2. KongebokKapittel 15

I det tjuesjuande styringsåret til Jeroboam, kongen av Israel, vart Asarja, son til Amasja, konge over Juda.
Han var seksten år gammal då han vart konge, og han styrte i femtito år i Jerusalem. Mor hans heitte Jekolja og var frå Jerusalem.
Han gjorde det som var rett i Herrens auge, akkurat slik far hans Amasja hadde gjort.
Men offerhaugane vart ikkje fjerna. Folket heldt fram med å ofra og brenna røykjelse på haugane.
Herren slo kongen med ein hudsykdom, og han var sjuk til den dagen han døydde. Han budde i eit hus for seg sjølv, og Jotam, son til kongen, styrte hoffet og dømde folket i landet.
Det som elles er å fortelja om Asarja og alt han gjorde, er det ikkje skrive i krønikeboka til Juda-kongane?
Så gjekk Asarja til kvile hos fedrane sine, og dei gravla han hos fedrane hans i Davidsbyen. Og Jotam, son hans, vart konge etter han.
I det trettiåttande styringsåret til Asarja, kongen av Juda, vart Sakarja, son til Jeroboam, konge over Israel i Samaria i seks månader.
Han gjorde det som var vondt i Herrens auge, slik fedrane hans hadde gjort. Han vende seg ikkje bort frå syndene til Jeroboam, son til Nebat, som fekk Israel til å synda.
Sjallum, son til Jabesj, svor seg saman mot han og slo han ned i Jibleam. Han drap han og vart konge i staden hans.
Det som elles er å fortelja om Sakarja, sjå, det er skrive i krønikeboka til Israel-kongane.
Dette var Herrens ord som han tala til Jehu då han sa: «Etterkomarane dine skal sitja på Israels trone i fire ættledd.» Og slik gjekk det.
Sjallum, son til Jabesj, vart konge i det trettiniande styringsåret til Ussia, kongen av Juda. Han styrte éin månad i Samaria.
Då drog Menahem, son til Gadi, opp frå Tirsa og kom til Samaria. Han slo ned Sjallum, son til Jabesj, i Samaria og drap han. Så vart han konge i staden hans.
Det som elles er å fortelja om Sjallum og samansverjinga han stod bak, sjå, det er skrive i krønikeboka til Israel-kongane.
På den tida slo Menahem Tifsah og alle som budde der, og grenseområda hennar, frå Tirsa av, fordi dei ikkje opna portane for han. Han slo dei og reiv opp alle dei gravide kvinnene.
I det trettiniande styringsåret til Asarja, kongen av Juda, vart Menahem, son til Gadi, konge over Israel. Han styrte i ti år i Samaria.
Han gjorde det som var vondt i Herrens auge. Han vende seg ikkje bort frå syndene til Jeroboam, son til Nebat, som fekk Israel til å synda, så lenge han levde.
Pul, kongen av Assyria, kom mot landet. Menahem gav Pul tusen talentar sølv for at han skulle støtta han og tryggja kongemakta hans.
Menahem kravde inn sølvet frå Israel, frå alle dei velståande mennene, femti sjekel sølv frå kvar mann, for å gje det til assyrarkongen. Så snudde assyrarkongen og vart ikkje verande i landet.
Det som elles er å fortelja om Menahem og alt han gjorde, er det ikkje skrive i krønikeboka til Israel-kongane?
Så gjekk Menahem til kvile hos fedrane sine, og Pekahja, son hans, vart konge etter han.
I det femtiande styringsåret til Asarja, kongen av Juda, vart Pekahja, son til Menahem, konge over Israel i Samaria. Han styrte i to år.
Han gjorde det som var vondt i Herrens auge. Han vende seg ikkje bort frå syndene til Jeroboam, son til Nebat, som fekk Israel til å synda.
Pekah, son til Remalja, ein av offiserane hans, svor seg saman mot han og slo han ned i Samaria, i borga til kongehuset, saman med Argob og Arje. Han hadde med seg femti mann frå Gilead. Han drap han og vart konge i staden hans.
Det som elles er å fortelja om Pekahja og alt han gjorde, sjå, det er skrive i krønikeboka til Israel-kongane.
I det femtiandre styringsåret til Asarja, kongen av Juda, vart Pekah, son til Remalja, konge over Israel i Samaria. Han styrte i tjue år.
Han gjorde det som var vondt i Herrens auge. Han vende seg ikkje bort frå syndene til Jeroboam, son til Nebat, som fekk Israel til å synda.
I Pekahs tid, då han var konge over Israel, kom Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og tok Ijjon, Abel-Bet-Maaka, Janoah, Kedesj, Hasor, Gilead og Galilea, heile Naftali-landet, og førte folket bort til Assyria.
Hosea, son til Ela, svor seg saman mot Pekah, son til Remalja. Han slo han ned og drap han, og vart konge i staden hans i det tjuande styringsåret til Jotam, son til Ussia.
Det som elles er å fortelja om Pekah og alt han gjorde, sjå, det er skrive i krønikeboka til Israel-kongane.
I det andre styringsåret til Pekah, son til Remalja, kongen av Israel, vart Jotam, son til Ussia, konge over Juda.
Han var tjuefem år gammal då han vart konge, og han styrte i seksten år i Jerusalem. Mor hans heitte Jerusja og var dotter til Sadok.
Han gjorde det som var rett i Herrens auge, akkurat slik far hans Ussia hadde gjort.
Men offerhaugane vart ikkje fjerna. Folket heldt fram med å ofra og brenna røykjelse på haugane. Det var han som bygde den øvre porten til Herrens hus.
Det som elles er å fortelja om Jotam og det han gjorde, er det ikkje skrive i krønikeboka til Juda-kongane?
I dei dagane tok Herren til å senda Resin, kongen av Aram, og Pekah, son til Remalja, mot Juda.
Så gjekk Jotam til kvile hos fedrane sine og vart gravlagd hos fedrane sine i Davidsbyen, byen til stamfar hans David. Og Akas, son hans, vart konge etter han.