Så ver ikkje redde! Eg skal sørgje for dykk og borna dykkar.» Slik trøysta han dei og tala venleg til dei.
Så vær ikke redde. Jeg skal forsørge dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og talte til deres hjerte.
Josef vart buande i Egypt, han og huset til far hans. Josef levde i hundre og ti år.
Josef ble boende i Egypt, han og hans fars hus. Josef levde i hundre og ti år.
Josef fekk sjå born av Efraim i tredje ledd. Også borna til Makir, son til Manasse, vart tekne imot på knea til Josef.
Josef fikk se Efraims barn i tredje ledd. Også barna til Makir, Manasses sønn, ble tatt imot på Josefs knær.
Josef sa til brørne sine: «Eg skal døy, men Gud skal sanneleg sjå til dykk og føre dykk opp frå dette landet til det landet han lova Abraham, Isak og Jakob med eid.»
Josef sa til sine brødre: «Jeg skal dø, men Gud skal sannelig se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob.»
Josef tok Israels søner i eid og sa: «Gud skal sanneleg sjå til dykk, og då skal de føre beina mine med dykk herifrå.»
Josef lot Israels sønner sverge og sa: «Gud skal sannelig se til dere, og da skal dere føre mine ben med herfra.»
Så døydde Josef, hundre og ti år gamal. Dei balsamerte han og la han i ei kiste i Egypt.
Josef døde, hundre og ti år gammel. De balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.
←→