FLOGVIT
.bible

ÅpenbaringenKapittel 18

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
Etter dette såg eg ein annan engel stiga ned frå himmelen. Han hadde stor makt, og jorda vart opplyst av glansen hans.
Han ropte med kraftig stemme og sa: «Falt, falt er Babylon den store! Hun er blitt et tilholdssted for demoner, et fengsel for hver uren ånd, et fengsel for hver uren fugl, og et fengsel for hvert urent og forhatt dyr.
Han ropa med kraftig røyst og sa: «Fallen, fallen er Babylon den store! Ho har vorte ein bustad for demonar, eit fengsel for kvar urein ande, eit fengsel for kvar urein fugl, og eit tilhald for kvart ureint og forhata dyr.
For alle folkeslag har drukket av hennes horeris vredesvin. Jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av hennes overdådige vellevnet.»
For alle folkeslag har falle av vinen frå hennar lidenskaplege horeliv. Kongane på jorda har drive hor med henne, og kjøpmennene på jorda har vorte rike av hennar umåtelege luksus.»
Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: «Kom ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.
Og eg høyrde ei anna røyst frå himmelen som sa: «Gå ut frå henne, folket mitt, så de ikkje får del i syndene hennar og ikkje vert råka av plagene hennar.
For hennes synder har hopet seg opp helt til himmelen, og Gud har husket hennes urettferdige gjerninger.
For syndene hennar har hoppa seg opp heilt til himmelen, og Gud har kome i hug misgjerningane hennar.
Gi henne igjen slik hun selv har gitt, og gjengjeld henne dobbelt for hennes gjerninger. I begeret hun blandet, bland dobbelt til henne.
Gjev henne att det ho sjølv har gjeve, og gjev henne dobbelt att for gjerningane hennar. I det begeret ho skjenkte, skjenk dobbelt opp til henne.
Så mye hun har æret seg selv og levd i vellevnet, like mye pine og sorg skal dere gi henne. For i sitt hjerte sier hun: 'Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se.'
Så mykje ho har æra seg sjølv og levd i luksus, så mykje pine og sorg skal de gje henne. For i hjartet sitt seier ho: 'Eg tronar som dronning, eg er ikkje enkje, og sorg skal eg aldri sjå.'
Derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og hungersnød. Og hun skal bli brent opp med ild. For mektig er Herren Gud som dømmer henne.»
Difor skal plagene hennar koma på éin dag: død og sorg og hungersnaud. Ho skal brennast opp med eld, for mektig er Herren Gud som har dømt henne.
Jordens konger, som drev hor og levde i vellevnet med henne, skal gråte og sørge over henne når de ser røyken fra hennes brann.
Kongane på jorda, dei som dreiv hor med henne og levde i luksus, skal gråta og slå seg for brystet over henne når dei ser røyken frå brannen hennar.
De skal stå langt borte i frykt for hennes pine og si: «Ve, ve, du store by, Babylon, du mektige by! På én time kom din dom.»
Dei skal stå langt borte av redsle for pina hennar og seia: «Ve, ve deg, du store by, Babylon, du mektige by! På éin time kom domen over deg.»
Og jordens kjøpmenn gråter og sørger over henne, for ingen kjøper lenger deres last:
Kjøpmennene på jorda græt og syrgjer over henne, for ingen kjøper lasta deira lenger:
last av gull og sølv, edelstener og perler, fint lin og purpur, silke og skarlagen, alle slags velluktende tresorter, alle slags gjenstander av elfenben, alle slags gjenstander av kostbart tre, bronse, jern og marmor,
last av gull og sølv, dyre steinar og perler, fint lin og purpur, silke og skarlak, alle slag velluktande tre, alle slag ting av elfenbein, alle slag ting av det dyraste tre, av kopar, jarn og marmor,
kanel og balsam, røkelse, salve og virak, vin og olje, fint mel og hvete, storfe og sauer, hester og vogner, og menneskers kropper og sjeler.
kanel og balsam, røykjelse, salve og virak, vin og olje, fint mjøl og kveite, storfe og sauer, hestar og vogner, og kroppar og sjeler av menneske.
Frukten som din sjel begjærte, er borte fra deg. Alt det kostbare og strålende er tapt for deg, og de skal aldri mer finne det.
Fruktene som sjela di hadde lyst på, er borte frå deg. Alt det overdådige og skinande er tapt for deg, og ein skal aldri meir finna det att.
Kjøpmennene som handlet med dette og ble rike på henne, skal stå langt borte i frykt for hennes pine. De skal gråte og sørge
Kjøpmennene som handla med dette og vart rike på henne, skal stå langt borte av redsle for pina hennar. Dei skal gråta og syrgja
og si: «Ve, ve, den store byen, som var kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og smykket med gull, edelstener og perler!
og seia: «Ve, ve deg, du store by, du som var kledd i fint lin, purpur og skarlak og pryda med gull, dyre steinar og perler!
På én time er all denne rikdommen lagt øde.» Og hver skipskaptein og alle som seiler til forskjellige steder, sjøfolk og alle som arbeider på havet, sto langt borte.
På éin time vart all denne rikdomen øydelagd!» Og kvar styrmann og alle som seglar til ulike stader, sjømenn og alle som lever av havet, stod langt borte.
De ropte da de så røyken fra hennes brann: «Hvilken by var lik den store byen?»
Dei ropa då dei såg røyken frå brannen hennar: «Kva by var lik denne store byen?»
De kastet støv på hodene sine og ropte med gråt og sorg: «Ve, ve, den store byen, der alle som hadde skip på havet, ble rike av hennes kostbarheter! På én time er hun lagt øde.»
Dei kasta støv på hovuda sine og ropa gråtande og sørgjande: «Ve, ve deg, du store by, der alle som hadde skip på havet, vart rike av rikdomen hennar! På éin time vart ho lagd i øyde.»
Fryd deg over henne, du himmel, og dere hellige og apostler og profeter! For Gud har holdt dom over henne for dere.
Gled deg over henne, du himmel, og de heilage, apostlar og profetar! For Gud har dømt henne for det ho gjorde mot dykk.
En mektig engel løftet opp en stein, stor som en kvernstein, og kastet den i havet og sa: «Slik skal Babylon, den store byen, kastes ned med kraft og aldri mer bli funnet.»
Då lyfte ein mektig engel opp ein stein, stor som ein kvernstein, og kasta han i havet og sa: «Slik skal Babylon, den store byen, styrtast ned med vald og aldri meir finnast.
Lyden av harpespillere og musikanter, fløytespillere og basunblåsere skal aldri mer høres i deg. Ingen håndverker av noe slag skal finnes i deg mer, og lyden av kvernstein skal aldri mer høres i deg.
Lyden av harpespelarar og musikarar, fløytespelarar og trompetistar skal aldri meir høyrast i deg. Ingen handverkar av noko slag skal meir finnast i deg, og lyden av kvernstein skal aldri meir høyrast i deg.
Lyset fra en lampe skal aldri mer skinne i deg, og stemmen til brudgom og brud skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folkeslag ført vill.
Lyset frå lampen skal aldri meir lysa i deg, og røysta til brudgom og brur skal aldri meir høyrast i deg. For kjøpmennene dine var stormennene på jorda, og med trolldomen din vart alle folkeslag førte vill.
I henne ble det funnet blod av profeter og hellige og av alle som er blitt slaktet på jorden.
I henne vart det funne blod av profetar og heilage og av alle dei som er slakta på jorda.
←→