2. MosebokKapittel 33

Herren sa til Moses: «Dra opp herifrå, du og folket du førte ut frå Egypt, til landet eg lova Abraham, Isak og Jakob med eid då eg sa: Til etterkomarane dine vil eg gje det.»
Herren sa til Moses: «Dra opp herfra, du og folket du førte ut av Egypt, til landet jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob da jeg sa: Din ætt vil jeg gi det.
Eg vil senda ein engel framfor deg og driva ut kanaanearane, amorittane, hetittane, perisittane, hevittane og jebusittane.
Jeg vil sende en engel foran deg og drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene.
Dra opp til eit land som fløymer med mjølk og honning! Men eg vil ikkje dra opp midt iblant dykk, for de er eit stivnakka folk, og eg kunne koma til å gjera ende på dykk undervegs.»
Dra til et land som flyter av melk og honning! Men jeg vil ikke dra med dere, for dere er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å utslette dere på veien.»
Herren sa til Moses: «Sei til israelittane: De er eit stivnakka folk. Om eg berre eit augeblikk drog opp midt iblant dykk, ville eg gjera ende på dykk. Legg no av smykka dykkar, så skal eg avgjera kva eg vil gjera med dykk.»
Herren sa til Moses: «Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk. Bare et øyeblikk ville jeg trenge å dra opp blant dere, så ville jeg utslette dere. Legg nå av smykkene deres, så jeg kan avgjøre hva jeg vil gjøre med dere.»
Moses tok teltet og sette det opp utanfor leiren, eit stykke frå leiren. Han kalla det møteteltet. Alle som søkte Herren, gjekk ut til møteteltet utanfor leiren.
Moses tok teltet og slo det opp utenfor leiren, et stykke fra den, og kalte det møteteltet. Alle som søkte Herren, gikk ut til møteteltet utenfor leiren.
Kvar gong Moses gjekk ut til teltet, reiste heile folket seg og stilte seg i opninga til telta sine. Dei såg etter Moses til han kom inn i teltet.
Hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og stilte seg ved inngangen til sitt eget telt. De fulgte Moses med blikket til han var kommet inn i teltet.
Når Moses gjekk inn i teltet, kom skystøtta ned og stod ved inngangen til teltet, og Herren tala med Moses.
Når Moses gikk inn i teltet, senket skysøylen seg og ble stående ved inngangen til teltet mens Herren talte med Moses.
Når heile folket såg skystøtta stå ved inngangen til teltet, reiste dei seg alle og bøygde seg i tilbeding, kvar ved inngangen til sitt eige telt.
Hele folket så skysøylen stå ved inngangen til teltet, og de reiste seg og bøyde seg til jorden, hver ved inngangen til sitt telt.
Herren tala til Moses andlet til andlet, slik ein mann talar med vennen sin. Så gjekk Moses tilbake til leiren, men tenaren hans, den unge Josva, son til Nun, vart verande i teltet.
Herren talte til Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Så vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, vek ikke fra teltet.
Moses sa til Herren: «Sjå, du seier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikkje late meg vita kven du vil senda med meg. Du har òg sagt: Eg kjenner deg ved namn, og du har funne nåde for mine auge.
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Så no, om eg har funne nåde for dine auge, så lat meg få kjenna vegane dine, så eg kan kjenna deg og finna nåde for dine auge. Og sjå, dette folket er ditt folk.»
Hvis jeg virkelig har funnet nåde for dine øyne, så vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Husk at dette folket er ditt folk.»
Herren svara: «Andletet mitt skal gå med, og eg vil gje deg kvile.»
Han svarte: «Mitt ansikt skal gå med, og jeg vil gi deg hvile.»
Korleis skal det elles bli kjent at eg og folket ditt har funne nåde for dine auge? Er det ikkje ved at du går med oss? Då blir vi skilde ut, eg og folket ditt, frå alle andre folk på jorda.»
Hvordan skal det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir skilt ut, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?»
Herren sa til Moses: «Også dette du no har bede om, vil eg gjera, for du har funne nåde for mine auge, og eg kjenner deg ved namn.»
Herren sa til Moses: «Også dette du har bedt om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»
Då sa Moses: «Lat meg få sjå herlegdomen din!»
Da sa Moses: «La meg få se din herlighet!»
Han svara: «Eg vil la all mi godleik gå forbi framfor deg, og eg vil ropa ut namnet Herren framfor deg. Eg vil vera nådig mot den eg vil vera nådig mot, og visa miskunn mot den eg vil visa miskunn mot.»
Han svarte: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og rope ut Herrens navn foran deg. Jeg er nådig mot den jeg vil være nådig, og viser barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet.»
Han sa: «Du kan ikkje sjå andletet mitt, for ikkje noko menneske kan sjå meg og leva.»
Han sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.»
Når herlegdomen min går forbi, vil eg setja deg i bergkløfta og halda handa mi over deg til eg har gått forbi.
Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i klippekløften og dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.