FLOGVIT
.bible

DommerneKapittel 8

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Efraim-mennene sa til han: «Kvifor har du gjort dette mot oss? Kvifor kalla du oss ikkje då du drog ut for å kjempa mot midjanitane?» Og dei krangla hardt med han.
Efraims menn sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss? Hvorfor kalte du ikke på oss da du dro ut for å kjempe mot Midjan?» Og de gikk hardt i rette med ham.
Men han svara dei: «Kva har vel eg gjort samanlikna med dykk? Er ikkje ettersankinga til Efraim betre enn heile druehausten til Abieser?
Han svarte dem: «Hva har vel jeg utrettet sammenlignet med dere? Er ikke Efraims ettersanking bedre enn hele Abiesers drueinnhøsting?
I dykkar hender gav Gud midjanitfyrstane Oreb og Se'eb. Kva kunne eg gjera samanlikna med dykk?» Då han sa dette, stilna vreiden deira mot han.
I deres hånd ga Gud Midjans fyrster, Oreb og Se'eb. Hva har jeg kunnet gjøre sammenlignet med dere?» Da han sa dette, la sinnet deres seg.
Gideon kom til Jordan og gjekk over, han og dei tre hundre mennene som var med han. Dei var utmatta, men heldt fram med forfølginga.
Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham. De var utmattet, men fortsatte forfølgelsen.
Han sa til mennene i Sukkot: «Gjev brød til folket som følgjer meg, for dei er utmatta. Eg forfølgjer Sebah og Salmunna, kongane i Midjan.»
Han sa til mennene i Sukkot: «Gi brød til folkene som følger meg, for de er utmattet. Jeg forfølger Sebah og Salmunna, Midjans konger.»
Men leiarane i Sukkot svara: «Er handflata til Sebah og Salmunna allereie i di hand, sidan vi skal gje hæren din brød?»
Men lederne i Sukkot svarte: «Er Sebahs og Salmunnas håndsflate allerede i din makt, siden vi skulle gi brød til hæren din?»
Når Herren gjev Sebah og Salmunna i mi hand, skal eg treskja kroppen dykkar med ørkenklunger og tornebuskar!
Da sa Gideon: «Vel, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg piske kroppene deres med ørkenens torner og tistler.»
Derifrå drog han opp til Penuel og tala på same måten til dei. Mennene i Penuel svara han slik som mennene i Sukkot hadde gjort.
Derfra dro han opp til Penuel og talte til dem på samme måte. Mennene i Penuel svarte ham slik mennene i Sukkot hadde svart.
Då sa han òg til mennene i Penuel: «Når eg kjem att i fred, skal eg riva ned dette tårnet.»
Han sa også til mennene i Penuel: «Når jeg vender tilbake i fred, skal jeg rive ned dette tårnet.»
Sebah og Salmunna var i Karkor med hæren sin, om lag femten tusen mann – alt som var att av heile hæren til folka frå aust. Hundre og tjue tusen sverdberarar hadde falle.
Sebah og Salmunna var i Karkor med hæren sin, omkring femten tusen mann – alt som var igjen av hele hæren fra Østens folk. De falne utgjorde hundre og tjue tusen sverdførende menn.
Gideon drog opp på vegen til dei som bur i telt, aust for Nobah og Jogbeha, og slo leiren medan han var trygg.
Gideon dro opp på veien til dem som bor i telt, øst for Nobah og Jogbeha, og angrep leiren som lå der i trygghet.
Sebah og Salmunna flykta, men han forfølgde dei og fanga dei to midjanitarkongane Sebah og Salmunna, og heile leiren vart slegne av skrekk.
Sebah og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem og tok til fange de to midjanittiske kongene, Sebah og Salmunna, og slo hele leiren med skrekk.
Så vende Gideon, son til Joasj, tilbake frå krigen gjennom Heres-passet.
Gideon, sønn av Joasj, vendte tilbake fra krigen via Heres-stigningen.
Han fanga ein ung mann frå Sukkot og spurde han ut. Guten skreiv opp for han namna på leiarane og dei eldste i Sukkot, syttisju menn.
Han fanget en ung mann fra Sukkot og forhørte ham. Denne skrev opp for ham navnene på lederne og de eldste i Sukkot, syttisju menn.
Så kom han til mennene i Sukkot og sa: «Her er Sebah og Salmunna, som de håna meg for og sa: 'Er handflata til Sebah og Salmunna allereie i di hand, sidan vi skal gje dei utmatta mennene dine brød?'»
Så kom han til mennene i Sukkot og sa: «Se, her er Sebah og Salmunna, som dere hånte meg for og sa: 'Er Sebahs og Salmunnas hånd allerede i din hånd, siden vi skulle gi dine utmattede menn brød?'»
Så tok han dei eldste i byen og ørkenklunger og tornebuskar, og med dei tukta han mennene i Sukkot.
Han tok byens eldste og ørkenens torner og tistler, og tuktet mennene i Sukkot med dem.
Han reiv ned tårnet i Penuel og drap mennene i byen.
