FLOGVIT
.bible

RomerneKapittel 10

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.
Sysken, mitt hjarte ønskjer det, og mi bøn til Gud for dei er at dei må bli frelste.
For jeg kan vitne om dem at de har iver for Gud, men ikke med rett kunnskap.
For eg kan vitna om dei at dei har ei iver for Gud, men utan rett kunnskap.
For de kjente ikke Guds rettferdighet og søkte å opprette sin egen, og har ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
Fordi dei ikkje kjende Guds rettferd og prøvde å reisa si eiga rettferd, har dei ikkje underordna seg Guds rettferd.
For Kristus er lovens mål, til rettferdighet for hver den som tror.
For Kristus er enden på lova, til rettferd for kvar den som trur.
For Moses skriver at det mennesket som gjør den rettferdigheten som er av loven, skal leve ved den.
Moses skriv om rettferda som kjem av lova: «Det mennesket som gjer dette, skal leva ved det.»
Men rettferdigheten av tro sier det slik: «Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal stige opp til himmelen?» – det vil si for å hente Kristus ned –
Men rettferda som kjem av tru, seier: «Sei ikkje i hjarta ditt: Kven skal fara opp til himmelen?» – det vil seia å henta Kristus ned –
eller: «Hvem skal stige ned i avgrunnen?» – det vil si for å hente Kristus opp fra de døde.
eller: «Kven skal fara ned i avgrunnen?» – det vil seia å føra Kristus opp frå dei døde.
Men hva sier den? «Ordet er nær deg, i din munn og i ditt hjerte» – det er troens ord som vi forkynner.
Men kva seier ho? «Ordet er nær deg, i munnen din og i hjarta ditt.» Det er trusordet som vi forkynner.
For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud reiste ham opp fra de døde, skal du bli frelst.
For om du med munnen din vedkjenner at Jesus er Herre, og i hjarta ditt trur at Gud reiste han opp frå dei døde, då skal du bli frelst.
For med hjertet tror man til rettferdighet, og med munnen bekjenner man til frelse.
For med hjarta trur ein til rettferd, og med munnen vedkjenner ein til frelse.
For Skriften sier: «Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»
For Skrifta seier: «Kvar den som trur på han, skal ikkje bli gjort til skamme.»
For det er ingen forskjell på jøde og greker, for den samme Herren er Herre over alle og rikelig gir til alle som påkaller ham.
For det er ingen skilnad mellom jøde og grekar. Den same Herren er Herre over alle og rik mot alle som kallar på han.
For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
For kvar den som kallar på Herrens namn, skal bli frelst.
Hvordan kan de da påkalle en de ikke har trodd på? Og hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?
Men korleis kan dei kalla på ein dei ikkje har trudd på? Og korleis kan dei tru på ein dei ikkje har høyrt om? Og korleis kan dei høyra utan at nokon forkynner?
Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke blir utsendt? Som det står skrevet: «Hvor vakre er føttene til dem som bringer det gode budskap!»
Og korleis kan nokon forkynna om dei ikkje blir utsende? Som det står skrive: «Kor fagre er føtene til dei som ber fram det gode bodskapet!»
Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: «Herre, hvem trodde det de hørte fra oss?»
Men ikkje alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja seier: «Herre, kven trudde bodskapen vår?»
Altså kommer troen av det en hører, og det en hører, kommer gjennom Kristi ord.
Så kjem trua av det ein høyrer, og det ein høyrer, kjem gjennom Kristi ord.
Men jeg spør: Har de ikke hørt? Jo, sannelig! «Deres røst har gått ut over hele jorden, og deres ord til verdens ender.»
Men eg spør: Har dei ikkje høyrt? Jau, sanneleg! «Lyden deira gjekk ut over heile jorda, og orda deira nådde til endane av verda.»
Men jeg spør: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil gjøre dere misunnelige ved det som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg vekke deres vrede.»
Men eg spør: Forstod ikkje Israel? Først seier Moses: «Eg vil gjera dykk sjalu på dei som ikkje er eit folk, med eit uforstandig folk vil eg gjera dykk harme.»
Og Jesaja våger å si: «Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg.»
Og Jesaja vågar å seia: «Eg vart funnen av dei som ikkje søkte meg, eg synte meg for dei som ikkje spurde etter meg.»
Men om Israel sier han: «Hele dagen rakte jeg ut mine hender mot et ulydig og gjenstridig folk.»
Men om Israel seier han: «Heile dagen rekte eg hendene ut mot eit folk som er ulydig og seier imot.»
←→