FLOGVIT
.bible

1. MosebokKapittel 41

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
To år seinare hende det at farao drøymde. Og sjå, han stod ved Nilen.
To år senere hendte det at farao drømte, og se, han sto ved Nilen.
Og sjå, opp frå Nilen steig sju kyr, vakre å sjå til og feite, og dei beita i sivet.
Og se, opp fra Nilen steg syv kyr, vakre å se på og fete, og de beitet i sivgresset.
Og sjå, sju andre kyr steig opp frå Nilen etter dei, stygge å sjå til og magre, og dei stilte seg ved sida av kyrne på elvebredda.
Og se, syv andre kyr steg opp fra Nilen etter dem, stygge å se på og magre, og de stilte seg ved siden av kyrne på elvebredden.
Dei stygge og magre kyrne åt opp dei sju vakre og feite kyrne. Då vakna farao.
De stygge og magre kyrne åt opp de syv vakre og fete kyrne. Da våknet farao.
Han sovna att og drøymde ein gong til. Og sjå, sju kornaks voks opp på éin stengel, fulle og gode.
Han sovnet igjen og drømte en gang til. Og se, syv aks vokste på ett strå, fulle og gode.
Og sjå, sju tynne aks, svidde av austavinden, voks opp etter dei.
Og se, syv aks, tynne og svidd av østenvinden, skjøt opp etter dem.
Dei tynne aksa slukte dei sju kraftige og fulle aksa.
De tynne aksene slukte de syv kraftige og fulle aksene. Da våknet farao, og se, det var en drøm.
Om morgonen var han uroleg i hugen. Han sende bod og kalla saman alle spåmennene og vismennene i Egypt. Farao fortalde dei draumen sin, men det var ingen som kunne tyda han for farao.
Om morgenen var hans ånd urolig. Han sendte bud og kalte sammen alle spåmennene og alle de vise i Egypt. Farao fortalte dem drømmen sin, men det var ingen som kunne tyde den for ham.
Då sa overmunnskjenken til farao: «I dag må eg minna om syndene mine.
Da talte overmunnskjenken til farao og sa: «I dag må jeg minne om mine synder.
Farao vart sint på tenarane sine og sette meg i forvaring i huset til hovdingen over livvakta, meg og overbekaren.
Farao var vred på sine tjenere og satte meg i forvaring i huset til lederen for livvakten, både meg og overbakeren.
Ei natt hadde vi begge ein draum, eg og han, og kvar draum hadde si eiga tyding.
En natt hadde vi begge en drøm, jeg og han, og hver drøm hadde sin egen betydning.
Der var ein ung hebrear saman med oss, ein tenar hos hovdingen over livvakta. Vi fortalde han draumane våre, og han tydde dei for oss. Han gav kvar av oss tydinga på draumen vår.
Der hos oss var det en ung hebreer, en tjener hos lederen for livvakten. Vi fortalte ham drømmene, og han tydet dem for oss. Han ga hver sin tydning.
Og det gjekk slik han hadde sagt oss. Eg vart sett inn att i embetet mitt, men den andre vart hengt.»
Og det gikk slik han tydet det for oss: Jeg ble gjeninnsatt i mitt embete, og den andre ble hengt.»
Då sende farao bod etter Josef. Dei skunda seg og henta han opp frå brunnen. Han barberte seg og skifta klede og kom inn til farao.
Da sendte farao bud og kalte på Josef. De skyndte seg å hente ham opp fra fangehullet. Han barberte seg og skiftet klær og kom inn til farao.
Farao sa til Josef: «Eg har hatt ein draum, og det er ingen som kan tyda han. Men eg har høyrt om deg at når du høyrer ein draum, kan du tyda han.»
Farao sa til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men jeg har hørt om deg at når du hører en drøm, kan du tyde den.»
Då sa farao til Josef: «I draumen min stod eg på elvebredda.
Da sa farao til Josef: «I drømmen min sto jeg på bredden av Nilen.
Og sjå, opp frå Nilen steig sju kyr, feite og vakre, og dei beita i sivet.
Og se, opp fra Nilen steg syv kyr, fete og vakre, og de beitet i sivgresset.
