FLOGVIT
Tema
.bible

2. MosebokKapittel 1

+ UndertekstGrunntekstNeste →
Dette er namna på Israels søner som kom til Egypt saman med Jakob, kvar med sin husstand:
Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt. Sammen med Jakob kom de, hver med sin husstand:
Til saman var det sytti menneske som hadde kome frå Jakobs lend. Josef var allereie i Egypt.
Alle som stammet fra Jakobs lend, var sytti i alt, og Josef var allerede i Egypt.
Men Israels born var fruktbare og vrimla, dei auka og vart overlag mektige, og landet vart fullt av dei.
Men Israels sønner var fruktbare og formerte seg. De ble tallrike og overmåte sterke, og landet ble fylt av dem.
Då kom det ein ny konge over Egypt, ein som ikkje kjende til Josef.
Da kom det en ny konge over Egypt, en som ikke kjente Josef.
Han sa til folket sitt: «Sjå, Israelsfolket er større og mektigare enn oss.
Han sa til sitt folk: «Se, israelittfolket er større og mektigere enn oss.
Kom, lat oss gå klokt fram mot dei, så dei ikkje blir endå fleire. For om det kjem krig, kan dei slå seg saman med fiendane våre, kjempa mot oss og forlata landet.»
La oss gå klokt til verks mot dem, så de ikke blir enda flere. For bryter det ut krig, kan de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra ut av landet.»
Så sette dei oppsynsmenn over dei for å plaga dei med tvangsarbeid. Dei bygde forrådsbyane Pitom og Ramses for farao.
Så satte de slavefogder over dem for å kue dem med tvangsarbeid, og israelittene bygde forrådsbyene Pitom og Ramses for farao.
Men di meir dei vart plaga, di fleire vart dei, og di meir spreidde dei seg. Egyptarane vart fulle av otte for Israels born.
Men jo mer de ble undertrykt, desto flere ble de, og desto mer bredte de seg ut. Egypterne ble fylt med angst for Israels sønner.
Egyptarane tvinga Israels born til knusande hardt arbeid.
Egypterne tvang Israels sønner til hardt slavearbeid.
Dei gjorde livet bittert for dei med tungt arbeid med leire og murstein og med alt slags arbeid på markene – alt arbeidet dei tvinga dei til, var brutalt.
De gjorde livet bittert for dem med hardt arbeid i leire og murstein og med alt slags arbeid på markene – alt arbeidet de tvang dem til, ble utført med grusomhet.
Kongen av Egypt sa til dei hebraiske jordmødrene – den eine heitte Sjifra og den andre Pua –
Så sa kongen av Egypt til de hebraiske jordmødrene – den ene het Sjifra og den andre Pua –
«Når de hjelper dei hebraiske kvinnene med å føda, sjå på fødselsstolen: Er det ein gut, skal de drepa han, men er det ei jente, kan ho leva.»
«Når dere hjelper hebreerkvinnene å føde og ser på fødestolen: Er det en gutt, skal dere drepe ham. Er det en jente, kan hun leve.»
Men jordmødrene frykta Gud og gjorde ikkje som kongen av Egypt hadde sagt til dei. Dei lét gutane leva.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde sagt til dem. De lot guttebarna leve.
Då kalla kongen av Egypt jordmødrene til seg og sa: «Kvifor har de gjort dette og late gutane leva?»
Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?»
Jordmødrene svara farao: «Dei hebraiske kvinnene er ikkje som dei egyptiske, dei er så livskraftige at dei føder før jordmora kjem til dei.»
Jordmødrene svarte farao: «Hebreerkvinnene er ikke som de egyptiske kvinnene – de er så livskraftige at de føder før jordmoren kommer til dem.»
Gud gjorde vel mot jordmødrene, og folket auka og vart svært talrike.
Gud var god mot jordmødrene, og folket ble tallrikt og meget sterkt.
Og fordi jordmødrene frykta Gud, bygde han hus for dei.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Då gav farao heile folket sitt denne ordren: «Kvar son som blir fødd, skal de kasta i Nilen, men kvar dotter skal de la leva.»
Da befalte farao hele sitt folk: «Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men døtrene kan dere la leve.»
←→