3. MosebokKapittel 6

«Gjev Aron og sønene hans dette påbodet: Dette er lova om brennofferet: Brennofferet skal liggja på altarbrannen heile natta til morgonen, og elden på altaret skal haldast brennande.
Presten skal ta på seg linkjortelen sin og linbuksene mot kroppen, og han skal ta bort oska som elden har gjort av brennofferet på altaret, og leggja henne attmed altaret.
Så skal han ta av seg kleda sine og ta på seg andre klede, og bera oska ut til ein rein stad utanfor leiren.
Elden på altaret skal haldast brennande og aldri sløkkjast. Kvar morgon skal presten leggja ved på elden, ordna brennofferet oppå og brenna fettet av fredsoffera.
Presten skal ta ein neve av det fine mjølet i grødeofferet med oljen og all røykjelsen som ligg på grødeofferet, og brenna det på altaret som ein hugleg ange, eit minneoffer for Herren.
Det som er att av offeret, skal Aron og sønene hans eta. Det skal etast usyrt på ein heilag stad; i føregarden til møteteltet skal dei eta det.
Det skal ikkje bakast med surdeig. Eg har gjeve dei det som deira del av mine offer. Det er høgheilagt, liksom syndofferet og skuldofferet.
Alle menn mellom Arons søner kan eta det. Det er ei evig ordning gjennom alle ætter, gjeve av Herrens eldoffer. Alt som rører ved det, vert heilagt.»
Herren tala til Moses og sa:
«Dette er det offeret som Aron og sønene hans skal bera fram for Herren den dagen han vert salva: ein tiandedel efa fint mjøl som dagleg grødeoffer, halvparten om morgonen og halvparten om kvelden.
Det skal lagast med olje på ei steikeplate. Du skal bera det fram godt blanda; som grødeoffer brote i stykke skal du ofra det til ein hugleg ange for Herren.
«Tal til Aron og sønene hans og sei: Dette er lova om syndofferet: På den staden der brennofferet vert slakta, skal syndofferet slaktast for Herrens åsyn. Det er høgheilagt.
Presten som ber fram syndofferet, skal eta det. Det skal etast på ein heilag stad, i føregarden til møteteltet.
Alt som rører ved kjøtet av det, vert heilagt. Og om noko av blodet skvett på eit plagg, skal det vaskast på ein heilag stad.
Eit leirkar som kjøtet er koka i, skal slåast sund. Men er det koka i eit koparkar, skal det skurast og skoljast med vatn.
Alle menn mellom prestane kan eta av det. Det er høgheilagt.