Og sjå, sju andre kyr steig opp etter dei, skrale og svært stygge å sjå til og magre. Aldri har eg sett så stygge kyr i heile Egypt.
Og se, syv andre kyr kom opp etter dem, skrøpelige og svært stygge og magre. Aldri har jeg sett maken til stygge kyr i hele Egypt.
Dei magre og stygge kyrne åt opp dei sju første feite kyrne.
De magre og stygge kyrne åt opp de syv første fete kyrne.
Men då dei hadde kome inn i magen deira, kunne ein ikkje sjå at dei hadde ete dei, for dei var like stygge som før. Då vakna eg.
Men da de hadde slukt dem, kunne man ikke se at de hadde gjort det, for de så like stygge ut som før. Da våknet jeg.
Så såg eg i draumen min sju kornaks som voks opp på éin stengel, fulle og gode.
Så drømte jeg igjen og så syv aks som vokste på ett strå, fulle og gode.
Og sjå, sju aks, visne, tynne og svidde av austavinden, voks opp etter dei.
Og se, syv aks, visne, tynne og svidd av østenvinden, skjøt opp etter dem.
Dei tynne aksa slukte dei sju gode aksa. Eg fortalde det til spåmennene, men ingen kunne forklara det for meg.»
De tynne aksene slukte de syv gode aksene. Jeg fortalte dette til spåmennene, men ingen kunne forklare det for meg.»
Då sa Josef til farao: «Draumane til farao er éin og same draum. Gud har fortalt farao kva han vil gjera.
Josef sa til farao: «Faraos drømmer betyr det samme. Gud har kunngjort for farao hva han vil gjøre.
Dei sju gode kyrne er sju år, og dei sju gode aksa er sju år. Det er éin og same draum.
De syv gode kyrne er syv år, og de syv gode aksene er syv år. Det er én og samme drøm.
Dei sju magre og stygge kyrne som steig opp etter dei, er sju år, og dei sju tomme aksa, svidde av austavinden, er sju år med hungersnaud.
De syv magre og stygge kyrne som kom opp etter dem, er syv år, og de syv tomme aksene, svidd av østenvinden, er syv hungerår.
Sjå, det kjem sju år med stor overflod i heile Egypt.
Se, det kommer syv år med stor overflod i hele Egypt.
Men etter dei kjem sju år med hungersnaud. Då vil all overfloda i Egypt bli gløymd, og hungersnauden vil øydeleggja landet.
Men etter dem kommer syv hungerår. Da skal all overfloden i Egypt bli glemt, og hungeren skal fortære landet.
Ein vil ikkje merka at det har vore overflod i landet, på grunn av hungersnauden som følgjer, for han blir svært hard.
Ingen skal merke at det var overflod i landet, på grunn av hungeren som følger, for den blir svært hard.
At draumen vart gjenteken to gonger for farao, betyr at saka er fastsett av Gud, og Gud vil snart setja det i verk.
At drømmen kom til farao to ganger, betyr at saken er fast besluttet av Gud, og Gud vil snart la det skje.
Farao bør gjera dette: setja tilsynsmenn over landet og ta ein femtedel av avlinga i Egypt i dei sju åra med overflod.
Farao bør handle og utnevne tilsynsmenn over landet og ta en femtedel av avlingen i Egypt i de syv årene med overflod.
Dei skal samla inn all maten i dei gode åra som kjem, og lagra kornet under farao si hand som mat i byane, og vakta det.
De skal samle inn all maten i de gode årene som kommer, og lagre kornet under faraos hånd som matforsyning i byene og vokte det.
Maten skal vera eit forråd for landet til dei sju åra med hungersnaud som skal koma over Egypt, så ikkje landet går til grunne av hunger.»
Maten skal være et lager for landet til de syv hungerårene som vil komme over Egypt, så landet ikke går til grunne av hunger.»
Dette tykte farao og alle tenarane hans var godt.
Forslaget var godt i faraos øyne og i alle hans tjeneres øyne.
Farao sa til tenarane sine: «Kan vi finna nokon som denne mannen, ein som har Guds ande i seg?»
Farao sa til sine tjenere: «Kan vi finne noen som denne mannen, en som har Guds Ånd i seg?»
