FLOGVIT
Tema
.bible

2. KongebokKapittel 14

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
I det andre året av Joasj, sønn av Joakas, Israels konge, ble Amasja, sønn av Joasj, konge i Juda.
I det andre året Joasj, son til Joakas, var konge i Israel, vart Amasja, son til Joasj, konge i Juda.
Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i tjueni år i Jerusalem. Hans mor het Joaddan og var fra Jerusalem.
Han var tjuefem år gammal då han vart konge, og han styrte i tjueni år i Jerusalem. Mor hans heitte Joaddan og var frå Jerusalem.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke som sin far David. Han gjorde i alt slik som sin far Joasj hadde gjort.
Han gjorde det som var rett i HERRENs auga, men ikkje som David, forfaren hans. Han gjorde alt slik som Joasj, far hans, hadde gjort.
Bare offerhaugene ble ikke fjernet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
Men offerhaugane vart ikkje fjerna. Folket heldt fram med å ofra og brenna røykjelse på haugane.
Da kongedømmet var sikret i hans hånd, slo han ned de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Då han hadde fått kongemakta trygt i hende, slo han i hel dei tenarane som hadde drepe kongen, far hans.
Men barna til morderne drepte han ikke, slik det står skrevet i Moses' lovbok, der Herren har befalt: «Fedre skal ikke dø for barnas skyld, og barn skal ikke dø for fedrenes skyld. Enhver skal dø for sin egen synd.»
Men borna til drapsmennene drap han ikkje, etter det som står skrive i lovboka til Moses, der HERREN har gjeve dette bodet: «Fedrar skal ikkje døy for det borna har gjort, og born skal ikkje døy for det fedrane har gjort. Kvar ein skal døy for si eiga synd.»
Han slo Edom i Saltdalen, ti tusen mann, og inntok Sela i kamp. Han kalte den Jokteel, og det navnet har den den dag i dag.
Han slo edomittane i Saltdalen, ti tusen mann, og tok Sela i kamp. Han kalla byen Jokteel, og det heiter han den dag i dag.
Da sendte Amasja bud til Joasj, sønn av Joakas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møtes ansikt til ansikt!»
Då sende Amasja bod til Joasj, son til Joakas, son til Jehu, kongen i Israel, og sa: «Kom, lat oss møtast andlet til andlet!»
Men Joasj, Israels konge, sendte dette svaret til Amasja, Judas konge: «Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og sa: 'Gi din datter til min sønn som hustru!' Men et vilt dyr på Libanon kom forbi og tråkket ned tornebusken.
Men Joasj, kongen i Israel, sende dette svaret til Amasja, kongen i Juda: «Tistelen på Libanon sende bod til sederen på Libanon og sa: Gjev dotter di til son min til kone! Men eit villdyr på Libanon kom forbi og trakka ned tistelen.
Du har sannelig slått Edom, og hjertet ditt er blitt hovmodig. Nyt din ære og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken og falle, du selv og Juda med deg?»
Du har sigra over Edom, og no er du blitt hovmodig. Nyt æra di og bli heime! Kvifor vil du utfordra ulukka, så du fell, du og Juda med deg?»
Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.
Men Amasja ville ikkje høyra. Då drog Joasj, kongen i Israel, opp, og han og Amasja, kongen i Juda, møttest andlet til andlet ved Bet-Sjemesj, som høyrer til Juda.
Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.
Juda vart slegen av Israel, og dei rømde kvar til sitt.
Joasj, Israels konge, tok Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Akasja, til fange ved Bet-Sjemesj. Så kom han til Jerusalem og rev ned Jerusalems mur fra Efraim-porten til Hjørneporten, en strekning på fire hundre alen.
Joasj, kongen i Israel, tok Amasja, kongen i Juda, son til Joasj, son til Ahasja, til fange ved Bet-Sjemesj. Så kom han til Jerusalem og reiv ned murane rundt byen frå Efraim-porten til Hjørneporten, eit stykke på fire hundre alner.
Han tok alt gullet og sølvet og alle kar som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus, og dessuten gisler. Så vendte han tilbake til Samaria.
Han tok alt gullet og sølvet og alle kara som fanst i HERRENs hus og i skattkammera i kongens hus. Han tok òg gislar med seg og drog attende til Samaria.
