1. KorinterneKapittel 10

For jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken: Alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
For eg vil ikkje at de skal vera uvitande, sysken: Fedrane våre var alle under skya, og alle gjekk gjennom havet.
Og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet.
Alle vart døypte til Moses i skya og i havet.
Og alle spiste den samme åndelige maten,
Alle åt den same åndelege maten,
Og alle drakk den samme åndelige drikken. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og den klippen var Kristus.
og alle drakk den same åndelege drikken. For dei drakk av den åndelege klippen som følgde dei, og klippen var Kristus.
Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble strødd utover i ørkenen.
Men Gud hadde ikkje hugnad i dei fleste av dei, for dei vart strødde ut i øydemarka.
Dette skjedde som eksempler for oss, så vi ikke skal begjære det onde slik de gjorde.
Dette hende som førebilete for oss, så vi ikkje skal ha lyst til det vonde, slik dei hadde.
Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem ble. Som det står skrevet: «Folket satte seg ned for å spise og drikke, og de reiste seg for å leke.»
Bli heller ikkje avgudsdyrkarar, slik nokre av dei var. Som det står skrive: «Folket sette seg ned for å eta og drikka, og dei stod opp for å leika.»
La oss heller ikke drive hor, slik noen av dem drev hor, og tjuetre tusen falt på én dag.
Lat oss heller ikkje driva hor, slik nokre av dei dreiv hor, og tjuetre tusen fall på ein dag.
La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem fristet ham og ble drept av slanger.
Lat oss heller ikkje setja Kristus på prøve, slik nokre av dei sette han på prøve og vart drepne av ormar.
Og knurr ikke, slik noen av dem knurret og ble drept av ødeleggeren.
Knurra heller ikkje, slik nokre av dei knurra og gjekk til grunne ved øydeleggaren.
Alt dette hendte dem som forbilder, og det ble skrevet ned til formaning for oss, som tidenes ende er kommet til.
Alt dette hende dei som førebilete, og det vart skrive ned til formaning for oss, som tidene sin ende har nådd fram til.
Derfor, den som tror han står, må passe seg så han ikke faller.
Difor, den som meiner han står, han sjå til at han ikkje fell!
Ingen fristelse har rammet dere som ikke er menneskelig. Men Gud er trofast; han vil ikke la dere bli fristet over evne, men vil sammen med fristelsen også sørge for en utvei, så dere kan holde ut.
Ingen freisting har kome over dykk som ikkje menneske kan tola. Og Gud er trufast; han vil ikkje la dykk verta freista over evne, men saman med freistinga vil han òg gje ein utveg, så de kan halda ut.
Derfor, mine kjære, flykt fra avgudsdyrkelsen!
Difor, mine kjære, røm frå avgudsdyrkinga!
Jeg taler til dere som forstandige mennesker. Bedøm selv det jeg sier.
Eg talar til dykk som forstandige menneske. Døm sjølve om det eg seier.
Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke fellesskap med Kristi blod? Og brødet som vi bryter, er det ikke fellesskap med Kristi kropp?
Velsigningsbegeret som vi velsignar, er det ikkje fellesskap med Kristi blod? Brødet som vi bryt, er det ikkje fellesskap med Kristi lekam?
Fordi det er ett brød, er vi som er mange, én kropp. For vi har alle del i det ene brødet.
Fordi det er eitt brød, er vi éin lekam, enda vi er mange. For vi har alle del i det eine brødet.
Se på Israel etter kjødet: Er ikke de som spiser ofrene, i fellesskap med alteret?
Sjå på Israel etter kjøtet: Er ikkje dei som et av offera, i fellesskap med altaret?
Hva mener jeg da? At avgudsoffer er noe, eller at en avgud er noe?
Kva meiner eg då? At avgudsoffer er noko, eller at ein avgud er noko?
Nei, men det de ofrer, ofrer de til demoner og ikke til Gud. Og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med demonene.
Nei, men at det dei ofrar, det ofrar dei til demonar og ikkje til Gud. Og eg vil ikkje at de skal ha fellesskap med demonane.
Dere kan ikke drikke Herrens beger og samtidig demonenes beger. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og samtidig i demonenes bord.
De kan ikkje drikka Herrens beger og dei vonde åndene sitt beger. De kan ikkje ha del i Herrens bord og i dei vonde åndene sitt bord.
Eller vil vi vekke Herrens nidkjærhet? Er vi sterkere enn ham?
Eller vil vi eggja Herren til sjalusi? Er vi sterkare enn han?
Alt er tillatt, men ikke alt er til gagn. Alt er tillatt, men ikke alt bygger opp.
«Alt er tillate», men ikkje alt gagnar. «Alt er tillate», men ikkje alt byggjer opp.
Ingen må søke sitt eget, men det som er til beste for den andre.
Ingen må søkja sitt eige beste, men det som er best for den andre.
Spis alt som selges på kjøttmarkedet uten å stille spørsmål av samvittighetsgrunner.
Et alt som blir selt på kjøtmarknaden, utan å granska noko for samvitet si skuld.
For jorden og alt som fyller den, tilhører Herren.
For jorda høyrer Herren til, og alt som fyller henne.
Hvis en av de vantro innbyr dere og dere vil gå, så spis alt som settes frem for dere, uten å stille spørsmål av samvittighetsgrunner.
Om ein av dei vantruande bed dykk til gjestebod og de vil gå, så et alt som blir sett fram for dykk, utan å stilla spørsmål for samvitet si skuld.
Men hvis noen sier til dere: «Dette er offerkjøtt», så spis det ikke, av hensyn til den som sa det, og av hensyn til samvittigheten.
Men om nokon seier til dykk: «Dette er ofra til gudane», så et det ikkje, av omsyn til han som sa det, og til samvitet.
Jeg mener ikke din egen samvittighet, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Eg meiner ikkje ditt eige samvit, men den andre sitt. For kvifor skal fridomen min dømmast av eit anna samvit?
Hvis jeg tar del med takk, hvorfor skal jeg da bli baktaltet for det jeg takker for?
Om eg med takk har del i maten, kvifor skal eg då verta spotta for det eg takkar for?
Enten dere spiser eller drikker eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære.
Anten de et eller drikk, eller kva de gjer, gjer alt til Guds ære!
Vær uten anstøt for både jøder og grekere og Guds menighet.
Ver ikkje til støyt, korkje for jødar eller grekarar eller for Guds forsamling.
På samme måte prøver jeg å være alle til lags i alt, og søker ikke mitt eget beste, men det som er best for de mange, så de kan bli frelst.
Slik prøver eg òg å vera til lags for alle i alt, og søkjer ikkje mitt eige gagn, men det som gagnar dei mange, så dei kan verta frelste.