FLOGVIT
.bible

GalaterneKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg.
Så, etter fjorten år, drog eg igjen opp til Jerusalem saman med Barnabas, og eg tok òg Titus med meg.
Jeg dro opp på grunn av en åpenbaring. Jeg la frem for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men privat for de ansette, for at jeg ikke skulle løpe eller ha løpt forgjeves.
Eg drog opp på grunn av ei openberring. Og eg la fram for dei evangeliet som eg forkynner mellom heidningane, men særskilt for dei som var høgt akta, så eg ikkje skulle springa eller ha sprunge forgjeves.
Men ikke engang Titus, som var med meg og var greker, ble tvunget til å bli omskåret.
Men ikkje eingong Titus, som var med meg og var grekar, vart tvungen til å la seg omskjera.
Men på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn – de kom for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver –
Men på grunn av dei falske brørne som hadde snike seg inn for å spionera på fridomen vår i Kristus Jesus, for å gjera oss til slavar —
For dem ga vi ikke etter i underkastelse et eneste øyeblikk, for at evangeliets sannhet skulle bevares for dere.
— dei gav vi ikkje etter for ein einaste augneblink, så sanninga i evangeliet skulle bli bevart for dykk.
Men fra de som ble ansett for å være noe – hva de en gang var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de ansette la ikke noe til mitt budskap.
Men frå dei som vart rekna for å vera noko – kva dei ein gong var, betyr ikkje noko for meg, Gud gjer ikkje forskjell på folk – dei la ikkje noko nytt på meg.
Tvert imot, de så at jeg var blitt betrodd evangeliet til de uomskårne, slik som Peter var betrodd evangeliet til de omskårne.
Tvert imot, då dei såg at eg hadde fått evangeliet til dei uomskorne tiltrudd, slik som Peter hadde fått det til dei omskorne,
For han som virket i Peter til aposteltjeneste blant de omskårne, virket også i meg blant hedningene.
for han som verka i Peter til apostelteneste for dei omskorne, verka òg i meg for heidningane,
Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som ble ansett som søyler, forsto den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og då Jakob, Kefas og Johannes, dei som vart rekna som søyler, kjende den nåden som var gjeven meg, gav dei meg og Barnabas handa til fellesskap. Vi skulle gå til heidningane, og dei til dei omskorne.
De ba oss bare om å huske på de fattige, og nettopp det har jeg også vært ivrig etter å gjøre.
Berre at vi skulle hugsa dei fattige, og det var nettopp det eg var ivrig etter å gjera.
Men da Kefas kom til Antiokia, sto jeg ham imot ansikt til ansikt, fordi han var skyldig.
Men då Kefas kom til Antiokia, stod eg imot han ansikt til ansikt, fordi han stod fordømd.
For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for de omskårne.
For før det kom nokre frå Jakob, åt han saman med heidningane. Men då dei kom, trekte han seg tilbake og heldt seg unna, av redsle for dei omskorne.
Også de andre jødene hyklet sammen med ham, slik at til og med Barnabas ble revet med av deres hykleri.
Og dei andre jødane hykla saman med han, slik at til og med Barnabas vart dregen med i hykleriet deira.
Men da jeg så at de ikke vandret rett etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas foran alle: «Når du som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?»
Men då eg såg at dei ikkje gjekk rett fram etter sanninga i evangeliet, sa eg til Kefas framfor alle: «Når du som er jøde, lever som heidning og ikkje som jøde, korleis kan du då tvinga heidningane til å leva som jødar?»
Vi er jøder av fødsel og ikke syndere fra hedningefolkene.
Vi er jødar av fødsel og ikkje syndarar frå heidningane.
Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men bare ved tro på Jesus Kristus. Derfor har også vi satt vår tro til Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger, for av lovgjerninger blir ikke noe kjød rettferdiggjort.
Men vi veit at eit menneske ikkje blir rettferdiggjort av lovgjerningar, men ved tru på Jesus Kristus. Difor har vi òg trudd på Kristus Jesus, så vi kan bli rettferdiggjorde ved tru på Kristus og ikkje av lovgjerningar, for av lovgjerningar skal ikkje noko menneske bli rettferdiggjort.
Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? På ingen måte!
Men om vi som søkjer å bli rettferdiggjorde i Kristus, sjølve òg blir funne å vera syndarar, er då Kristus ein tenar for synd? Langt ifrå!
For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, viser jeg at jeg selv er en lovbryter.
For om eg byggjer opp att det eg reiv ned, då viser eg at eg sjølv er ein lovbrytar.
For gjennom loven døde jeg fra loven, for at jeg skulle leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus.
For ved lova døydde eg frå lova, så eg kan leva for Gud. Eg er krossfest med Kristus.
Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kjødet, lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.
Eg lever ikkje lenger sjølv, men Kristus lever i meg. Og det livet eg no lever i kroppen, lever eg i trua på Guds Son, som elska meg og gav seg sjølv for meg.
Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus forgjeves.
Eg forkastar ikkje Guds nåde. For om rettferd kjem gjennom lova, då døydde Kristus forgjeves.
←→