Det som ellers er å fortelle om Joasj, det han gjorde og hans heltedåder og hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge, er det ikke skrevet i krøniken for Israels konger?
Det som elles er å fortelja om Joasj, om det han gjorde og storverka hans og korleis han stridde mot Amasja, kongen i Juda, er det ikkje skrive i krønikeboka til kongane i Israel?
Joasj la seg til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Samaria sammen med Israels konger. Hans sønn Jeroboam ble konge etter ham.
Joasj gjekk til kvile hos fedrane sine og vart gravlagd i Samaria saman med kongane i Israel. Jeroboam, son hans, vart konge etter han.
Amasja, sønn av Joasj, Judas konge, levde femten år etter at Joasj, sønn av Joakas, Israels konge, var død.
Amasja, son til Joasj, kongen i Juda, levde i femten år etter at Joasj, son til Joakas, kongen i Israel, døydde.
Det som ellers er å fortelle om Amasja, er det ikke skrevet i krøniken for Judas konger?
Det som elles er å fortelja om Amasja, er det ikkje skrive i krønikeboka til kongane i Juda?
Det ble smidd en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj. Men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
Dei laga ei samansverjing mot han i Jerusalem, og han rømde til Lakisj. Men dei sende folk etter han til Lakisj og drap han der.
De fraktet ham på hester, og han ble gravlagt i Jerusalem hos sine fedre, i Davids by.
Dei førte han heim på hestar, og han vart gravlagd i Jerusalem hos fedrane sine i Davidsbyen.
Hele Judas folk tok Asarja, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i stedet for hans far Amasja.
Heile Juda-folket tok Asarja, som då var seksten år gammal, og gjorde han til konge i staden for Amasja, far hans.
Han bygde opp Elat og førte den tilbake til Juda, etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine fedre.
Han bygde opp att Elat og la byen under Juda, etter at kongen hadde gått til kvile hos fedrane sine.
I det femtende året av Amasja, sønn av Joasj, Judas konge, ble Jeroboam, sønn av Joasj, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i førtien år.
I det femtande året Amasja, son til Joasj, var konge i Juda, vart Jeroboam, son til Joasj, konge over Israel i Samaria. Han styrte i førtieitt år.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vek ikke fra noen av de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde forledet Israel til å gjøre.
Han gjorde det som var vondt i HERRENs auga. Han vende seg ikkje frå nokon av syndene til Jeroboam, son til Nebat, han som fekk Israel til å synda.
Han gjenreiste Israels grense fra Lebo-Hamat til Arabasjøen, slik som Herren, Israels Gud, hadde talt gjennom sin tjener, profeten Jona, sønn av Amittai, fra Gat-Hefer.
Han vann attende Israels landområde frå Lebo-Hamat til Arabahavet, slik som HERREN, Israels Gud, hadde tala gjennom tenaren sin, profeten Jona, son til Amittai, frå Gat-Hefer.
For Herren så at Israels nød var svært bitter. Det fantes verken bundet eller fri, og ingen som hjalp Israel.
For HERREN såg at nauda til Israel var svært bitter. Det fanst ingen att, korkje ufri eller fri, og ingen som kunne hjelpa Israel.
Herren hadde ikke talt om å utslette Israels navn under himmelen, og han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
Men HERREN hadde ikkje sagt at han ville stryka ut Israels namn under himmelen. Difor frelste han dei ved Jeroboam, son til Joasj.
Det som ellers er å fortelle om Jeroboam, alt han gjorde og hans heltedåder, hvordan han kjempet og hvordan han førte Damaskus og Hamat tilbake til Juda i Israel, er det ikke skrevet i krøniken for Israels konger?
Det som elles er å fortelja om Jeroboam, om alt han gjorde og storverka hans, korleis han stridde og korleis han vann attende Damaskus og Hamat til Juda i Israel, er det ikkje skrive i krønikeboka til kongane i Israel?
Jeroboam la seg til hvile hos sine fedre, Israels konger. Hans sønn Sakarja ble konge etter ham.
Jeroboam gjekk til kvile hos fedrane sine, hos kongane i Israel. Sakarja, son hans, vart konge etter han.
←→