FLOGVIT
.bible

1. KorinterneKapittel 14

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Jag etter kjærligheten, og søk ivrig etter de åndelige gavene, men mest etter å tale profetisk.
Jag etter kjærleiken, og søk ivrig etter dei åndelege gåvene, men mest etter å tala profetisk.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham, men i ånden taler han hemmeligheter.
For den som talar i tunger, talar ikkje til menneske, men til Gud. Ingen forstår han, for i Anden talar han løyndommar.
Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som talar profetisk, talar til menneske til oppbygging, formaning og trøyst.
Den som taler i tunger, bygger opp seg selv. Men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
Den som talar i tunger, byggjer opp seg sjølv. Men den som talar profetisk, byggjer opp forsamlinga.
Jeg ønsker at dere alle skal tale i tunger, men enda mer at dere skal tale profetisk. Den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger – med mindre denne også tolker, slik at menigheten blir oppbygget.
Eg ville gjerne at de alle tala i tunger, men heller at de tala profetisk. Den som talar profetisk, er større enn den som talar i tunger – om han ikkje òg tyder det, så forsamlinga kan bli oppbygd.
Brødre og søstre, om jeg nå kommer til dere og taler i tunger, hvilken nytte vil jeg være for dere hvis jeg ikke taler til dere med åpenbaring, kunnskap, profeti eller undervisning?
Søsken, om eg no kjem til dykk og talar i tunger, kva gagn gjer det dykk om eg ikkje talar til dykk med openberring, kunnskap, profeti eller lære?
Selv livløse instrumenter som gir lyd, enten det er fløyte eller harpe – om de ikke gir tydelige toner, hvordan skal man da kjenne igjen det som spilles?
Sjølv livlause instrument som gjev lyd, anten det er fløyte eller harpe – om dei ikkje gjev tydelege tonar, korleis kan ein då kjenna att det som blir spela?
Og om en trompet gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?
Og om ein trompet gjev ein utydleg lyd, kven vil då gjera seg klar til strid?
Slik er det også med dere: Om dere ikke taler tydelige ord med tungen, hvordan skal man da forstå det som blir sagt? Dere vil jo bare tale ut i luften.
Slik er det òg med dykk: Om de ikkje brukar tunga til å tala tydelege ord, korleis skal nokon då forstå det som blir sagt? De talar berre ut i lufta.
Det finnes kanskje så mange slags språk i verden, og ingen av dem er uten mening.
Det finst så mange slags språk i verda, og ingen av dei er utan meining.
Men om jeg ikke forstår betydningen av språket, vil jeg være som en utlending for den som taler, og den som taler vil være som en utlending for meg.
Men om eg ikkje forstår meininga med språket, blir eg ein framand for den som talar, og den som talar, blir ein framand for meg.
Slik er det også med dere: Siden dere ivrer etter åndelige gaver, så søk å bli rike på det som bygger opp menigheten.
Slik er det òg med dykk: Sidan de ivrar etter åndelege gåver, så søk å bli rike på det som byggjer opp forsamlinga.
Derfor bør den som taler i tunger, be om å kunne tolke.
Difor skal den som talar i tunger, be om å kunna tyda det.
For om jeg ber i tunger, ber min ånd, men forstanden min bærer ingen frukt.
For når eg bed i tunger, bed ånda mi, men forstanden min ber inga frukt.
Hva skal jeg da gjøre? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil synge med ånden, men jeg vil også synge med forstanden.
Kva då? Eg vil be med ånda, men eg vil òg be med forstanden. Eg vil syngja med ånda, men eg vil òg syngja med forstanden.
For om du lovpriser i ånden, hvordan skal da den ukyndige kunne si amen til din takksigelse? Han forstår jo ikke hva du sier.
For om du lovprisar med ånda, korleis kan den som sit der som ukunnig, seia «Amen» til takkseiinga di? Han veit jo ikkje kva du seier.
Du holder riktignok en god takksigelse, men den andre blir ikke oppbygget.
Du takkar nok Gud på ein god måte, men den andre blir ikkje oppbygd.
Jeg takker Gud for at jeg taler mer i tunger enn dere alle.
Eg takkar Gud for at eg talar meir i tunger enn alle dykk.
Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med forstanden, så jeg kan undervise andre, enn ti tusen ord i tunger.
Men i forsamlinga vil eg heller tala fem ord med forstanden min, så eg kan læra andre, enn ti tusen ord i tunger.
Brødre og søstre, vær ikke barn i forstand. Vær barn når det gjelder ondskap, men vær voksne i forstand.
