FLOGVIT
.bible

2. KorinterneKapittel 10

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Jeg, Paulus, formaner dere selv ved Kristi mildhet og vennlighet – jeg som er «ydmyk» når jeg er hos dere ansikt til ansikt, men «modig» når jeg er borte fra dere.
Eg, Paulus, formanar dykk ved Kristi mildskap og godleik, eg som er audmjuk når eg er hos dykk ansikt til ansikt, men frimodig mot dykk når eg er borte.
Jeg ber om at jeg slipper å være like dristig når jeg er til stede, med den selvtillit jeg regner med å vise mot dem som mener at vi lever på kjødelig vis.
Eg bed dykk om at eg ikkje skal måtta vera djerv når eg kjem, med den frimodige fastleiken eg reknar med å visa mot somme som meiner at vi lever etter kjøtet.
For selv om vi lever i kjødet, kjemper vi ikke på kjødelig vis.
For sjølv om vi lever i kjøtet, fører vi ikkje krig etter kjøtet.
For våre kampvåpen er ikke kjødelige, men mektige i Gud til å rive ned festningsverk. Vi river ned tankebygninger
For våpna i vår strid er ikkje kjøtlege, men mektige for Gud til å riva ned festningsverk – vi riv ned tankebygningar
og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.
og alt hovmod som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tek kvar tanke til fange under lydnaden mot Kristus.
Vi står klare til å straffe all ulydighet når deres lydighet er blitt fullkommen.
Vi står klare til å straffa all ulydnad når lydnaden dykkar er fullkomen.
Dere ser bare på det ytre! Hvis noen er overbevist om at han tilhører Kristus, så la ham tenke over dette igjen hos seg selv: Slik som han tilhører Kristus, gjør vi det også.
Sjå på det som ligg rett framfor auga! Om nokon er viss på at han høyrer Kristus til, lat han tenkja over dette på nytt: Liksom han høyrer Kristus til, så gjer vi det òg.
For selv om jeg skulle rose meg enda mer av den myndighet Herren har gitt oss til å bygge dere opp og ikke rive dere ned, ville jeg ikke bli til skamme.
For om eg skulle rosa meg endå meir av den fullmakta Herren har gjeve oss til å byggja dykk opp og ikkje riva dykk ned, så vil eg ikkje bli til skamme.
Jeg sier dette for at det ikke skal se ut som om jeg vil skremme dere med brevene mine.
Eg seier dette for at det ikkje skal sjå ut som om eg berre vil skremma dykk med breva mine.
For «brevene hans er tunge og kraftfulle», sier noen, «men når han er til stede i egen person, er han svak, og hans tale er verdiløs».
For dei seier: «Breva hans er vektige og sterke, men når han sjølv er til stades, er han veik, og talen hans er ikkje verd å høyra på.»
Den som sier slikt, må tenke over dette: Slik vi er i ord gjennom brev når vi er borte, slik er vi også i handling når vi er til stede.
Den som seier slikt, må forstå dette: Slik vi er i ord gjennom brev når vi er borte, slik er vi òg i gjerning når vi er til stades.
For vi våger ikke å regne oss blant eller sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv. Men når de måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, mangler de forstand.
Vi vågar ikkje å rekna oss blant eller samanlikna oss med somme som rosar seg sjølve. Når dei måler seg med seg sjølve og samanliknar seg med seg sjølve, manglar dei forstand.
Vi vil ikke rose oss ut over alle grenser, men bare etter det mål Gud har tildelt oss – et område som strekker seg helt til dere.
Men vi vil ikkje rosa oss utover alle grenser, men etter det målet Gud har gjeve oss, eit mål som når heilt til dykk.
For vi strekker oss ikke for langt, som om vi ikke hadde nådd fram til dere – for vi kom virkelig helt fram til dere med Kristi evangelium.
Vi strekkjer oss ikkje for langt, som om vi ikkje hadde nådd fram til dykk. For vi kom verkeleg heilt til dykk med evangeliet om Kristus.
Vi roser oss ikke grenseløst av andres arbeid, men har det håp at etter hvert som troen vokser blant dere, skal vi bli rikelig æret blant dere i samsvar med vårt virkefelt,
Vi rosar oss ikkje utover alle grenser av arbeid andre har gjort. Men vi har von om at når trua dykkar veks, skal vi bli storleg æra blant dykk etter vår målestokk,
slik at vi kan forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere. Vi vil ikke rose oss av arbeid som allerede er gjort i andres område.
så vi kan forkynna evangeliet i områda bortanfor dykk, og ikkje rosa oss av det som alt er gjort på ein annan sitt område.
Men den som roser seg, skal rose seg i Herren.
Den som vil rosa seg, skal rosa seg i Herren.
For det er ikke den som anbefaler seg selv som består prøven, men den som Herren anbefaler.
For det er ikkje den som tilrår seg sjølv som held mål, men den som Herren tilrår.
←→