JobKapittel 23

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Då tok Job til orde og sa:

Enno i dag er klaga mi full av trass, handa hans ligg tungt på meg trass i sukka mine.

Å, om eg berre visste kvar eg kunne finna han! Då ville eg gå dit han bur.

Eg ville leggja fram saka mi for han og fylla munnen min med argument.

Eg ville få vita kva ord han ville svara meg, og forstå kva han ville seia til meg.

Ville han strida mot meg med si store makt? Nei, han ville lytta til meg.

Der kunne ein rettferdig mann føra sak med han, og eg ville verta frikjend for alltid av min dommar.

Men går eg mot aust, er han ikkje der, og mot vest, kan eg ikkje finna han.

Når han verkar i nord, kan eg ikkje gripa han, når han svingar mot sør, kan eg ikkje sjå han.

Men han kjenner den vegen eg går. Når han prøver meg, kjem eg ut som gull.

Foten min har halde seg til hans stig, eg har følgt hans veg og ikkje vike av.

Frå boda frå leppene hans har eg ikkje vike, meir enn mitt daglege brød har eg gøymt orda frå hans munn.

Men han er éin, kven kan få han til å snu? Det han ønskjer, det gjer han.

For han fullfører det han har fastsett for meg, og mykje meir slikt har han i tankane.

Difor er eg forfærd framfor han, når eg tenkjer på det, fryktar eg han.

Gud har gjort hjartet mitt veikt, Den allmektige har skræmt meg.

Men eg er ikkje gjort til inkjes av mørkret, ikkje av det djupe mørkret som dekkjer andletet mitt.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 23

Hovedtema: Job lengter etter å møte Gud for å legge fram sin sak, men opplever Guds utilgjengelighet og fryktinngytende suverenitet.

Innhold: Job ønsker desperat å finne Gud og presentere sin sak direkte for Ham, overbevist om at han ville bli frikjent. Han søker Gud i alle retninger – øst, vest, nord og sør – men finner Ham ikke. Likevel holder Job fast ved sin integritet og stoler på at han vil komme ut som gull etter prøvelsen. Kapitlet avsluttes med at Job er forferdet over Guds suverenitet og overveldende mørke.

Nøkkelord/bilder:

Guds trone/bolig (תְּכוּנָה): Job lengter etter å komme fram til Guds sete for å legge fram sin sak.
Gull (זָהָב): Bilde på lutring – Job er overbevist om at prøvelsen vil bevise hans uskyld.
De fire himmelretningene: Illustrerer Jobs desperate, men forgjeves søken etter Gud.
Mørke (חֹשֶׁךְ/אֹפֶל): Symboliserer Jobs opplevelse av Guds utilgjengelighet og overveldende frykt.

Historisk kontekst

Nøkkelbegreper

Kapittelet inneholder flere hebraiske termer og konsepter som er sentrale for forståelsen. Ordet מְרִי (meri) i vers 2, oversatt «bitterhet» eller «opprør», er et ladet uttrykk som kan bety både bitter klage og opprørsk tale. Job erkjenner at ordene hans kan oppfattes som opprørske mot Gud, noe som var alvorlig i en kultur hvor respekt for det guddommelige var grunnleggende.

Uttrykket תְּכוּנָה (tekhunah) i vers 3, som betyr «sted» eller «bolig», reflekterer gammelorientalsk forestilling om at guddommen hadde en fysisk residens hvor mennesker kunne søke audiens. Job lengter etter å komme frem for Guds «sete» – et juridisk bilde fra kongelige rettssaler.

Hendelser og skikker

Jobs ønske om å «legge frem sin sak» (vers 4) bruker det hebraiske מִשְׁפָּט (mishpat) og תּוֹכָחוֹת (tokhakhot – argumenter/bevis). Dette reflekterer den gammeltestamentlige rettspraksis hvor en anklaget kunne fremstille sin sak direkte for dommeren. I det gamle Midtøsten var det vanlig at konger holdt offentlige audienser hvor undersåtter kunne legge frem klager. Job ønsker en slik formell høring med Gud selv.

Gullmetaforen i vers 10 – «som gull skal jeg komme ut» – henspiller på smelteovnsprosessen for å rense edle metaller. Dette var en velkjent prosess i oldtiden, og ble ofte brukt som bilde på prøvelser som renser menneskets karakter.

Kapittel-spesifikke funn

Retningsbeskrivelsene i vers 8-9 (fremover/bakover, venstre/høyre) følger et orientalsk orienteringssystem hvor man vendte seg mot øst. Dermed betyr «fremover» øst, «bakover» vest, «venstre» nord og «høyre» sør. Dette viser hvordan Job søker Gud i alle verdens hjørner uten å finne ham.

Personer1

Job1

Alle personer →

Viktige ord6

Rettferdig — En person som handler i samsvar med moralske prinsipper og opprettholder en god karakter.
Prøvelser — Vanskelige situasjoner eller lidelser som noen opplever, ofte for å teste deres tro eller karakter.
Klage — Å uttrykke misnøye, smerte eller lidelse, vanligvis overfor Gud, spesielt i sammenheng med prøvelser.
Trøst — Støtte, oppmuntring eller hjelp gitt til noen som lider eller går gjennom vanskeligheter.
Visdom — Evnen til å bruke kunnskap og erfaring på en fornuftig måte for å ta gode beslutninger og handle riktig.
Guds veier — Måten Gud styrer verden og menneskers liv på, inkludert hans planer og formål.