Søsken, ver ikkje born i tankegangen. Ver born når det gjeld vondskap, men ver vaksne i tankegangen.
I loven står det skrevet: «Ved folk med fremmede tunger og ved fremmedes lepper vil jeg tale til dette folket, men ikke engang da vil de høre på meg, sier Herren.»
I lova står det skrive: «Med framande tungemål og med framande lepper vil eg tala til dette folket, men ikkje eingong då vil dei høyra på meg, seier Herren.»
Tungene er altså et tegn, ikke for de troende, men for de vantro. Profetien derimot er ikke for de vantro, men for de troende.
Såleis er tungene eit teikn, ikkje for dei truande, men for dei vantruande. Men profetien er ikkje for dei vantruande, men for dei truande.
Om hele menigheten kommer sammen og alle taler i tunger, og det kommer inn ukyndige eller vantro, vil de ikke da si at dere er gale?
Om då heile forsamlinga kjem saman og alle talar i tunger, og det kjem inn ukunnige eller vantruande, vil dei ikkje seia at de er galne?
Men om alle taler profetisk og det kommer inn en vantro eller ukyndig, da blir han avslørt av alle og gransket av alle.
Men om alle talar profetisk og det kjem inn ein vantruande eller ukunnig, då blir han avslørt av alle og dømd av alle.
Det skjulte i hjertet hans blir avslørt, og han vil falle på sitt ansikt og tilbe Gud og bekjenne: «Gud er virkelig blant dere!»
Det løynde i hjartet hans blir openbert, og han vil falla på ansiktet og tilbe Gud og forkynna: «Gud er verkeleg mellom dykk!»
Hva betyr så dette, brødre og søstre? Når dere kommer sammen, har hver og en en salme, en undervisning, en åpenbaring, en tunge eller en tolkning. La alt skje til oppbyggelse.
Kva då, søsken? Når de kjem saman, har kvar og ein ein salme, ei lære, ei openberring, ei tungetale, ei tyding. Lat alt skje til oppbygging.
Om noen taler i tunger, la det være to eller høyst tre, og én om gangen, og én må tolke.
Om nokon talar i tunger, lat det vera to eller høgst tre, og ein om gongen, og éin må tyda.
Men om det ikke er noen tolk til stede, skal han tie i menigheten og tale til seg selv og til Gud.
Men om det ikkje er nokon som kan tyda, skal han teia i forsamlinga og tala til seg sjølv og til Gud.
La to eller tre profeter tale, og la de andre bedømme det.
Lat to eller tre profetar tala, og lat dei andre prøva det som blir sagt.
Men om en annen som sitter der, får en åpenbaring, skal den første tie.
Men om ein annan som sit der, får ei openberring, skal den første teia.
For dere kan alle tale profetisk, én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret.
For de kan alle tala profetisk, ein om gongen, så alle kan læra og alle kan bli oppmuntra.
Profetenes ånder er profetene underlagt.
Og profetåndene underordnar seg profetane.
For Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud – slik det er i alle de helliges menigheter.
For Gud er ikkje uordens Gud, men fredens Gud – slik det er i alle forsamlingane til dei heilage.
Kvinnene skal tie i menighetene. Det er ikke tillatt for dem å tale, men de skal underordne seg, slik loven også sier.
Kvinnene skal teia i forsamlingane. Det er ikkje tillate for dei å tala, men dei skal underordna seg, slik lova òg seier.
Om de vil lære noe, skal de spørre sine egne menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.
Om dei vil læra noko, skal dei spørja sine eigne menn heime. For det er skammeleg for ei kvinne å tala i forsamlinga.
Eller var det fra dere Guds ord gikk ut? Eller var det bare til dere det nådde frem?
Var det frå dykk Guds ord gjekk ut? Eller var det berre til dykk det kom?
Om noen mener å være en profet eller åndelig, må han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
Om nokon meiner at han er ein profet eller åndeleg, skal han erkjenna at det eg skriv til dykk, er Herrens bod.
Men om noen ikke vil vite av dette, blir han selv ikke anerkjent.
Men den som ikkje erkjenner dette, blir sjølv ikkje erkjend.
Derfor, mine brødre og søstre, søk ivrig etter å tale profetisk, og hindre ikke tungetale.
Difor, søsken, søk ivrig å tala profetisk, og hindra ikkje nokon i å tala i tunger.
Men la alt skje sømmelig og med orden.
Men lat alt gå sømeleg og ordentleg føre seg.
←→