Og farao sa til Josef: «Sidan Gud har late deg vita alt dette, finst det ingen så klok og vis som du.
Så sa farao til Josef: «Siden Gud har gjort alt dette kjent for deg, finnes det ingen så forstandig og klok som du.
Du skal styra huset mitt, og heile folket mitt skal lyda ordet ditt. Berre når det gjeld trona, skal eg vera større enn deg.»
Du skal styre mitt hus, og etter ditt ord skal hele mitt folk rette seg. Bare ved tronen skal jeg være større enn deg.»
Farao tok signetringen av handa si og sette han på handa til Josef. Han kledde han i fine linklede og hengde ei gullkjede om halsen hans.
Farao tok av seg signetringen og satte den på Josefs hånd. Han kledde ham i fine linklær og la en gullkjede om halsen hans.
Han lét han køyra i den andre vogna si, og dei ropa framfor han: «Avrek!» Slik sette han Josef over heile Egypt.
Han lot ham kjøre i sin nest beste vogn, og de ropte foran ham: «Bøy kne!» Slik satte han ham over hele Egypt.
Farao sa til Josef: «Eg er farao, men utan løyve frå deg skal ingen lyfte hand eller fot i heile Egypt.»
Farao sa til Josef: «Jeg er farao, men uten din tillatelse skal ingen løfte hånd eller fot i hele Egypt.»
Farao kalla Josef Safnat-Paneah og gav han Asenat, dotter til Potifera, presten i On, til kone. Så drog Josef ut over Egypt.
Farao ga Josef navnet Safenat-Paneah og ga ham Asenat, datter av Potifera, presten i On, til kone. Så dro Josef ut over Egypt.
Josef var tretti år gammal då han steig fram for farao, kongen i Egypt. Josef gjekk frå farao og reiste gjennom heile Egypt.
Josef var tretti år gammel da han trådte frem for farao, kongen av Egypt. Josef gikk ut fra farao og reiste gjennom hele Egypt.
I dei sju overflodåra bar jorda avling i rikt mål.
I de syv overflodårene bar jorden avling i rike mengder.
Han samla all maten frå dei sju åra då det var overflod i Egypt, og lagra maten i byane. I kvar by lagra han maten frå markene omkring.
Han samlet inn all maten fra de syv årene da det var overflod i Egypt, og la den opp i byene. I hver by la han opp maten fra markene rundt omkring.
Josef samla korn som havets sand, så mykje at han slutta å telja, for det var utan tal.
Josef samlet korn som havets sand, umåtelig mye, til han sluttet å telle, for det kunne ikke telles.
Før hungersåra kom, fekk Josef to søner med Asenat, dotter til Potifera, presten i On.
Før hungerårene kom, fikk Josef to sønner med Asenat, datter av Potifera, presten i On.
Josef kalla den førstefødde Manasse, for han sa: «Gud har late meg gløyma alt strevet mitt og heile farshuset mitt.»
Josef kalte den førstefødte Manasse, «for Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus».
Den andre kalla han Efraim, for han sa: «Gud har gjort meg fruktbar i det landet der eg leid.»
Den andre kalte han Efraim, «for Gud har gjort meg fruktbar i mitt lidelsens land».
Då tok dei sju hungersåra til, slik Josef hadde sagt. Det var hungersnaud i alle land, men i heile Egypt var det brød.
Så begynte de syv hungerårene å komme, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle land, men i hele Egypt var det brød.
Då heile Egypt leid av hunger, ropa folket til farao om brød. Farao sa til alle egyptarane: «Gå til Josef og gjer det han seier dykk!»
Da hele Egypt led nød, ropte folket til farao om brød. Farao sa til alle egypterne: «Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.»
Hungersnauden breidde seg over heile jordoverflata. Josef opna alle lagera og selde korn til egyptarane, for hungersnauden var hard i Egypt.
Hungeren var over hele jorden. Josef åpnet alle lagrene og solgte korn til egypterne. Og hungeren ble stadig hardere i Egypt.
Heile verda kom til Egypt for å kjøpa korn av Josef, for hungersnauden var hard over heile jorda.
Fra hele verden kom folk til Egypt for å kjøpe korn av Josef, for hungeren var hard over hele jorden.
←→