2. KorinterneKapittel 9

Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det egentlig unødvendig for meg å skrive til dere.
For jeg kjenner deres iver, som jeg roser dere for overfor makedonerne – at Akaia har vært klar siden i fjor. Og deres begeistring har inspirert de fleste av dem.
Men jeg sender brødrene for at vår ros av dere ikke skal vise seg tom i denne saken, og for at dere skal være forberedt, slik jeg sa.
For hvis noen makedonere kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi – for ikke å si dere – bli til skamme i denne situasjonen.
Derfor fant jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å reise til dere på forhånd og ordne den gaven dere allerede har lovet, slik at den er klar som en gavmild gave og ikke som noe dere gir motvillig.
Men dette gjelder: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
Hver og en skal gi slik han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i overflod, slik at dere alltid og i alle ting har alt dere trenger, og rikelig kan gjøre alle slags gode gjerninger.
Som det står skrevet: «Han strødde ut, han ga til de fattige. Hans rettferdighet varer til evig tid.»
Han som gir såkorn til den som sår og brød til å spise, han skal gi og mangfoldiggjøre deres såkorn og la fruktene av deres rettferdighet vokse.
Dere blir gjort rike i alle ting til all gavmildhet, som gjennom oss virker takksigelse til Gud.
For denne tjenesten dere utfører, dekker ikke bare de helliges mangler, men får også mange takksigelser til å strømme over til Gud.
Gjennom beviset som denne tjenesten gir, vil de prise Gud for lydigheten i deres bekjennelse til Kristi evangelium og for gavmildheten i deres fellesskap med dem og med alle.
Og i sin bønn for dere vil de lengte etter dere på grunn av Guds overstrømmende nåde over dere.
Gud være takk for hans usigelige gave!