FLOGVIT
.bible

4. MosebokKapittel 17

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
«Sei til Elasar, son til Aron, presten, at han skal ta opp glopanene frå brannstaden og kaste glørne langt bort, for dei er heilage.
Si til presten Elasar, sønn av Aron, at han skal ta opp ildbollene fra branntomten og spre glørne langt bort, for de er blitt hellige.
Glopanene til desse syndarane som det kosta livet, skal dei hamre ut til plater som kledning for altaret. For dei bar dei fram for Herren, og dei vart heilage. Dei skal vere eit teikn for Israels born.»
Ildbollene til disse synderne som mistet livet, skal hamres til plater som belegg for alteret. For de bar dem fram for Herrens ansikt, og de ble hellige. De skal være et tegn for Israels barn.
Så tok Elasar, presten, koparglopanene som dei oppbrende hadde bore fram, og han hamra dei ut til kledning for altaret.
Presten Elasar tok kopperbolene som de som var brent opp, hadde båret fram, og de ble hamret ut til belegg for alteret.
Dette skulle vere ei påminning for Israels born, så ingen framand som ikkje er av Arons ætt, skulle kome nær for å brenne røykjelse for Herrens andlet, og ikkje lide same lagnad som Korah og flokken hans, slik Herren hadde sagt til han gjennom Moses.
Dette skulle være et minne for Israels barn, for at ingen fremmed som ikke er av Arons ætt, skulle tre fram og brenne røkelse for Herrens ansikt, og ikke bli som Korah og hans flokk, slik Herren hadde talt til ham ved Moses' hånd.
Dagen etter murra heile Israels barns forsamling mot Moses og Aron og sa: «De har drepe Herrens folk!»
Dagen etter klaget hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: «Dere har drept Herrens folk!»
Då forsamlinga samla seg mot Moses og Aron, vende dei seg mot møteteltet, og sjå, skya dekte det, og Herrens herlegdom synte seg.
Da menigheten samlet seg mot Moses og Aron, vendte de seg mot møteteltet, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
«Gå bort frå denne forsamlinga, så eg kan gjere ende på dei i eit augneblink!» Då kasta dei seg ned med andletet mot jorda.
«Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i et øyeblikk!» Da falt de ned på sitt ansikt.
Moses sa til Aron: «Ta glopanna og legg eld frå altaret i henne, legg på røykjelse og skund deg til forsamlinga og gjer soning for dei! For vreiden har gått ut frå Herren, plaga har alt teke til.»
Moses sa til Aron: «Ta ildbollen, legg ild fra alteret på den og legg røkelse på. Skynd deg så til menigheten og gjør soning for dem! For vreden er gått ut fra Herren, plagen har begynt.»
Aron tok glopanna, slik Moses hadde sagt, og sprang midt inn i forsamlinga. Og sjå, plaga hadde alt teke til mellom folket. Han la på røykjelse og gjorde soning for folket.
Aron tok bollen, slik Moses hadde sagt, og løp inn midt i forsamlingen. Og se, plagen hadde allerede begynt blant folket. Han la på røkelsen og gjorde soning for folket.
Han stod mellom dei døde og dei levande, og plaga stogga.
Han stilte seg mellom de døde og de levende, og plagen stanset.
Dei som døydde av plaga, var fjorten tusen og sju hundre, forutan dei som døydde på grunn av Korah.
De som døde av plagen, var fjorten tusen og sju hundre, foruten dem som døde på grunn av Korah.
«Tal til Israels born og ta imot ein stav frå kvar av dei, éin stav for kvart fedrehus, frå alle leiarane deira, tolv stavar. Skriv namnet til kvar mann på staven hans.
«Tal til Israels barn og ta imot fra dem én stav for hvert fedrehus, én stav fra hver av deres høvdinger for deres fedrehus, tolv staver i alt. Skriv hver manns navn på hans stav.
Arons namn skal du skrive på Levi-staven, for det skal vere éin stav for kvart overhovud for fedrehusa deira.
Og Arons navn skal du skrive på Levis stav, for det skal være én stav for hvert overhode for et fedrehus.
Du skal leggje dei i møteteltet framfor vitnemålet, der eg møter dykk.
Du skal legge dem i møteteltet, foran vitnesbyrdet, der jeg møter dere.
Staven til den mannen eg vel ut, skal bløme. Slik vil eg få slutt på murringa frå Israels born mot meg, den murringa dei rettar mot dykk.»
Den mannens stav som jeg velger, skal blomstre. Slik vil jeg bringe til taushet Israels barns klager som de retter mot dere.»
Moses tala til Israels born, og alle leiarane deira gav han ein stav kvar, ein stav for kvar leiar etter fedrehusa deira, tolv stavar. Arons stav var mellom stavane deira.
Moses talte til Israels barn, og alle høvdingene gav ham hver sin stav, én stav fra hver høvding for hvert fedrehus, tolv staver i alt. Arons stav var blant stavene deres.
Moses la stavane ned for Herrens andlet i vitnemålets telt.
Moses la stavene ned for Herrens ansikt i vitnesbyrdets telt.
Dagen etter gjekk Moses inn i vitnemålets telt, og sjå, Arons stav for Levis hus hadde blømt. Han hadde skote knoppar, stod i blom og bar modne mandlar.
Dagen etter gikk Moses inn i vitnesbyrdets telt, og se, Arons stav, den for Levis hus, hadde sprunget ut, satt blomster og båret modne mandler.
Moses bar alle stavane ut frå Herrens andlet til alle Israels born. Dei såg på dei, og kvar mann tok sin stav.
Moses bar alle stavene ut fra Herrens ansikt til alle Israels barn. De så på dem, og hver mann tok sin stav.
Herren sa til Moses: «Ber Arons stav attende og legg han framfor vitnemålet. Han skal takast vare på som eit teikn for dei opprørske, så det kan bli slutt på murringa deira mot meg, og dei ikkje skal døy.»
Herren sa til Moses: «Legg Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet. Den skal oppbevares som et tegn for de opprørske, så du kan gjøre ende på deres klager mot meg, og de ikke skal dø.»
Israels born sa til Moses: «Sjå, vi omkjem! Vi går til grunne! Vi går alle til grunne!
Israels barn sa til Moses: «Se, vi omkommer! Vi går til grunne, vi går alle til grunne!
Kvar den som kjem nær, som kjem nær Herrens bustad, må døy. Skal vi alle omkome?»
Hver den som kommer nær Herrens bolig, må dø. Skal vi alle omkomme?»
←→