2. KorinterneKapittel 4

Derfor, siden vi har denne tjenesten fordi vi har fått barmhjertighet, mister vi ikke motet.
Vi har tatt avstand fra alt skammelig som skjules. Vi går ikke frem med list, og vi forfalsker ikke Guds ord. Ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for hvert menneskes samvittighet innfor Gud.
Men hvis vårt evangelium er tilslørt, er det tilslørt for dem som går fortapt.
Denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så lyset fra evangeliet om Kristi herlighet ikke kan stråle fram for dem – han som er Guds bilde.
For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.
For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har latt lyset skinne i våre hjerter, så kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt kan lyse fram.
Men vi har denne skatten i leirkar, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv.
Vi er trengt fra alle kanter, men ikke knust. Vi er rådville, men ikke uten håp.
Vi er forfulgt, men ikke forlatt. Vi er slått ned, men ikke tilintetgjort.
Vi bærer alltid Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli synlig i vår kropp.
For vi som lever, blir stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli synlig i vårt dødelige kjøtt.
Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
Siden vi har den samme troens ånd, slik det står skrevet: «Jeg trodde, derfor talte jeg», så tror også vi, og derfor taler vi.
For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, også skal reise oss opp sammen med Jesus og stille oss fram sammen med dere.
Alt dette skjer for deres skyld, for at nåden skal nå stadig flere og få takksigelsen til å flyte over, til Guds ære.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
For den trengsel vi nå har, som er lett og kortvarig, virker for oss en evig fylde av herlighet, i overmål på overmål, utover all sammenligning.
Vi retter ikke blikket mot det synlige, men mot det usynlige. For det synlige er forgjengelig, men det usynlige er evig.