Tårnet i Penuel rev han ned, og byens menn drepte han.
Så spurde han Sebah og Salmunna: «Korleis såg dei ut, mennene de drap på Tabor?» Dei svara: «Dei var som deg, kvar og ein såg ut som ein kongsson.»
Så spurte han Sebah og Salmunna: «Hvordan så de mennene ut som dere drepte ved Tabor?» De svarte: «De var lik deg, hver og en så ut som en kongesønn.»
Han sa: «Det var brørne mine, sønene til mor mi. Så sant Herren lever: Hadde de late dei leva, ville eg ikkje ha drepe dykk.»
Han sa: «Det var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever: Hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke drept dere.»
Så sa han til Jeter, førstefødde son sin: «Reis deg og drep dei!» Men guten drog ikkje sverdet sitt, for han var redd. Han var enno berre ein gut.
Så sa han til Jeter, sin førstefødte: «Stå opp og drep dem!» Men gutten dro ikke sverdet, for han var redd. Han var jo bare en gutt.
Då sa Sebah og Salmunna: «Reis deg sjølv og hogg oss ned! For slik mannen er, er òg styrken hans.» Så reiste Gideon seg og drap Sebah og Salmunna, og han tok halvmåneprydnadene som hang på halsane til kamelane deira.
Da sa Sebah og Salmunna: «Stå opp selv og støt oss ned! For som mannen er, så er hans styrke.» Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og tok halvmånesmykkene som hang om halsen på kamelene deres.
Israelittane sa til Gideon: «Ver herskar over oss, både du og son din og soneson din, for du har frelst oss frå Midjan.»
Israels menn sa til Gideon: «Vær hersker over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
Men Gideon sa til dei: «Eg skal ikkje herska over dykk, og son min skal ikkje herska over dykk. Herren skal herska over dykk.»
Men Gideon sa til dem: «Jeg skal ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.»
Og Gideon sa til dei: «Eg vil be dykk om éin ting: Lat kvar av dykk gje meg ein ring frå byttet sitt.» For fienden hadde gullringar, sidan dei var ismaelittar.
Gideon sa til dem: «Én ting vil jeg be dere om: Gi meg hver sin ring av byttet deres.» For fienden hadde gullringer – de var jo ismaelitter.
Dei svara: «Vi gjev dei gjerne!» Så breidde dei ut ei kappe, og kvar mann kasta ein ring frå byttet sitt på ho.
De svarte: «Vi gir dem gjerne.» De bredte ut en kappe, og hver mann kastet dit en ring av sitt bytte.
Vekta av gullringane han bad om, var tusen sju hundre sekel gull, i tillegg til halvmåneprydnadene, droppesmykka og purpurkleda som midjanitarkongane hadde bore, og i tillegg til kjedene som hang på halsane til kamelane deira.
Vekten av gullringene han ba om, var ett tusen sju hundre sekel gull, foruten halvmånesmykkene, øredobbene og de purpurrøde klærne som Midjans konger hadde båret, og foruten kjedene som hang om halsen på kamelene.
Gideon laga ein efod av dette og sette han opp i byen sin, i Ofra. Heile Israel dreiv hor med han der, og han vart ei snare for Gideon og huset hans.
Gideon laget en efod av dette og stilte den opp i sin by, Ofra. Hele Israel drev hor ved å søke dit, og det ble en snare for Gideon og hans hus.
Slik vart Midjan audmjuka under israelittane og reiste ikkje hovudet meir. Og landet hadde fred i førti år, så lenge Gideon levde.
Slik ble Midjan ydmyket under Israels barn og løftet ikke lenger sitt hode. Landet hadde ro i førti år, så lenge Gideon levde.
Medkona hans, som var i Sikem, fødde han òg ein son, og han kalla han Abimelek.
Hans medhustru, som bodde i Sikem, fødte ham også en sønn, og han ga ham navnet Abimelek.
Gideon, son til Joasj, døydde i høg alder og vart gravlagd i grava til Joasj, far sin, i Ofra, byen til abiesrittane.
Gideon, sønn av Joasj, døde i høy alder og ble gravlagt i sin far Joasjs grav i Ofra, som tilhørte abiesrittene.
Då Gideon var død, vende israelittane seg bort att og dreiv hor med Ba'al-gudane. Dei gjorde Ba'al-Berit til sin gud.
Da Gideon var død, vendte Israels barn seg bort igjen og drev hor ved å følge Ba'al-gudene. De gjorde Ba'al-Berit til sin gud.
Israelittane gløymde Herren sin Gud, som hadde frelst dei frå alle fiendane deira rundt omkring.
Israels barn husket ikke på Herren sin Gud, som hadde fridd dem fra alle fiendene rundt omkring.
Dei viste ikkje truskap mot huset til Jerubba'al, det vil seia Gideon, trass i alt det gode han hadde gjort for Israel.
Og de viste ikke trofast kjærlighet mot Jerubbaals, det er Gideons, hus, til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort for Israel.
←→