FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 13

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
I kong Jeroboams attende regjeringsår ble Abia konge over Juda.
I det attande året til kong Jeroboam vart Abia konge over Juda.
Han regjerte tre år i Jerusalem. Hans mor het Mikaja, datter av Uriel fra Gibea. Det var krig mellom Abia og Jeroboam.
Han styrte tre år i Jerusalem. Mor hans heitte Mikaja og var dotter til Uriel frå Gibea. Det var krig mellom Abia og Jeroboam.
Abia stilte opp til kamp med en hær på fire hundre tusen utvalgte krigere, tapre menn. Jeroboam fylket seg mot ham med åtte hundre tusen utvalgte menn, dyktige krigere.
Abia gjekk ut i krigen med ein hær på fire hundre tusen utvalde menn, modige krigarar. Jeroboam stilte opp mot han med åtte hundre tusen utvalde menn, djerve krigarar.
Abia stilte seg på fjellet Semarajim i Efraim-fjellene og ropte: «Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!
Abia stilte seg på Semarajim-fjellet i Efraim-fjella og ropa: «Høyr på meg, Jeroboam og heile Israel!
Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel for alltid, til ham og hans sønner, ved en saltpakt?
Burde de ikkje vita at Herren, Israels Gud, gav David kongedømet over Israel for alltid, til han og sønene hans, med ei saltpakt?
Men Jeroboam, sønn av Nebat, som var tjener hos Salomo, Davids sønn, reiste seg og gjorde opprør mot sin herre.
Men Jeroboam, son til Nebat, tenaren til Salomo, Davids son, reiste seg og gjorde opprør mot herren sin.
Løse menn, ondskapsfulle mennesker, samlet seg rundt ham og satte seg opp mot Rehabeam, Salomos sønn. Rehabeam var ung og veik til sinns og maktet ikke å stå imot dem.
Tomme menn, vonde menneske, samla seg om han og var sterkare enn Rehabeam, son til Salomo. Rehabeam var ung og veik i hjartet og greidde ikkje å stå imot dei.
Og nå tror dere at dere kan stå imot Herrens kongedømme i Davids etterkommeres hånd, fordi dere er en stor folkemengde og har med dere gullkalvene som Jeroboam laget til guder for dere.
Og no tenkjer de å stå imot Herrens kongerike som er i hendene på Davids etterkomarar. De er ein stor flokk, og de har med dykk gullkalvane som Jeroboam laga til gudar for dykk.
Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og skaffet dere prester slik folkene i andre land gjør? Hver den som kommer med en ung okse og sju værer for å la seg innsette, blir prest for det som ikke er guder.
Har de ikkje drive bort Herrens prestar, Arons søner, og levittane, og gjort dykk eigne prestar slik folka i andre land gjer? Kvar den som kjem med ein ung okse og sju vêrar for å fylla handa si, vert prest for det som ikkje er gudar.
Men for oss er Herren vår Gud, og vi har ikke forlatt ham. Prestene som gjør tjeneste for Herren, er Arons sønner, og levittene utfører sitt arbeid.
Men Herren er vår Gud, og me har ikkje forlate han. Prestane som tener Herren, er Arons søner, og levittane utfører arbeidet sitt.
Hver morgen og hver kveld brenner de brennoffer og velluktende røkelse for Herren. De legger skuebrødene på det rene bordet og tenner lampene på gullysestaken hver kveld. For vi holder fast ved det Herren vår Gud har pålagt oss, men dere har forlatt ham.
Kvar morgon og kvar kveld brenner dei brennoffer og velluktande røykjelse for Herren. Dei legg ut skodebrøda på det reine bordet og tenner gullysestaken med lampene kvar kveld. For me held det Herren vår Gud har pålagt oss, men de har forlate han.
Se, Gud selv er med oss i spissen, og hans prester med signaltrompetene står klare til å blåse til kamp mot dere. Israels barn, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes!»
Sjå, med oss i spissen er Gud, og prestane hans har stridstrompetane for å blåsa til kamp mot dykk. Israelittar, kjemp ikkje mot Herren, dykkar fedregud, for de vil ikkje lukkast!»
Men Jeroboam hadde sendt en styrke i bakhold for å komme bak dem. Slik sto hovedstyrken foran Juda, og bakholdet var bak dem.
Men Jeroboam hadde sendt eit bakhald rundt for å koma bak dei. Så var hovudstyrken framfor Juda, og bakhaldet var bak dei.
Da Juda-mennene snudde seg, så de at kampen kom mot dem både forfra og bakfra. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
Då Juda snudde seg, såg dei at striden var både framfor og bak dei. Då ropa dei til Herren, og prestane bles i trompetane.
Juda-mennene satte i et krigsrop, og da de ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
Judamennene sette i kamprop, og då dei ropa, slo Gud Jeroboam og heile Israel framfor Abia og Juda.
Israelittene flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.
Israelittane flykta for Juda, og Gud gav dei i hendene deira.
Abia og hans folk påførte dem et stort nederlag. Fem hundre tusen utvalgte menn fra Israel falt.
Abia og folket hans påførte dei eit stort nederlag. Fem hundre tusen utvalde menn av Israel fall.
Slik ble israelittene ydmyket den gangen, mens Juda-mennene ble styrket fordi de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
Slik vart israelittane audmjuka den gongen, og judafolket vart sterke fordi dei stødde seg på Herren, fedreguden sin.
Abia forfulgte Jeroboam og tok fra ham flere byer: Betel med tilhørende landsbyer, Jesjana med tilhørende landsbyer og Efrajin med tilhørende landsbyer.
Abia forfølgde Jeroboam og tok byar frå han: Betel med landsbyane ikring, Jesjana med landsbyane ikring og Efrajin med landsbyane ikring.
Jeroboam gjenvant aldri sin styrke i Abias levetid. Herren slo ham, og han døde.
Jeroboam fekk ikkje att krafta si i Abias dagar. Herren slo han, og han døydde.
Men Abia styrket sin makt. Han tok seg fjorten koner og fikk tjueto sønner og seksten døtre.
Men Abia vart mektig. Han tok seg fjorten koner og fekk tjueto søner og seksten døtrer.
Resten av fortellingene om Abia, hans ferd og hans ord, er nedskrevet i profeten Iddos utlegning.
Resten av det som er å fortelja om Abia, om ferdene og orda hans, er skrive i profeten Iddos utlegging.
Abia gikk til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Davidsbyen. Hans sønn Asa ble konge etter ham. I hans dager hadde landet fred i ti år.
Abia la seg til kvile hos fedrane sine, og dei gravla han i Davidsbyen. Son hans Asa vart konge etter han. I hans dagar hadde landet fred i ti år.
←→