5. MosebokKapittel 3

Så snudde vi og drog opp mot Basan. Og Og, kongen i Basan, drog ut mot oss, han og heile folket hans, til strid ved Edre'i.
Så vendte vi og dro opp mot Basan. Da rykket Og, kongen i Basan, ut mot oss med hele sitt folk for å kjempe ved Edre'i.
Men Herren sa til meg: «Ver ikkje redd han, for eg har gjeve han i di hand, med heile folket hans og landet hans. Gjer med han som du gjorde med Sihon, amorittar-kongen som budde i Hesjbon.»
Men Herren sa til meg: «Frykt ikke for ham, for jeg har gitt ham i din hånd, med hele hans folk og hans land. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.»
Så gav Herren vår Gud også Og, kongen i Basan, og heile folket hans i våre hender. Vi slo han så det ikkje var nokon att av dei.
Så ga Herren vår Gud også Og, kongen i Basan, i vår hånd, med hele hans folk. Vi slo ham og lot ingen overleve.
På den tida tok vi alle byane hans. Det fanst ikkje ein by vi ikkje tok frå dei – seksti byar, heile Argob-området, riket til Og i Basan.
På den tiden inntok vi alle byene hans. Det fantes ikke én by vi ikke tok fra dem – seksti byer, hele Argob-området, Ogs kongerike i Basan.
Alle desse byane var befesta med høge murar, portar og bomar, i tillegg til svært mange landsbyar utan murar.
Alle disse byene var befestet med høye murer, porter og bommer, i tillegg til svært mange åpne landsbyer.
Vi slo dei med bann, slik vi hadde gjort med Sihon, kongen i Hesjbon. Vi vigsla kvar by til øydelegging – menn, kvinner og born.
Vi vigslet dem til ødeleggelse, slik vi hadde gjort med Sihon, kongen i Hesjbon. Vi vigslet hver by til ødeleggelse – mennene, kvinnene og barna.
Men alt feet og byttet frå byane tok vi som krigsbytte.
Men alt feet og byttet fra byene tok vi som rov.
På den tida tok vi landet frå dei to amorittar-kongane som heldt til på austsida av Jordan, frå Arnon-dalen til Hermon-fjellet.
På den tiden tok vi landet fra de to amoritterkongene på østsiden av Jordan, fra Arnon-dalen til Hermon-fjellet.
Sidonarane kallar Hermon for Sirjon, og amorittane kallar det Senir.
Sidonierne kaller Hermon for Sirjon, mens amorittene kaller det Senir.
Vi tok alle byane på sletta, heile Gilead og heile Basan, heilt til Salka og Edre'i, byar i riket til Og i Basan.
Vi tok alle byene på sletten, hele Gilead og hele Basan helt til Salka og Edre'i, byer i Ogs kongerike i Basan.
For berre Og, kongen i Basan, var att av dei siste refaittane. Sjå, leiet hans var eit leie av jern. Står det ikkje i Rabba hos ammonittane? Det er ni alnar langt og fire alnar breitt, målt i vanlege alnar.
For Og, kongen i Basan, var den eneste som var igjen av kjempene. Se, hans leie var et leie av jern. Finnes det ikke i Rabba hos ammonittene? Det er ni alen langt og fire alen bredt, målt i vanlig alen.
Dette landet tok vi i eige på den tida. Frå Aroer ved Arnon-dalen og halvparten av Gilead-fjellet med byane der, gav eg til rubenittane og gadittane.
Dette landet tok vi i eie på den tiden. Fra Aroer ved Arnon-dalen og halvparten av Gilead-fjellet med byene der ga jeg til rubenittene og gadittene.
Resten av Gilead og heile Basan, riket til Og, gav eg til den eine halvparten av Manasse-stammen. Heile Argob-området, heile Basan, vart kalla refaittlandet.
Resten av Gilead og hele Basan, Ogs kongerike, ga jeg til den halve Manasse-stammen – hele Argob-området. Hele dette Basan kalles kjempenes land.
