2. KorinterneKapittel 13

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Galaterne →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 13

Hovedtema: Paulus avslutter brevet med advarsel om sitt kommende besøk, oppfordring til selvprøving og en trinitarisk velsignelse.

Innhold: Paulus varsler sitt tredje besøk og advarer om at han ikke vil spare dem som har syndet. Han oppfordrer korinterne til å prøve seg selv om de er i troen, og minner om at Kristus ble korsfestet i svakhet men lever ved Guds kraft. Brevet avsluttes med formaninger om enhet, fred og kjærlighet, samt den kjente trinitariske velsignelsen.

Nøkkelord/bilder:

Selvprøving (δοκιμάζετε): Korinterne oppfordres til å undersøke sin egen tro og bekrefte at Kristus er i dem.
Svakhet og kraft: Kristus ble korsfestet i svakhet men lever ved Guds kraft – et mønster som også gjelder de troende.
Oppbyggelse (οἰκοδομή): Paulus' myndighet er gitt til å bygge opp menigheten, ikke rive ned.
Den trinitariske velsignelsen: Avslutningen nevner Herrens Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds fellesskap.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 2. Korinterne 13

Hendelser og skikker

Vitneregelen (vers 1)

Paulus siterer prinsippet om at «enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn» (5. Mos 19,15). Dette var en fundamental rettsregel i jødisk rettspraksis som sikret rettferdighet og beskyttet mot falske anklager. I den gresk-romerske verden fantes tilsvarende prinsipper om vitneutsagn i rettssaker. Paulus anvender dette juridiske prinsippet på sin kommende tredje visitt – enten som et bilde på de tre besøkene som «vitner», eller som varsel om at han vil følge ordentlig prosedyre når han tar opp menighetens problemer.

Det hellige kyss (vers 12)

Hilsenen «ἐν ἁγίῳ φιλήματι» (med et hellig kyss) refererer til en etablert skikk i de tidlige kristne menighetene. Kyssing som hilsen var vanlig i antikken, særlig i jødiske og østlige middelhavskulturer, men det «hellige» kysset markerte den kristne fellesskapets særegne karakter. Det ble praktisert mellom trosfeller som uttrykk for åndelig enhet og søskenskap i Kristus, og ble senere en fast del av den kristne liturgien.

Nøkkelbegreper

Dokimē og beslektede ord (vers 3, 5–7)

Et sentralt ordklynge i dette kapittelet er «δοκιμή» (dokimē – prøve/bevis), «δοκιμάζετε» (dokimazete – prøv/test) og «ἀδόκιμοι» (adokimoi – de som ikke består prøven/forkastet). Disse ordene kommer fra metallurgien og handelsverdenen, hvor de beskrev prosessen med å teste metaller for ekthet og kvalitet. Mynter og edelt metall ble «prøvet» for å avsløre forfalskninger. Paulus snur ironisk korinternes krav om å «teste» hans apostolat tilbake på dem selv.

Katartisis (vers 9)

Ordet «κατάρτισιν» (katartisin) oversettes ofte med «fullkommengjørelse» eller «istandsettelse». Begrepet ble brukt om å sette brukne ben på plass i medisinsk sammenheng, og om å reparere fiskegarn (Matt 4,21), og generelt om å gjenopprette noe til sin tiltenkte funksjon. Paulus' ønske er altså at menigheten skal bli «satt i stand» – helbredet fra sine konflikter og brakt tilbake til åndelig helhet.

Den trinitariske velsignelsen (vers 13)

Avslutningsvelsignelsen «ἡ χάρις τοῦ κυρίου Ἰησοῦ Χριστοῦ καὶ ἡ ἀγάπη τοῦ θεοῦ καὶ ἡ κοινωνία τοῦ ἁγίου πνεύματος» er den mest utfoldede trinitariske formelen i Paulus' brev. Ordet «κοινωνία» (koinōnia) betyr fellesskap, delaktighet eller samfunn, og uttrykker den dype forbindelsen de troende har med hverandre og med Gud gjennom Ånden. Denne velsignelsen har blitt en av de mest brukte liturgiske formlene i kirkens historie.

Personer2

Gud1 Jesus2

Alle personer →

Viktige ord

Ingen viktige ord ennå for dette kapittelet.

Tidslinje1