FLOGVIT
.bible

GalaterneKapittel 4

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Jeg sier dette: Så lenge arvingen er et barn, er det ingen forskjell på ham og en slave, selv om han er herre over alt.
Det eg meiner er dette: Så lenge arvingen er eit barn, er det ingen skilnad mellom han og ein slave, endå han er herre over alt.
Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden faren har fastsatt.
Han står under formyndarar og forvaltarar heilt til den tida faren har fastsett.
Slik var det også med oss: Da vi var umyndige, var vi slaver under verdens grunnkrefter.
Slik var det òg med oss. Då vi var umyndige, var vi slavar under grunnkreftene i verda.
Men da tidens fylde kom, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
Men då tida var fullkomen, sende Gud Son sin, fødd av ei kvinne, fødd under lova,
for å kjøpe fri dem som var under loven, så vi skulle få barnekår.
for at han skulle kjøpa fri dei som var under lova, så vi kunne få barnekåret.
Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og den roper: «Abba, Far!»
Og fordi de er born, har Gud sendt Anden åt Son sin inn i hjarto våre, som ropar: «Abba, Far!»
Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving ved Gud.
Difor er du ikkje lenger slave, men son. Og er du son, då er du òg arving gjennom Gud.
Den gang, da dere ikke kjente Gud, var dere slaver under det som av natur ikke er guder.
Den gongen, då de ikkje kjende Gud, var de slavar under det som av naturen ikkje er gudar.
Men nå når dere kjenner Gud – eller rettere sagt: er kjent av Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til de svake og fattige grunnkreftene? Vil dere være slaver under dem igjen?
Men no når de har lært Gud å kjenna, eller rettare: no når Gud kjenner dykk, korleis kan de då venda attende til dei veike og fattige grunnkreftene? Vil de på nytt vera slavar under dei?
Dere holder nøye rede på dager og måneder, høytider og år.
De held dykk til bestemte dagar og månader og høgtider og år.
Jeg er redd for at jeg kanskje har arbeidet forgjeves blant dere.
Eg er redd at eg kanskje har slite forgjeves med dykk.
Søsken, jeg ber dere: Bli som meg, for jeg har blitt som dere. Dere har ikke gjort meg noen urett.
Eg bed dykk, sysken: Ver som eg, for eg har vorte som dykk. De har ikkje gjort meg nokon urett.
Dere vet at det var på grunn av kroppslig svakhet jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
De veit at det var på grunn av sjukdom i kroppen at eg første gongen forkynte evangeliet for dykk.
Og selv om min tilstand var en prøvelse for dere, foraktet dere meg ikke og avviste meg ikke. Dere tok imot meg som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus selv.
Og endå tilstanden min i kroppen var ei prøving for dykk, forakta de meg ikkje og viste meg ikkje frå dykk. Nei, de tok imot meg som ein Guds engel, ja, som Kristus Jesus sjølv.
Hva ble det da av saligprisningen deres? For jeg kan vitne om at dere ville ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg, om det hadde vært mulig.
Kvar er det vorte av gleda dykkar? For eg kan vitna om at de ville ha rive ut augo dykkar og gjeve meg dei, om det hadde vore mogleg.
Har jeg nå blitt deres fiende fordi jeg sier dere sannheten?
Har eg no vorte fienden dykkar fordi eg seier dykk sanninga?
De er ivrig opptatt av dere, men ikke på en god måte. De vil stenge dere ute, så dere skal bli ivrige etter dem.
Dei er ivrige etter dykk, men ikkje med gode føremål. Dei vil stengja dykk ute, så de skal verta ivrige etter dei.
Det er godt å bli vist iver i en god sak til enhver tid, og ikke bare når jeg er hos dere.
Det er godt å verta ivra for med gode føremål til alle tider, ikkje berre når eg er hos dykk.
Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte helt til Kristus får skikkelse i dere!
Mine born, som eg på nytt har fødselsrier med til Kristus har fått skapnad i dykk!
Jeg skulle ønske jeg kunne være hos dere nå og forandre tonen min, for jeg er rådvill når det gjelder dere.
Eg skulle ønskja eg kunne vera hos dykk no og tala på ein annan måte, for eg er rådlaus med dykk.
Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke hva loven sier?
Sei meg, de som vil vera under lova: Høyrer de ikkje kva lova seier?
Det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med slavekvinnen og én med den frie kvinnen.
Det står skrive at Abraham hadde to søner, éin med slavekvinna og éin med den frie kvinna.
Slavekvinnens sønn ble født på vanlig menneskelig vis, men den frie kvinnens sønn ble født i kraft av løftet.
Sonen med slavekvinna vart fødd etter kjøtet, men sonen med den frie kvinna vart fødd på grunn av lovnaden.
Dette er billedlig tale. De to kvinnene står for to pakter. Den ene er fra Sinai-fjellet og føder barn til slaveri; det er Hagar.
Dette har ei djupare meining: Dei to kvinnene står for to pakter. Den eine er frå Sinai-fjellet og føder born til slaveri; det er Hagar.
Hagar er Sinai-fjellet i Arabia, og det svarer til det nåværende Jerusalem, for hun lever i slaveri sammen med sine barn.
For Hagar er eit namn for Sinai-fjellet i Arabia, og det svarar til det noverande Jerusalem, for det lever i slaveri saman med borna sine.
Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.
Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er mor vår.
For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare som ikke føder! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har fødselsveer! For den forlatte kvinnen har flere barn enn hun som har en mann.»
For det står skrive: Gled deg, du barnlause som ikkje føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikkje har fødselsrier! For ho som var forlaten, har fleire born enn ho som har mannen.
Dere, søsken, er løftets barn, slik som Isak.
Og de, sysken, er born av lovnaden, liksom Isak.
Men slik det var den gang, at han som var født på vanlig vis, forfulgte ham som var født ved Ånden, slik er det også nå.
Men liksom den gongen han som var fødd etter kjøtet, forfølgde han som var fødd etter Anden, slik er det òg no.
Men hva sier Skriften? «Driv ut slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.»
Men kva seier Skrifta? «Driv ut slavekvinna og sonen hennar! For sonen til slavekvinna skal ikkje arva saman med sonen til den frie kvinna.»
Derfor, søsken, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.
Difor, sysken, er vi ikkje born av slavekvinna, men av den frie kvinna.
←→