FLOGVIT
.bible

2. KorinterneKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Som medarbeidere formaner vi dere også: Ta ikke imot Guds nåde forgjeves!
Som medarbeidarar formaner vi dykk òg om ikkje å ta imot Guds nåde til inga nytte.
For han sier: «I den rette tid bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag hjalp jeg deg.» Se, nå er den rette tid! Se, nå er frelsens dag!
For han seier: «I den rette tida bønhøyrde eg deg, og på frelsesdagen hjelpte eg deg.» Sjå, no er den rette tida! Sjå, no er frelsesdagen!
Vi gir ingen anstøt i noe, for at tjenesten ikke skal bli lastet.
Vi gjev ikkje nokon grunn til støyt i noko, så ikkje tenesta vår skal bli vanæra.
Tvert imot viser vi oss i alt som Guds tjenere: med stor utholdenhet, i trengsler, i nød, i trange kår,
Nei, i alt viser vi oss som Guds tenarar: med stort tolmod, i trengsler, i naud, i vanskelege tider,
under slag, i fengsler, i opptøyer, i strev, i våkenetter, i faste,
under slag, i fengsel, i uro, i hardt arbeid, i nattevaking, i faste,
i renhet, i kunnskap, i tålmodighet, i godhet, i Den Hellige Ånd, i oppriktig kjærlighet,
i reinleik, i kunnskap, i langmod, i godleik, i Den Heilage Ande, i ekte kjærleik,
i sannhets ord, i Guds kraft, med rettferdighetens våpen i høyre og venstre hånd,
i sanningsord, i Guds kraft, med rettferds våpen i høgre og venstre hand,
gjennom ære og vanære, gjennom ondt rykte og godt rykte; som bedragere, men sannferdige,
gjennom ære og vanære, gjennom vondord og godord – som forførarar, men sannferdige,
som ukjente, men likevel godt kjent, som døende, men se, vi lever, som tuktede, men ikke drept,
som ukjende, men likevel velkjende, som døyande – og sjå, vi lever! – som tukta, men ikkje drepne,
som sorgfulle, men alltid glade, som fattige, men vi gjør mange rike, som de som ingenting har, men likevel eier alt.
som sorgfulle, men alltid glade, som fattige, men vi gjer mange rike, som dei som ingenting har, men likevel eig alt.
Korintere, vår munn har talt åpent til dere, vårt hjerte er vidåpent.
Korintarar, munnen vår har opna seg for dykk, hjartet vårt er vidopent.
Det er ikke trangt hos oss, men det er trangt i deres eget indre.
Det er ikkje trongt hos oss for dykk, men det er trongt i dykkar eige indre.
Som gjengjeld – jeg taler som til mine barn – åpne også dere deres hjerter vidt!
Gjev oss det same att – eg talar som til born – opna de òg hjarto dykkar vidt!
Dra ikke i ulike åk med vantro! For hva har rettferdighet til felles med lovløshet? Eller hva har lyset for fellesskap med mørket?
Gå ikkje under same åk som dei vantruande! For kva fellesskap har rettferd med lovløyse, eller kva samband har lyset med mørkret?
Hvilken harmoni er det mellom Kristus og Beliar? Eller hva har en troende til felles med en vantro?
Kva samklang er det mellom Kristus og Beliar, eller kva har ein truande sams med ein vantruande?
Hvilken enighet er det mellom Guds tempel og avgudene? For vi er den levende Guds tempel. Som Gud har sagt: «Jeg vil bo hos dem og vandre blant dem. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.»
Kva har Guds tempel sams med avgudane? For vi er den levande Guds tempel. Som Gud har sagt: «Eg vil bu hos dei og ferdast mellom dei. Eg skal vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk.»
Derfor: «Gå ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Så vil jeg ta imot dere,
Difor: «Gå ut frå dei og skil dykk frå dei, seier Herren, og rør ikkje noko ureint! Så vil eg ta imot dykk.»
og jeg skal være en far for dere, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den allmektige.»
«og eg skal vera ein far for dykk, og de skal vera mine søner og døtrer, seier Herren, Den allmektige.»
←→