FLOGVIT
.bible

FilipperneKapittel 4

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeKolosserne →
Vis formaningeneGled dere alltid i Herren!

Filipperne 4 avslutter «gledesbrevet» med praktiske formaninger om enhet, bønn, tankens liv og tilfredshet. Paulus skriver fra fengsel, men overstrømmer av glede - et vitnesbyrd om at kristen glede er uavhengig av omstendigheter.

1

Stå fast i Herren

Derfor, mine elskede brødre som jeg lengter etter, min glede og min krone, stå fast i Herren på denne måten, mine kjære.

v.1
2

Vær enige i Herren

Jeg formaner Evodia og jeg formaner Syntyke til å være enige i Herren. Ja, jeg ber også deg, min sanne følgesvenn, hjelp disse kvinnene, for de har kjempet sammen med meg i evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, som har navnene sine i livets bok.

v.2, 3
3

Gled dere alltid!

Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!

v.4
4

Vær milde mot alle

La deres mildhet bli kjent for alle mennesker. Herren er nær.

v.5
5

Vær ikke bekymret

Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres ønsker bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse med takksigelse.

v.6
6

Guds fred

Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.

v.7
7

Tenk på det gode

For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som har godt rykte, enhver dyd og alt som fortjener ros – tenk på dette.

v.8
8

Gjør som meg

Det dere har lært og mottatt og hørt og sett hos meg, gjør dette. Og fredens Gud skal være med dere.

v.9
9

Jeg har lært å nøye meg

Ikke at jeg sier dette fordi jeg lider mangel, for jeg har lært å være tilfreds i enhver situasjon. Jeg vet å leve i fattigdom, og jeg vet å leve i overflod. I alle ting og i enhver situasjon har jeg lært hemmeligheten, både å være mett og å sulte, både å ha overflod og å lide mangel.

v.11, 12
10

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.

v.13
11

Takk for gaven

Likevel gjorde dere vel i å ta del i min trengsel. Også dere, filippere, vet at i begynnelsen av evangelieforkynnelsen, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som hadde fellesskap med meg når det gjaldt å gi og motta, uten dere alene. For også til Tessalonika sendte dere meg hjelp til mitt behov, både én og to ganger. Ikke at jeg søker etter gaven, men jeg søker etter frukten som stadig øker til deres fordel. Jeg har mottatt alt og har overflod. Jeg har fått nok etter å ha mottatt fra Epafroditus det dere sendte – en velduftende offerduft, et offer Gud tar imot med glede.

v.14, 15, 16, 17, 18
12

Gud skal fylle hvert behov

Og min Gud skal fylle ethvert behov dere har etter sin rikdom i herlighet i Kristus Jesus.

v.19
Difor, mine kjære syskjen som eg lengtar etter, mi glede og min krans, stå så fast i Herren, de kjære!
Eg oppmodar Evodia, og eg oppmodar Syntyke til å vera samde i Herren.
Ja, eg ber deg òg, min trufaste arbeidsfelage, hjelp dei, for dei har stridt saman med meg for evangeliet, saman med Klemens og dei andre medarbeidarane mine, som har namna sine i livsens bok.
Gled dykk i Herren alltid! Atter vil eg seia: Gled dykk!
Lat dykkar mildskap vera kjend for alle menneske. Herren er nær!
Ver ikkje urolege for noko, men lat i alle ting bønene og bønfallinga dykkar med takkseiing koma fram for Gud.
Og Guds fred, som går over all forstand, skal verna hjarta dykkar og tankane dykkar i Kristus Jesus.
Til slutt, syskjen: Alt som er sant, alt som er ærverdig, alt som er rett, alt som er reint, alt som er verd å elska, alt som har godt ord på seg, om det finst noko dydig og noko som fortener ros, tenk på dette!
Det de har lært og teke imot og høyrt og sett hos meg, gjer det! Og fredens Gud skal vera med dykk.
Eg gledde meg storleg i Herren over at de omsider fekk høve til å visa omtanke for meg att. De hadde nok omtanke, men mangla høve.
Ikkje at eg seier dette fordi eg lid mangel, for eg har lært å vera nøgd med det eg har.
Eg veit å leva i fattigdom, og eg veit å leva i overflod. I alt og på alle vis er eg innvigd, både i å vera mett og å svelta, både i å ha overflod og å lida mangel.
Alt maktar eg i han som gjev meg kraft.
Likevel gjorde de vel i å ta del i trengsla mi.
De veit òg sjølve, filipparar, at i byrjinga av evangelieforkynninga, då eg drog frå Makedonia, var det inga forsamling som hadde fellesskap med meg når det gjaldt å gje og ta imot, utan de åleine.
For òg til Tessalonika sende de meg hjelp til det eg trong, både ein og to gonger.
Ikkje at eg søkjer etter gåva, men eg søkjer etter frukta som aukar på dykkar rekneskap.
No har eg fått alt og har overflod. Eg er fylt opp, etter at eg tok imot frå Epafroditos det de sende – ein velluktande ange, eit offer Gud tek imot med glede og hugnad.
Og min Gud skal fylla alle dykkar behov etter sin rikdom i herlegdom i Kristus Jesus.
Vår Gud og Far vere ære i all æve! Amen.
Hels alle dei heilage i Kristus Jesus! Syskjena som er hos meg, helsar dykk.
Alle dei heilage helsar dykk, særleg dei som høyrer til huset åt keisaren.
Nåden frå Herren Jesus Kristus vere med anden dykkar.
←→