JesajaKapittel 64

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Som når ild tenner kvister, som når ild får vann til å koke – slik gjør du ditt navn kjent for dine fiender, så folkeslagene skjelver for ditt ansikt.

כִּקְדֹ֧חַ אֵ֣שׁ הֲמָסִ֗ים מַ֚יִם תִּבְעֶה־אֵ֔שׁ לְהוֹדִ֥יעַ שִׁמְךָ֖ לְצָרֶ֑יךָ מִפָּנֶ֖יךָ גּוֹיִ֥ם יִרְגָּֽזוּ׃ ‬

Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet, steg du ned, og fjellene smeltet for ditt ansikt.

בַּעֲשׂוֹתְךָ֥ נוֹרָא֖וֹת לֹ֣א נְקַוֶּ֑ה יָרַ֕דְתָּ מִפָּנֶ֖יךָ הָרִ֥ים נָזֹֽלּוּ׃ ‬

Fra eldgammel tid har ingen hørt, intet øre har lyttet, intet øye har sett noen Gud utenom deg, som handler for den som venter på ham.

וּמֵעוֹלָ֥ם לֹא־שָׁמְע֖וּ לֹ֣א הֶאֱזִ֑ינוּ עַ֣יִן לֹֽא־רָאָ֗תָה אֱלֹהִים֙ זוּלָ֣תְךָ֔ יַעֲשֶׂ֖ה לִמְחַכֵּה־לֽוֹ׃ ‬

Du møter den som gleder seg og gjør rettferdighet, de som husker deg på dine veier. Se, du ble vred, og vi syndet. Vi har vært i dem lenge – hvordan kan vi bli frelst?

פָּגַ֤עְתָּ אֶת־שָׂשׂ֙ וְעֹ֣שֵׂה צֶ֔דֶק בִּדְרָכֶ֖יךָ יִזְכְּר֑וּךָ הֵן־אַתָּ֤ה קָצַ֙פְתָּ֙ וַֽנֶּחֱטָ֔א בָּהֶ֥ם עוֹלָ֖ם וְנִוָּשֵֽׁעַ׃ ‬

Vi ble alle som urene, og all vår rettferdighet er som tilsølte klær. Vi visnet alle som et blad, og våre synder førte oss bort som vinden.

וַנְּהִ֤י כַטָּמֵא֙ כֻּלָּ֔נוּ וּכְבֶ֥גֶד עִדִּ֖ים כָּל־צִדְקֹתֵ֑ינוּ וַנָּ֤בֶל כֶּֽעָלֶה֙ כֻּלָּ֔נוּ וַעֲוֺנֵ֖נוּ כָּר֥וּחַ יִשָּׂאֻֽנוּ׃ ‬

Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner opp for å holde fast ved deg. For du har skjult ditt ansikt for oss og overgitt oss i våre synders vold.

וְאֵין־קוֹרֵ֣א בְשִׁמְךָ֔ מִתְעוֹרֵ֖ר לְהַחֲזִ֣יק בָּ֑ךְ כִּֽי־הִסְתַּ֤רְתָּ פָנֶ֙יךָ֙ מִמֶּ֔נּוּ וַתְּמוּגֵ֖נוּ בְּיַד־עֲוֺנֵֽנוּ׃ ‬

Men nå, Herre, du er vår Far. Vi er leiren, og du er den som former oss. Vi er alle et verk av din hånd.

וְעַתָּ֥ה יְהוָ֖ה אָבִ֣ינוּ אָ֑תָּה אֲנַ֤חְנוּ הַחֹ֙מֶר֙ וְאַתָּ֣ה יֹצְרֵ֔נוּ וּמַעֲשֵׂ֥ה יָדְךָ֖ כֻּלָּֽנוּ׃ ‬

Vær ikke så vred på oss, Herre, og husk ikke synden for evig. Se på oss, vi ber deg – vi er alle ditt folk.

אַל־תִּקְצֹ֤ף יְהוָה֙ עַד־מְאֹ֔ד וְאַל־לָעַ֖ד תִּזְכֹּ֣ר עָוֺ֑ן הֵ֥ן הַבֶּט־נָ֖א עַמְּךָ֥ כֻלָּֽנוּ׃ ‬

Dine hellige byer er blitt til ørken. Sion er blitt en ødemark, Jerusalem ligger øde.

עָרֵ֥י קָדְשְׁךָ֖ הָי֣וּ מִדְבָּ֑ר צִיּוֹן֙ מִדְבָּ֣ר הָיָ֔תָה יְרוּשָׁלַ֖͏ִם שְׁמָמָֽה׃ ‬

Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovpriste deg, er brent opp med ild, og alt det vi holdt kjært, ligger i ruiner.