Ja'ir, son til Manasse, tok heile Argob-området heilt til grensa mot gesjurittane og ma'akatittane. Han kalla det etter sitt eige namn – Basan vart kalla Ja'irs landsbyar – og slik er det den dag i dag.
Ja'ir, Manasses sønn, tok hele Argob-området helt til grensen mot gesjurittene og ma'akatittene, og kalte det etter sitt eget navn, Ja'irs landsbyer i Basan, slik det heter den dag i dag.
Til rubenittane og gadittane gav eg området frå Gilead til Arnon-dalen, med midten av dalen som grense, og heilt til Jabbok-elva, som er grensa mot ammonittane.
Til rubenittene og gadittene ga jeg landet fra Gilead ned til Arnon-dalen, med midten av dalen som grense, og til Jabbok-elven, som er grensen mot ammonittene.
Og Araba-dalen med Jordan som grense, frå Kinneret og ned til Araba-havet, Salthavet, nedanfor Pisga-skråninga mot aust.
Dessuten Araba-sletten med Jordan som grense, fra Kinneret ned til Araba-havet, Salthavet, ved foten av Pisga-åsene mot øst.
På den tida gav eg dykk dette påbodet: «Herren dykkar Gud har gjeve dykk dette landet til eige. Alle stridsdyktige menn blant dykk skal dra væpna over framfor brørne dykkar, israelittane.
På den tiden ga jeg dere denne befalingen: «Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom. Væpnet skal alle stridsdyktige menn blant dere dra over foran deres brødre, Israels barn.
Berre konene dykkar, borna dykkar og feet dykkar – eg veit de har mykje fe – skal bli att i byane eg har gjeve dykk.
Bare kvinnene, barna og feet deres – jeg vet at dere har mye fe – skal bli igjen i byene jeg har gitt dere.
Slik skal det vera til Herren gjev brørne dykkar ro, slik som dykk, og dei òg har teke i eige det landet Herren dykkar Gud gjev dei på den andre sida av Jordan. Så kan de venda tilbake, kvar til sin eigedom som eg har gjeve dykk.»
Bli der til Herren gir deres brødre ro, likesom dere, og også de har tatt i eie det landet Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da kan dere vende tilbake, hver til sin eiendom som jeg har gitt dere.»
På den tida gav eg Josva dette påbodet: «Med eigne auge har du sett alt det Herren dykkar Gud har gjort med desse to kongane. Slik skal Herren gjera med alle rika du kjem til.
På den tiden ga jeg Josva denne befalingen: «Dine øyne har selv sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Slik skal Herren gjøre med alle rikene du drar inn i.
«Herre Gud, du har byrja å visa tenaren din storleiken din og di sterke hand. For kva gud finst i himmelen eller på jorda som kan gjera slike gjerningar og storverk som du?
«Herre Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og din sterke hånd. For hvem er den gud i himmelen eller på jorden som kan gjøre verk som dine og mektige gjerninger som dine?
Lat meg få gå over og sjå det gode landet på den andre sida av Jordan, dette vakre fjellandet og Libanon.»
La meg få dra over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette vakre fjellandet og Libanon!»
Men Herren var harm på meg for dykkar skuld og høyrde ikkje på meg. Herren sa til meg: «No er det nok! Tal ikkje meir til meg om denne saka.
Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: «Nå er det nok! Tal ikke mer til meg om denne saken.
Gå opp på toppen av Pisga og lyft blikket mot vest og nord, mot sør og aust, og sjå med eigne auge, for du skal ikkje gå over denne Jordan.
Gå opp på toppen av Pisga og løft blikket mot vest og nord, mot sør og øst. Se med dine egne øyne, for du skal ikke krysse denne Jordan.
Gjev Josva påbod, styrk han og gjer han modig, for han skal gå over framfor dette folket, og han skal la dei ta i eige det landet du ser.»
Gi Josva dine befalinger, styrk ham og gjør ham modig. For han skal dra over foran dette folket, og han skal gi dem det landet du ser, til eiendom.»
Så slo vi oss ned i dalen midt imot Bet-Peor.
Så ble vi i dalen rett overfor Bet-Peor.