FLOGVIT
.bible

2. KorinterneKapittel 10

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Jeg, Paulus, formaner dere selv ved Kristi mildhet og vennlighet – jeg som er «ydmyk» når jeg er hos dere ansikt til ansikt, men «modig» når jeg er borte fra dere.
Jeg ber om at jeg slipper å være like dristig når jeg er til stede, med den selvtillit jeg regner med å vise mot dem som mener at vi lever på kjødelig vis.
For selv om vi lever i kjødet, kjemper vi ikke på kjødelig vis.
For våre kampvåpen er ikke kjødelige, men mektige i Gud til å rive ned festningsverk. Vi river ned tankebygninger
og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.
Vi står klare til å straffe all ulydighet når deres lydighet er blitt fullkommen.
Dere ser bare på det ytre! Hvis noen er overbevist om at han tilhører Kristus, så la ham tenke over dette igjen hos seg selv: Slik som han tilhører Kristus, gjør vi det også.
For selv om jeg skulle rose meg enda mer av den myndighet Herren har gitt oss til å bygge dere opp og ikke rive dere ned, ville jeg ikke bli til skamme.
Jeg sier dette for at det ikke skal se ut som om jeg vil skremme dere med brevene mine.
For «brevene hans er tunge og kraftfulle», sier noen, «men når han er til stede i egen person, er han svak, og hans tale er verdiløs».
Den som sier slikt, må tenke over dette: Slik vi er i ord gjennom brev når vi er borte, slik er vi også i handling når vi er til stede.
For vi våger ikke å regne oss blant eller sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv. Men når de måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, mangler de forstand.
Vi vil ikke rose oss ut over alle grenser, men bare etter det mål Gud har tildelt oss – et område som strekker seg helt til dere.
For vi strekker oss ikke for langt, som om vi ikke hadde nådd fram til dere – for vi kom virkelig helt fram til dere med Kristi evangelium.
Vi roser oss ikke grenseløst av andres arbeid, men har det håp at etter hvert som troen vokser blant dere, skal vi bli rikelig æret blant dere i samsvar med vårt virkefelt,
slik at vi kan forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere. Vi vil ikke rose oss av arbeid som allerede er gjort i andres område.
Men den som roser seg, skal rose seg i Herren.
For det er ikke den som anbefaler seg selv som består prøven, men den som Herren anbefaler.
←→