בֵּ֧ית קָדְשֵׁ֣נוּ וְתִפְאַרְתֵּ֗נוּ אֲשֶׁ֤ר הִֽלְל֙וּךָ֙ אֲבֹתֵ֔ינוּ הָיָ֖ה לִשְׂרֵ֣פַת אֵ֑שׁ וְכָל־מַחֲמַדֵּ֖ינוּ הָיָ֥ה לְחָרְבָּֽה׃ ‬

Kan du holde deg tilbake etter alt dette, Herre? Vil du tie og plage oss uten ende?

הַעַל־אֵ֥לֶּה תִתְאַפַּ֖ק יְהוָ֑ה תֶּחֱשֶׁ֥ה וּתְעַנֵּ֖נוּ עַד־מְאֹֽד׃ ס ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 64

Hovedtema: En botsbønn der folket bekjenner sin synd og ber Gud om å gripe inn og gjenopprette sitt ødelagte folk.

Innhold: Profeten beskriver Guds mektige nærvær som får fjell til å smelte og nasjoner til å skjelve. Folket bekjenner at de alle er blitt urene, deres rettferdighet er som skitne klær, og deres synder har ført dem bort som vinden. De appellerer til Gud som far og pottemakermed bønn om ikke å vredes for evig, og peker på at de hellige byene ligger øde, tempelet er brent ned, og spør om Herren kan holde seg tilbake fra dette.

Nøkkelord/bilder:

Ild og smeltende fjell: Guds mektige nærvær som får naturen til å reagere og fiender til å skjelve.
Skitne klær (בֶגֶד עִדִּים): Bilde på at selv folkets beste gjerninger er urene innfor Gud.
Pottemakerens leire: Gud er skaperen som former sitt folk; de er helt avhengige av hans nåde.
Tempelet brent: Det hellige hus der fedrene lovpriste Gud ligger i ruiner, symbol på den totale ødeleggelsen.

Historisk kontekst

Steder

Kapittelet inneholder en gripende beskrivelse av ødeleggelsen av Jerusalem og tempelet. Vers 9-10 nevner «dine hellige byer» som er blitt ørken, Sion som ødemark, og Jerusalem som ligger øde. Særlig betydningsfullt er omtalen av «vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovet deg» som er «brent med ild». Profeten beskriver ødeleggelsen i så levende detaljer at det fremstår som allerede inntruffet – enten som et profetisk syn på den kommende katastrofen, eller som uttrykk for eksilets smertefulle virkelighet. Beskrivelsen «alt vi holdt kjært ligger i ruiner» gjenspeiler den totale ødeleggelsen av byens helligdommer og kostbarheter.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «beged iddim» (בֶּגֶד עִדִּים) i vers 5, oversatt «urent klesplagg» eller «skittent klesplagg», refererer til klær forurenset av menstruasjonsblod. I gammeltestamentlig renhetslover (3 Mos 15:19-24) var slike klær ansett som rituelt urene. Dette kraftfulle bildet understreker hvor fullstendig folkets egen rettferdighet er uten verdi for Gud.

Bildet av Gud som «potter» (יֹצֵר, yotser) og folket som «leire» (חֹמֶר, khomer) i vers 7 var et velkjent motiv i hele det gamle Midtøsten. Pottemakerkunsten var en av de eldste og mest fundamentale håndverkene, og bildet formidler skaperens suverene autoritet over det skapte.

Hendelser og skikker

Kapittelet representerer en kollektiv bots- og klagesang, en sjanger godt kjent fra israelittisk gudstjenesteliv. Slike bønner ble særlig brukt i krisetider og ved nasjonale katastrofer. Elementer som bekjennelse av synd, påminnelse om Guds tidligere gjerninger, og bønn om ny inngripen, var faste bestanddeler. Den retoriske spørsmålsformen i vers 11 – «Vil du holde deg tilbake ved alt dette, Herre?» – er typisk for slike klagebønner der folket utfordrer Gud til å handle.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord7

Pottemaker — Gud blir sammenlignet med en pottemaker som former leire, der menneskene er leiren og Gud former dem etter sin vilje.
Leire — Dette begrepet symboliserer menneskene og deres skrøpelighet, samt deres avhengighet av Gud for veiledning og beskyttelse.
Himmel — Representerer Guds bolig og den åndelige verden som står i kontrast til jorden, hvor menneskene bor.
Rive — Å ødelegge eller fjerne noe, i denne sammenhengen refererer det til Guds handling med å rive himmelen for å komme ned og hjelpe sitt folk.
Fjell — Symboliserer ofte makt og stabilitet, og i denne konteksten representerer fjellene de mektige nasjonene og deres ledere som kan bli påvirket av Guds inngripen.
Skjule — I denne sammenhengen betyr det at Gud holder seg borte fra menneskene og ikke griper inn i deres liv direkte, men lar dem erfare konsekvensene av sine handlinger.
Synder — Handlinger, tanker og holdninger som strider mot Guds vilje og moral. Synder fører til åndelig adskillelse fra Gud og kan resultere i straff.