2. KorinterneKapittel 9

Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det egentlig unødvendig for meg å skrive til dere.
Når det gjeld hjelpa til dei heilage, treng eg eigentleg ikkje skriva til dykk om det.
For jeg kjenner deres iver, som jeg roser dere for overfor makedonerne – at Akaia har vært klar siden i fjor. Og deres begeistring har inspirert de fleste av dem.
For eg kjenner velviljen dykkar, den eg rosar dykk for overfor makedonarane – at Akaia har vore klar alt sidan i fjor – og iveren dykkar har eggja dei fleste.
Men jeg sender brødrene for at vår ros av dere ikke skal vise seg tom i denne saken, og for at dere skal være forberedt, slik jeg sa.
Men eg sender brørne, så ikkje det vi har rosa dykk for, skal visa seg å vera tomt snakk i dette høvet, men at de må vera førebudde, slik eg har sagt.
For hvis noen makedonere kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi – for ikke å si dere – bli til skamme i denne situasjonen.
For om det kjem makedonarar med meg og finn dykk uførebudde, då vil vi – for ikkje å snakka om dykk – bli til skamme med denne tilliten vår.
Derfor fant jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å reise til dere på forhånd og ordne den gaven dere allerede har lovet, slik at den er klar som en gavmild gave og ikke som noe dere gir motvillig.
Difor fann eg det naudsynt å be brørne om å reisa til dykk på førehand og få i stand den gåva de har lova. Då er ho klar som ei velsigning og ikkje som noko framtvunge av griskheit.
Men dette gjelder: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
Men dette: Den som sår sparsomt, skal òg hausta sparsomt, og den som sår rikeleg, skal òg hausta rikeleg.
Hver og en skal gi slik han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
Kvar og ein skal gje det han har bestemt seg for i hjartet sitt, ikkje med ulyst eller av tvang. For Gud elskar ein glad gjevar.
Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i overflod, slik at dere alltid og i alle ting har alt dere trenger, og rikelig kan gjøre alle slags gode gjerninger.
Og Gud har makt til å gje dykk all nåde i overflod, så de alltid og i alt har nok av alt og kan gje rikeleg til all god gjerning.
Som det står skrevet: «Han strødde ut, han ga til de fattige. Hans rettferdighet varer til evig tid.»
Som det står skrive: «Han strødde ut, han gav til dei fattige, rettferda hans varer til evig tid.»
Han som gir såkorn til den som sår og brød til å spise, han skal gi og mangfoldiggjøre deres såkorn og la fruktene av deres rettferdighet vokse.
Han som gjev såkorn til den som sår og brød til føde, han skal syta for og mangfalda såkornet dykkar og la rettferdsfrukta dykkar veksa.
Dere blir gjort rike i alle ting til all gavmildhet, som gjennom oss virker takksigelse til Gud.
De blir rike på alle måtar, så de kan vera gavmilde i alt, og det verkar takksemd til Gud gjennom oss.
For denne tjenesten dere utfører, dekker ikke bare de helliges mangler, men får også mange takksigelser til å strømme over til Gud.
For denne tenesta de gjer, hjelper ikkje berre dei heilage med det dei manglar, men får òg mange til å takka Gud.
Gjennom beviset som denne tjenesten gir, vil de prise Gud for lydigheten i deres bekjennelse til Kristi evangelium og for gavmildheten i deres fellesskap med dem og med alle.
Gjennom den prøvde tenesta dykkar prisar dei Gud for at vedkjenninga dykkar til Kristi evangelium viser seg i lydnad, og for gavmilda dykkar i å dela med dei og med alle.
Og i sin bønn for dere vil de lengte etter dere på grunn av Guds overstrømmende nåde over dere.
Og dei lengtar etter dykk og bed for dykk på grunn av den overstrøymande nåden Gud har gjeve dykk.
Gud være takk for hans usigelige gave!
Gud vere takk for den useielege gåva si!